Tõlkepakkumine Imagolinele Equal mudel

Om Equal Modellen Equal Modellen er en systematisk tilnærming som inkluderer et livkvalitetsperspektiv når en velferds- eller sosialtjeneste leveres. Mange opplever denne tilnærmingen som en "helt ny måte å tenke på" når man utvikler og gjennomfører individuelt tilpassede tjenester. Metoden bygger på erfaringer fra prosjektet; «Nytt fokus-Ny jobb» (Adaptor 2006-2009). I dette prosjektet ble det dokumentert at den tradisjonelle måten å arbeide på hadde noen begrensninger:  Det var begrensede verktøy for å måle det personlige utbyttet av tjenestene, da det stort sett ble benyttet standardiserte måleindikatorer, hovedsakelig utviklet for kvantitativ måling.  Det fantes ingen effektive verktøy eller metodikk for å måle i hvilken grad tjenesten hadde en innvirkning på tjenestemottagernes livskvalitet på et "dypere" plan.  Ulike fagpersoner (profesjoner) arbeidet med sine egne planer, uten at disse var samkjørt i en felles overordnet plan.  For mange tjenestemottagere bidro ikke de eksisterende tilnærmingene til å skape tilstrekkelig eierforhold, motivasjon og engasjement til egen prosess - samtidig som man visste at resultatet av tjenestene i stor grad blir påvirket av nettopp disse faktorene.  Ofte var det bestillingen fra de som finansierte tjenesten som var hovedfokus, selv når tjenestemottageren ikke delte samme syn. Livskvalitet var mer eller mindre noe som hørte fritiden til, mens tiltaket skulle fokusere på f.eks. jobb, uten at noen koblet at disse to faktorene henger tett sammen. Equal Modellen er ikke utviklet for en bestemt tjeneste. Den kan benyttes for et bredt spekter av velferds- og sosiale tjenester. Grunnen til at den også fungerer for et bredt spekter av tjenester, er den bygger på domener for livskvalitet som ansees som viktige for alle mennesker, uansett alder, funksjonshemming, etnisitet, sosial status og så videre. Ut fra disse domenene definerer tjenestemottageren selv individuelle indikatorer på områder hvor personen ønsker å styrke sin opplevde livskvalitet. Disse fremstår ofte som delmål i en individuell handlingsplan. I utviklingen av modellen ble det brukt et sett av livskvalitetsdomener som ble identifisert ved å analysere og sammenfatte de mest brukte domenene i ulike anerkjente konsepter for livskvalitet (Schalock & Verdugo, 2002). Vi ser ofte at fagmiljøer primært verdsetter og høster anerkjennelse for forhold som faller innunder deres egen profesjon, og av den grunn har det vist seg utfordrende for enkelte fagmiljøer å gå om bord i denne nye måten å tenke på. Det er ikke alltid lett for en fysioterapeut å akseptere at det er helheten som teller, og at ens bidrag som fysioterapeut kun er en brikke av et større bilde. Og av den grunn må inngå dom et av flere virkemidler i en overordnet plan. For en ansatt i en bedrift som arbeider med yrkesretter attføring kan det være utfordrende å godta arbeid i seg selv ikke er et mål, men først og fremst en viktig kilde til god livskvalitet for den aller største andelen av befolkningen. Med andre ord ikke et mål sett fra individets perspektiv, men et virkemiddel for å kunne ha et godt liv. Trolig går også de fleste av veilederne på jobb for å oppnå noe mer enn «bare det å gå på jobb» - i så fall er jobben et virkemiddel for å oppnå noe «mer», noe som er viktig nok til at de møter opp på jobb selv når det stormer som verst. At et bærekraftig samfunn er avhengig av at flest mulig av befolkningen er arbeid, er unektelig et lykketreff. Vi må bare lære oss å se og utnytte denne sammenhengen når vi skal bistå mennesker som opplever det vanskelig å komme ut i arbeidslivet. Livskvalitetskonsepter Livskvalitet er et komplekst, flerdimensjonalt konsept. Begrepets opprinnelse er fra begynnelsen av vestlig filosofi, først omtalt av Aristoteles ca 372 f.kr., og er fortsatt et anerkjent og populært begrep i moderne helse- og samfunnsvitenskapelig litteratur. Det finnes mange definisjoner av livskvalitet i den akademiske litteraturen. Imidlertid er det hovedsakelig to perspektiver for livskvalitet som fremheves: 1. Livskvalitet beskriver miljøet der folk bor. Livskvalitet er indikert gjennom statistikk som f.eks. gjennomsnittlig inntekt, luftkvalitet, og kriminalitet. Denne forståelsen av livskvalitet er nært knyttet til begrepet; levestandard, og er basert på et sett av sosiale indikatorer definert av andre. 2. Livskvalitet beskriver menneskers opplevelse av hvor og hvordan de lever. Livskvalitet er indikert gjennom uttalelser og statistikk som fanger opp oppfatninger som for eksempel: Hvordan vil du vurdere din personlige helse? Hvor trygg føler du deg når du går i nabolaget ditt? Føler du at du har nok ressurser til å dekke grunnleggende behov? Stoler du på dine naboer? Har du nok venner? Opplever du nok privatliv? Disse er alle personlige indikatorer som er basert på individuelle og personlige oppfatninger av trivsel og velvære. Det finnes flere konsepter for livskvalitet som bygger på domener og indikatorer. Hva er det så som gjør at Equal Modellen skiller seg fra de fleste av disse konseptene? Slaid nr 1 PP esitlusest Den mest fremtredende forskjellen er at Equal Modellen ikke har fastsatte indikatorer, men tjenestemottageren definerer selv sine individuelle indikatorer for livskvalitet. På denne måten forsikrer vi oss om at vi tar i betraktning hva den enkelt opplever som viktig for seg selv - det som virkelig betyr noe for personen. Erfaringer fra praksis forteller oss, av åpenbare grunner, at vi gjennom dette ser større grad av motivasjon, eierskap og engasjement hos tjenestemottagerne. Om vi for eksempel ser på det å komme ut i arbeid som et eksempel, ser vi at svært mange fagpersoner fokuserer på hvordan personen skal få en jobb, mens andre starter opp med en intensjon om å først se individet gjennom å kartlegge hva som er personens interesser. Når man arbeider etter Equal Modellen har man en litt annen tilnærming. En helt sentral faktor er at man så tidlig som mulig fanger opp hva personen opplever som viktig for seg selv akkurat nå. Prinsipielt sier vi at det er først når veilederen forstår hva som er viktig for tjenestemottageren, at veilederen er i posisjon til å fylle en veileders rolle. Neste fase innebærer å synliggjøre relevansen mellom det som tjenestemottageren opplever som viktig for seg selv, og det som er formålet med tjenesten. I dette eksemplet vil det si at man må fokusere på å se sammenhengen mellom det å få en jobb, og det som personen definerer som viktig for seg selv. Når både veileder og tjenestemottager ser denne sammenhengen går man i gang med «hva» og «hvordan» spørsmålene. En slik tilnærming har også vist seg å bidra til å skape en god relasjon mellom tjenestemottageren og veilederen. Slaid nr 2 PP esitlusest For andre målgrupper og tjenester gjelder se samme prinsippene. Skal man levere tjenester til hjemløse, så starter man med en prosess som skal bidra til at veilederen forstår hva som er viktig for nettopp denne personen (opp mot de åtte livskvalitetsdomenene). Deretter søker man å finne frem til hvordan denne tjenesten kan bidra til å styrke de områdene personen har definert som viktige for seg selv. Den systematiske tilnærmingen i Equal Modellen sikrer også at hensikten med tjenestene blir ivaretatt. Prosessen knytter sammen og synligjør sammenhengen mellom intensjonen til oppdragsgiver/den som betaler for tjenesten, med det som tiltaksdeltageren opplever som viktig for seg selv. Metoden vil også på et tidlig stadium avdekke misforhold mellom innholdet i tjenesten og tjenestemottagerens behov. I disse tilfellene vil ofte tverrfaglig samarbeid være påkrevet eller man må søke å finne andre mer hensiktsmessige tiltak. Rammeverk Metoden tar utgangspunkt i menneskers subjektive opplevelse av hvor og hvordan de lever, det vil si sistnevnte av de to perspektivene som er nevnt ovenfor. Equal modellen bygger på et teoretisk rammeverk for å måle livskvalitet. Dette rammeverket består av tre hovedfaktorer som omfattes av åtte domener1. Disse åtte domener indikerer til sammen en persons livskvalitet. Tilnærmingen fokuserer på å måle trivsel og velvære, snarere enn levestandard. Slaid nr 3 1. Personlige utvikling: handler om ting som personer er interessert i å lære om, ting de liker å gjøre og som er viktig for dem. 2. Selvbestemmelse: handler om de valg og avgjørelser personer tar på områder som har betydning for deres liv. 3. Mellommenneskelige relasjoner: handler om støtte og hjelp personer får fra andre, relasjoner til familie og venner, og aktiviteter som individer gjør med mennesker i sitt liv. 4. Sosial inkludering: handler om aktiviteter og ting personer gjør og har lyst til å gjøre i samfunnet, menneskene de gjør ting sammen med og steder de besøker i samfunnet. 5. Rettigheter: handler om retten til privatliv, hvordan individer blir behandlet av andre mennesker og hvor mye enkeltpersoner blir lyttet til. Dette omfatter både juridiske- og menneskerettigheter. 6. Følelsesmessig tilfredshet: handler om lykke og trygghet, enkeltindividers følelser om livet. 7. Fysisk tilfredshet: handler om å ha energi, å kunne få medisinsk hjelp, ha en helse og en livsstil du er komfortabel med. 8. Materiell tilfredshet: handler om personlige eiendeler som er viktige for enkeltpersoner, og hvor mye penger folk kan bruke for ting de ønsker eller trenger. 1 Disse åtte domenene ble identifisert ved å analysere og sammenfatte de mest brukte domener i de mest anerkjente livskvalitetskonseptene. (Schalock & Verdugo, 2002) Slaid nr 4 Livskvalitetsprofil Gjennom å svare på ulike kartleggingsspørsmål som er knyttet opp mot de ulike livskvalitetsdomenene, får vi fram en visuell profil av en persons opplevde livskvalitet. Denne profilen er basert på ulike indikatorer for livskvalitetsdomene hvor personen gir uttrykk for sin opplevde tilfredshet i forbindelse med disse indikatorene. I tillegg til livskvalitetsprofilen er det mulig å få frem en totalskår for livskvalitet (QOLS) i forbindelse med målene i den individuelle handlingsplanen. Dette har vist seg å være et nyttig verktøy for å kunne synliggjøre utviklingen selv når endringene ikke er markante, eller når overordnede mål ikke nås. Skåringen bygger på at personen angir viktighet og status på hvert enkelt delmål på en skala fra 1—5. Dette gjentas når planen evalueres, og man vil se av skåringen hvorvidt det har vært en positiv utvikling siden sist. Dette verktøyet forutsetter at delmålene er definer etter de prinsippene som det fremgår av; Prosess for definering av mål for utvikling av individuell handlingsplan. Det vil si at delmålene (livskvalitetsmålene) tydelig kan knyttes opp mot et eller flere livskvalitetsdomener. slaid nr 5 PP esitlusest Min Plan Min Plan er en overordnet plan som bidrar til at alle involverte får en felles forståelse for helheten og forståelse av hva som personen opplever som viktig for seg selv. Dette vil bidra til å øke effekten av en tverrfaglig arbeidsform, samt bidra til stor grad av brukermedvirkning i tjenesteleveransen. For hvert av Livskvalitetsmålene (delmål), er det gjennom målavklaringsprosessen identifisert mulige virkemidler for å nå målene. Det er derfor nødvendig å utarbeide planer for hver av disse virkemidlene/aktivitetene. Det er stor sannsynlighet for at det vil være nødvendig å involvere ulike personer og profesjoner for å bistå personen i å gjennomføre sin overordnede plan. Det er viktig å være oppmerksom på at det kan ligge en utfordring i det faktum at fagpersoner kanskje må erkjenne at det kan finnes adekvate virkemidler også utenfor deres egen tjenesteportefølje. Prosess for definering av mål for utvikling av Min Plan (individuell handlingsplan) Slaid nr 6 PP esitlusest Equal Modellen og ivaretagelse av rettigheter. Det endrede synet samfunnet har på personer med nedsatt funksjonsevne er blant annet reflektert i «FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, 2006». Men det ikke spesifisert hvordan man skal operasjonalisere og måle de 34 artiklene som utgjør denne konvensjonen, og hvordan vi kan benytte denne informasjonen for å ytterligere styrke menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det er utført en analyse av forholdet mellom de åtte livskvalitetsdomenene, eller såkalte kjerneområder for livskvalitet, og de ulike artiklene i konvensjonen. Resultatene bekreftet det er en nær sammenheng mellom disse åtte domene og artiklene i konvensjonen. Videre kan man gjennom indikatorer for livskvalitetsdomenene, få et helhetlig bilde av en persons status i forhold til konvensjonen Eksempel fra praksis Case; Slaid nr 7 PP-st Målavklaring, “spør—lytt—forstå” fasen Slaid nr 8 osake sellest Slik beskriver Cato sin drøm for fremtiden Cato beskriver seg selv om tre år. Cato har sammen med veileder reflektert seg frem til en beskrivelse av seg selv etter at han har nådd livskvalitetsmålene i handlingsplanen sin Overordnet handlingsplan Sammenhengen mellom Cato’ livskvalitetsmål og jobb/utdanning Slaid nr 9 Sammenhengen mellom Cato’ plan og de ulike domenene for livskvalitet jobb/utdanning Resultat for en hvor det ble hevdet at man hadde forsøkt “alt” Øvrige erfaringer og tilbakemeldinger Equal Modellen er prøvd ut i flere typer velferds– og sosiale tjenester, hos ulike tjenesteleverandører i flere land. Blant annet ble metoden brukt i det to-årige Leonardo da Vinci prosjektet DeSqual (Development of curriculum for sustainable quality in social services) Fra organisasjoner som har testet ut denne modellen, er blant annet disse fordelene rapportert inn:  Økt motivasjon, involvering og engasjement hos tjenestemottageren  Større grad av eierskap til egen prosess hos tjenestemottageren  Bedre kontinuitet i tjenesteleveransen - mer oppnås på kortere tid  Høyere måloppnåelse for tjenestene  Økt livskvalitet for tjenestemottagerne  Et verktøy for å forbedre og måle livskvalitet på individuell basis  Et verktøy for å identifisere hvordan en tjeneste har påvirket livskvaliteten for den enkelte tjenestemottager  Fagpersonene får tilgang til et verktøy for å bistå tjenestemottagerne i å definere mål i egen handlingsplan - noe som i mange tilfeller er uttrykt som en utfordrende oppgave.  Økt motivasjon hos fagpersonene  Maarika Aro Saatja: Maarika Aro Saatmisaeg: 25. jaanuar 2017. a. 10:07 Adressaat: 'Rauno Võrno' Teema: Tõlkepakkumust dokumendile- Astangu Manused: Om Equal Modellen_ tõlkimisse.docx; Esitlus tõlkimisele abiks.pptx Tere Rauno, Sooviksime antud Word dokumendile kirjalikku tõlget norra-eesti. Palun tehke meile hinnapakkumine ja mis oleks valmiva töö reaalne tähtaeg? Kuna võtame ka teiselt partnerilt pakkumise, siis tööd saaksite alustada alles peale meiepoolset kinnituse saamist. Wordi faili sees on palju pilte, mõnedele olen lisanud juurde eestikeelse pildi Power Ponint esitlusse , mis meil varasemalt juba tõlgitud inglise keelest eesti keelde. Ehk need oleks siis abiks ka tõlkimisel. Palume kontrollida, kas norrakeelne tekst vastab sellele, mis juba tõlgitud. Kui ei vasta, siis teha pildile uus tõlge. Ja pildile, millele ma ei ole PP lisanud eestikeelset pilti, palume sealt seest sõnad ära tõlkida, et pilt ja selle sisu oleks arusaadav. Lisasin PP esitluse, kuhu siis juba tõlgitud pildid panin ja nummerdasin. Vastavad märked nummerdusest on tehtud ka Wordi failis sees kollaselt. Heade soovidega, Maarika Aro Sotsiaalteenuste kvaliteedi keskus Arendusspetsialist Astangu Kutserehabilitatsiooni Keskus tel +372 687 7223 mob +372 521 3563 [email protected] Astangu 27 Tallinn 13519 www.astangu.ee Liitu Astangu uudiskirjaga 1