Kiri

Liana Petrova Saatja: Anne Haller - SOM <[email protected]> Saatmisaeg: teisipäev, 20. jaanuar 2026 10:26 Adressaat: Espinoza Maria Brit Koopia: Liana Petrova Teema: RE: Question from Estonia about the Child Violence Investigation Act (BFD) Tähelepanu! Tegemist on väljastpoolt asutust saabunud kirjaga. Tundmatu saatja korral palume linke ja faile mitte avada. Dear Maria, Thank you so much for your swi and kind reply and the materials. My colleague Liana from the Social Insurance Board, who’s leading the working group on the issue, is currently on a sick leave but she’ll look into the sent materials once back and will get back to you with inquiries, should we have any. We would be happy to report back on our progress, once we’ve agreed on key issues in the working group. Best regards, Anne Anne Haller nõunik | Laste ja perede osakond 53 74 94 34 | [email protected] Sotsiaalministeerium Suur-Ameerika 1 | 10122 Tallinn 626 9301 | http://www.sm.ee From: Espinoza Maria Brit <[email protected]> Sent: Tuesday, January 20, 2026 10:14 AM To: Anne Haller - SOM <[email protected]> Cc: Solvor Bäcklund <[email protected]>; Liana Petrova <[email protected]> Subject: SV: Question from Estonia about the Child Violence Investigation Act (BFD) Tähelepanu! Tegemist on välisvõrgust saabunud kirjaga. Tundmatu saatja korral palume linke ja faile mitte avada. Dear Anne, Please excuse my late reply, and thank you so much for your kind reminder. The Child Violence Inves ga on Act has been passed to the Norwegian Parliament (Stor nget), and is due to be debated and adopted this spring. The date for the debate is set to be March 3rd, but please be aware that there might be changes. This link will further you to the specific case: Finn saken - stor nget.no I have also a ached the proposal itself to the act. Please feel free to come back to us any me if you have any enquiries regarding the transla on or the process. We are most interested in hearing about your work on this important topic in Estonia as well. Best regards Maria 1  Norwegian Ministry of Children and Families Maria B. Espinoza Special Advicer International Affairs Department of Family, Youth and family Affairs Mobile: +47 915 59 673 Telephone: +47 22 24 24 15 government.no| Facebook | Twitter | Instagram Fra: Anne Haller - SOM <[email protected]> Sendt: 20. januar 2026 07:52 Til: Espinoza Maria Brit <[email protected]> Kopi: Solvor Bäcklund <[email protected]>; Liana Petrova <[email protected]> Emne: RE: Question from Estonia about the Child Violence Investigation Act (BFD) You don't often get email from [email protected]. Learn why this is important Dear Maria-Brit, I hope this e-mail finds you well. Have you had a chance to look at my request below? We’d be very grateful if you could share Norwegian experience on the ma er with us. Best regards, Anne Anne Haller nõunik | Laste ja perede osakond 53 74 94 34 | [email protected] Sotsiaalministeerium Suur-Ameerika 1 | 10122 Tallinn 626 9301 | http://www.sm.ee From: Anne Haller - SOM Sent: Monday, November 24, 2025 3:32 PM To: Espinoza Maria Brit <[email protected]> Cc: 'Solvor Bäcklund' <[email protected]>; Liana Petrova <[email protected]> Subject: RE: Question from Estonia about the Child Violence Investigation Act (BFD) Dear Marie Brit, 2 I’m wri ng to you regarding the Child Violence Inves ga on Act (BFD) from the Ministry of Social Affairs of Estonia on the recommenda on of Solvor Bäcklund. Solvor referred to the act at the last week’s mee ng of the CoE Steering Commi e on the Rights of the Child (the CDENF) where I’m represen ng Estonia. We’re very interested to hear more about this law as we are currently working on se ng up a mechanism for inves ga ng organisa on’s work in cases where children have been subjected to murder, violence, abuse, or severe neglect. Would it please be possible for you to share the link to/text of the law and related relevant material (explanatory note etc) with me and my colleague Liana (cc) from the Social Insurance Board who’s leading the working group on this issue? We don’t speak Norwegian, unfortunately, but we could use the AI to translate the material, if that’s all right by you. I’d be happy to answer any ques ons you may have and share thoughts on our developments on this issue. Best regards, Anne Anne Haller nõunik [email protected] Sotsiaalministeerium Suur-Ameerika 1 10122 Tallinn www.sm.ee From: Solvor Bäcklund <[email protected]> Sent: Thursday, November 20, 2025 6:28 PM To: Anne Haller - SOM <[email protected]> Cc: Espinoza Maria Brit <[email protected]> Subject: The Child Violence Investigation Act (BFD) Tähelepanu! Tegemist on välisvõrgust saabunud kirjaga. Tundmatu saatja korral palume linke ja faile mitte avada. Contact person. Espinoza Maria Brit [email protected] The Ministry of Children and Family affairs wants to share two news from Norway, one is about a new Act and another one is about a proposal on how to safeguard the children in the digital environment. The Child Violence Inves ga on Act (BFD)  In May 2025 the Norwegian Government proposed in a bill to the Parliament a new Act on inves ga ons of public agencies' work in cases of murder, violence, abuse, and neglect against children It is called “The Child Violence Inves ga on Act).  The law regulates the framework for a new inves ga on scheme established on January 2025, within the Norwegian Board of Health Supervision (Helse lsynet). The Board of Health Supervision will now have the possibility to inves gate public agencies' work in cases where children have been subjected to murder, violence, abuse, or severe neglect.  The purpose of the law is to help iden fy system failures and learning and improvement points in public agencies' work to prevent murder, violence, abuse, and neglect against children.  Based on inves ga ons of public agencies' work in individual cases, the Board of Health Supervision will prepare anonymized reports with recommenda ons on measures that can make public agencies be er able to prevent murder, violence, abuse, and neglect against children.  To best inform a case, the Board of Health Supervision must be given access to informa on from public agencies without regard to confiden ality. 3   The law proposal states that the Board of Health Supervision cannot be instructed on professional ma ers in its work under the law. Med vennlig hilsen Solvor Bäcklund Seniorrådgiver i avdeling oppvekst og familievern i Kunnskapsdivisjonen Fast representant for Norge i Europarådets styringskomité for barns re gheter www.bufdir.no mobil: +47 95706848 Arbeid med foreldrestø e i kommunen 4 Prop. 141 L (2024 – 2025) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven)  Prop. 141 L (2024 – 2025) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven)  Innhold 1 Proposisjonens 7.1.2 Høringsinstansenes syn ................ 25 hovedinnhold ............................... 5 7.1.3 Departementets vurdering ........... 25 7.2 Saklig virkeområde ........................ 26 2 Bakgrunnen for lovforslaget .... 7 7.2.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 26 2.1 Omfang og konsekvenser av vold, 7.2.2 Høringsinstansenes syn ................ 26 overgrep og omsorgssvikt ............. 7 7.2.3 Departementets vurdering ........... 26 2.2 NOU 2017: 12 Svikt og svik ........... 8 7.3 Geografisk virkeområde ............... 27 7.3.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 27 3 Andre undersøkelsesordninger 7.3.2 Høringsinstansenes syn ................ 28 og tilsynsmyndigheter ................ 10 7.3.3 Departementets vurdering ........... 28 3.1 Undersøkelsesordninger ............... 10 7.4 Hvilke saker Statens helsetilsyn 3.1.1 Innledning ....................................... 10 kan undersøke ............................... 28 3.1.2 Statens undersøkelseskommisjon 7.4.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 28 for helse- og omsorgstjenesten ..... 10 7.4.2 Høringsinstansenes syn ................ 29 3.1.3 Partnerdrapskommisjonen ............ 10 7.4.3 Departementets vurdering ........... 30 3.1.4 Erfaringer fra Sverige .................... 11 7.5 Gjennomføring av 3.2 Relevante tilsynsmyndigheter ...... 12 undersøkelsene .............................. 33 3.2.1 Innledning ....................................... 12 7.5.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 33 3.2.2 Statens helsetilsyn .......................... 12 7.5.2 Høringsinstansenes syn ................ 33 3.2.3 Statsforvalteren ............................... 13 7.5.3 Departementets vurdering ........... 33 3.2.4 Tilsynsansvar på barnehage- 7.6 Formidling og rapportering .......... 35 og opplæringsfeltet ........................ 13 7.6.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 35 7.6.2 Høringsinstansenes syn ................ 35 4 Om undersøkelsesordningen ... 14 7.6.3 Departementets vurdering ........... 36 4.1 Behovet for en undersøkelses- 7.7 Politiets melde- og utleverings- ordning ............................................ 14 plikt ................................................. 37 4.2 Plassering og organisering ........... 15 7.7.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 37 7.7.2 Høringsinstansenes syn ................ 38 5 Høring og konsultasjon med 7.7.3 Departementets vurdering ........... 40 Sametinget .................................... 16 7.8 Statsforvalters melde- og 5.1 Høringen ......................................... 16 utleveringsplikt .............................. 41 5.2 Konsultasjon med Sametinget ...... 19 7.8.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 41 7.8.2 Høringsinstansenes syn ................ 42 6 Grunnloven og internasjonale 7.8.3 Departementets vurdering ........... 42 forpliktelser .................................. 20 7.9 Underretning og mulighet til 6.1 Innledning ....................................... 20 å uttale seg ...................................... 43 6.2 Barns rett til beskyttelse mot vold, 7.9.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 43 overgrep og omsorgssvikt ............. 20 7.9.2 Høringsinstansenes syn ................ 43 6.3 Barns rett til medvirkning ............. 20 7.9.3 Departementets vurdering ........... 43 6.4 Samiske rettigheter ........................ 21 7.10 Tiltak for å fremskaffe 6.5 Forbud mot tilbakevirkende opplysninger ................................... 44 kraft .................................................. 22 7.10.1 Gjeldende rett ................................ 44 6.6 Retten til privatliv .......................... 22 7.10.2 Forslaget i høringsnotatet ............. 46 6.7 Uskyldspresumsjonen .................. 23 7.10.3 Høringsinstansenes syn ................ 46 7.10.4 Departementets vurdering ........... 47 7 Forslag til lov om 7.11 Adgang til å avgi forklaring .......... 49 undersøkelser av offentlige 7.11.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 49 virksomheters arbeid i saker 7.11.2 Høringsinstansenes syn ................ 49 om drap, vold, overgrep 7.11.3 Departementets vurdering ........... 50 og omsorgssvikt mot barn ........ 25 7.12 Barns rett til å uttale seg ............... 53 7.1 Lovens formål ................................. 25 7.12.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 53 7.1.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 25 7.12.2 Høringsinstansenes syn ................ 53 7.12.3 Departementets vurdering ............ 54 7.17 Informasjon til relevant offentlig 7.13 Undersøkelsesordningens myndighet ...................................... 64 taushetsplikt ................................... 56 7.17.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 64 7.13.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 56 7.17.2 Høringsinstansenes syn ................ 64 7.13.2 Høringsinstansenes syn ................ 56 7.17.3 Departementets vurdering ........... 65 7.13.3 Departementets vurdering ............ 57 7.18 Unntak fra innsyn i dokumenter 7.14 Behandling av person- fra politiet ........................................ 66 opplysninger ................................... 58 7.18.1 Gjeldende rett ................................ 66 7.14.1 Gjeldende rett ................................. 58 7.18.2 Forslaget i høringsnotatet ............. 67 7.14.2 Forslaget i høringsnotatet ............. 60 7.18.3 Høringsinstansenes syn ................ 67 7.14.3 Høringsinstansenes syn ................ 60 7.18.4 Departementets vurdering ........... 67 7.14.4 Departementets vurdering ............ 60 7.15 Forbud mot bruk av opplysninger 8 Økonomiske og administrative som bevis i straffesak ..................... 61 konsekvenser ............................... 69 7.15.1 Gjeldende rett ................................. 61 7.15.2 Forslaget i høringsnotatet ............. 62 9 Merknader til de enkelte 7.15.3 Høringsinstansenes syn ................ 62 bestemmelsene ........................... 71 7.15.4 Departementets vurdering ............ 62 7.16 Forbud mot sanksjoner fra Forslag til lov om undersøkelser arbeidsgiver .................................... 63 av offentlige virksomheters arbeid 7.16.1 Forslaget i høringsnotatet ............. 63 i saker om drap, vold, overgrep 7.16.2 Høringsinstansenes syn ................ 64 og omsorgssvikt mot barn 7.16.3 Departementets vurdering ............ 64 (barnevoldsundersøkelsesloven) ............. 80  Prop. 141 L (2024 – 2025) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Tilråding fra Barne- og familiedepartementet 9. mai 2025, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre) 1 Proposisjonens hovedinnhold Barne- og familiedepartementet fremmer i denne forhold på systemnivå i en eller flere offentlige proposisjonen forslag til lov om undersøkelser av virksomheter og i samhandlingen mellom offent- offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, lige virksomheter. Undersøkelsesordningen må vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barne- ses i sammenheng med regjeringens helhetlige voldsundersøkelsesloven). Regjeringen har eta- innsats for å forebygge vold og overgrep mot barn. blert undersøkelsesordningen i Statens helse- Undersøkelsesordningen blir en ny oppgave i tilsyn (Helsetilsynet). Rammene for Helsetilsynets Helsetilsynets ordinære ansvarsportefølje, og er arbeid vil fremgå av lovforslaget. altså ikke et eget rettssubjekt eller organ plassert Etableringen av en undersøkelsesordning er et i Helsetilsynet. Undersøkelse av saker etter lov- av flere tiltak som inngår i regjeringens opp- forslaget krever andre tilnærminger og metoder trappingsplan mot vold og overgrep mot barn og enn tilsynsoppgaver. vold i nære relasjoner (2024–2028). Formålet med Departementet foreslår å samle reguleringen å etablere en undersøkelsesordning i Helsetilsynet av undersøkelsesordningen i Helsetilsynet i en er å bidra til å identifisere systemsvikt og lærings- egen lov. Lovforslaget inneholder blant annet og forbedringspunkter i offentlige virksomheters bestemmelser om formål, hvilke saker som kan arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og undersøkes, oppgaver, meldeplikt for politiet og omsorgssvikt mot barn. Gjennom undersøkelse av statsforvalteren, tilgang til opplysninger, taushets- alvorlige saker skal Helsetilsynet særlig avklare plikt, supplerende rettsgrunnlag for behandling om det foreligger svikt eller andre kritikkverdige av personopplysninger, samt et forbud mot at opp- 6 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) lysninger Helsetilsynet mottar kan brukes som grepet i rettighetene. For å verne personopplys- bevis i senere straffesaker og forbud mot sanksjo- ningene etter overlevering til Helsetilsynet, fore- ner fra arbeidsgiver. Det foreslås å lovfeste at slås regler om taushetsplikt for de som utfører Helsetilsynet ikke kan instrueres i faglige spørs- tjeneste eller arbeid for Helsetilsynet etter denne mål i sitt arbeid etter denne loven. loven, krav til anonymisering av Helsetilsynets Loven søker å balansere flere prinsipielt vik- rapporter og forbud mot bruk av opplysningene i tige hensyn. På den ene siden hensynet som lig- en senere straffesak. ger til grunn for lovens formål om å bidra til å Lovforslaget inneholder de mest nødvendige identifisere systemsvikt og lærings- og forbe- bestemmelsene for oppstart av arbeidet. Siden ord- dringspunkter i offentlige virksomheters arbeid ningen er ny, mener departementet den må få virke for å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgs- i praksis før det vurderes om det eventuelt er behov svikt mot barn. Dette er et formål av stor sam- for ytterligere regulering. Departementet vil derfor funnsmessig betydning. For å bidra til å oppnå evaluere undersøkelsesordningen etter at den har dette formålet er det viktig at Helsetilsynet har de vært virksom i noen år. nødvendige rettslige virkemidlene, blant annet at I høringsnotatet benyttet departementet uttryk- de gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger. På kene «Statens helsetilsyns undersøkelsesordning» den annen side er staten forpliktet til å ivareta og «Helsetilsynets undersøkelsesordning». Under- andre viktige rettsstatsprinsipper nedfelt i Grunn- søkelsesordningen er en ny oppgave for Helse- loven og menneskerettskonvensjoner, som blant tilsynet og ikke et eget organ. I proposisjonen annet vernet mot selvinkriminering, vernet mot at ellers brukes formuleringene «Statens helsetilsyn» lover gis tilbakevirkende kraft, retten til privatliv eller «Helsetilsynet». I forslag til lovtekst brukes og prinsippet om uskyldspresumsjonen. Lovfor- «Statens helsetilsyn». Uttrykket «undersøkelses- slaget bygger på avveininger mellom disse prin- ordning» benyttes når det er snakk om en mer sipielt viktige hensynene, og gir bestemmelser for overordnet omtale av ordningen. å verne om de ulike hensynene og begrense inn- 2024–2025 Prop. 141 L 7 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) 2 Bakgrunnen for lovforslaget 2.1 Omfang og konsekvenser av vold, ell utnyttelse og overgrep. Vold mot barn kan ha overgrep og omsorgssvikt en digital dimensjon. Barn kan også bli utsatt for æresrelatert drap og vold. Æresrelatert vold kan De fleste barn og unge i Norge har gode opp- omfatte flere handlinger som negativ sosial kon- vekstvilkår. Samtidig viser ulike undersøkelser og troll og tvangsekteskap, men også andre volds- statistikk fra politi og barnevern at en god del uttrykk som nedverdigelser, trusler, utstøtelse og barn i Norge blir utsatt for vold, seksuelle over- annen psykisk vold. Ofte opplever voldsutsatte grep og omsorgssvikt. Vold og overgrep mot barn ulike former for vold i kombinasjon. er alvorlig kriminalitet og et alvorlig samfunns- og Noen barn kan ha større risiko enn andre for å folkehelseproblem. bli utsatt for vold og overgrep. UEVO-studien fra NOVAs undersøkelse Vold og overgrep mot 2019 viser at ungdom som enten har vokst opp i en barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007– familie der det er brudd i familierelasjoner, der 2023 (NOVA Rapport 11/2023) viser at omtrent økonomien er dårlig eller der foreldrene har hatt én av seks av de som deltok hadde opplevd minst vansker med rusmiddelbruk eller psykisk helse, i ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder i løpet av større grad har erfaringer med vold og overgrep. livet. Jenter er noe mer utsatt enn gutter. I under- Tilsvarende gjelder der familien har innvandrer- søkelsen rapporterte flest om mildere fysisk vold. bakgrunn. Undersøkelser viser også at barn med Sju prosent oppga å ha blitt utsatt for minst én funksjonsnedsettelse kan være mer risikoutsatt for form for grov vold fra minst en forelder. vold enn andre barn, jf. rapporten Barn, ungdom og NKVTS’ undersøkelse Ungdoms erfaringer koronakrisen (NKVTS, Rapport 2/2020). Saminor med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal 2, som er en helse- og levekårsundersøkelse i undersøkelse av ungdom i alderen 12-16 år områder med en fleretnisk bosetting, viser at (NKVTS, Rapport 4/2019 - UEVO-studien) viser at samiske kvinner og menn rapporterer om betyde- én av fem har opplevd fysisk vold i oppveksten, lig mer vold i barndommen sammenlignet med som for eksempel lugging, klyping, eller klaps ikke-samiske kvinner og menn, jf. artikkelen Inti- med flat hånd. Undersøkelsen viser videre at mate partner violence and its association with omkring én av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold mental health problems: The importance of childhood som å bli sparket, slått med en hard gjenstand violence – The SAMINOR 2 Questionnaire Survey i eller banket opp. Gutter og jenter rapporterer like Scandinavian journal of public health, 50(8), 1179– mye fysisk vold, men flere jenter enn gutter rap- 1191 av Eriksen, A. mfl. (2021). porterer å ha opplevd psykisk vold. Jentene rap- Barnets alder er av betydning for risiko for porter også om langt flere seksuelle overgrep og vold. Kripos' rapport Alvorlig vold mot små barn krenkelser enn guttene. fra 2019, med en gjennomgang av 90 straffesaker Statistikk fra SSB viser at antall anmeldte saker om alvorlig vold mot barn under fire år, viser at til politiet om vold, mishandling og seksual- over halvparten av barna var fem måneder eller lovbrudd mot barn varierer fra år til år. I 2023 var yngre da saken ble avdekket. Spedbarnsgråt, det 11 344 anmeldelser hvor fornærmede var helseproblemer hos barnet, lite søvn, flerlinger, under 18 år. Når det gjelder mishandling i nære arbeidsløshet, rusmiddelbruk og psykiske lidel- relasjoner var det 2 630 anmeldelser hvor fornær- ser blir løftet fram som noen av risikofaktorene for mede var under 20 år i 2023. Mørketallene antas å utøvelse av vold mot de aller minste. Små barn er være store, ettersom mange voldstilfeller verken særlig sårbare og har ingen eller svært liten evne avdekkes eller anmeldes. Mange voldsutsatte barn til å motsette seg voldshandlinger. De har heller forteller ikke om det de har opplevd, eller det kan ikke språkferdigheter til å fortelle om hva som er gå mange år før de våger å fortelle om det. skjedd. De er derfor helt avhengige av foreldre Barn og unge kan oppleve ulike former for eller andre omsorgspersoner for beskyttelse. Når vold, som f.eks. fysisk vold, psykisk vold og seksu- det gjelder drap på barn viser Kripos’ drapsover- 8 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) sikt at to barn ble drept i 2023. I perioden 2013- vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og 2022 ble totalt 23 barn drept. Det utgjør åtte pro- alvorlig omsorgssvikt. Hensikten var å identifisere sent av drapsofrene i denne perioden. eventuell systemsvikt i det offentlige tjeneste- Statistikk fra Barne-, ungdoms- og familie- apparatets håndtering av sakene, som hadde direktoratet (Bufdir) viser at barnevernstjenestene bidratt til at krenkelsene mot barna ikke var blitt fikk 52 413 bekymringsmeldinger i 2023. De fleste forebygget eller avdekket på et tidlig nok tids- meldingene fører til at barnevernet setter i gang en punkt. Utvalget skulle også vurdere om det var undersøkelse, og over en tredjedel av undersøkel- hensiktsmessig å etablere en permanent under- sene fører til tiltak fra barnevernstjenesten. I løpet søkelseskommisjon. Utvalget avga sin utredning av 2023 fikk 43 954 barn og unge ett eller flere tiltak NOU 2017: 12 Svikt og svik – Gjennomgang av saker fra barnevernet. Barnevernstjenesten hadde i løpet hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep av 2023 omsorgsansvaret for totalt 7 772 barn, som og omsorgssvikt den 22. juni 2017. tilsvarer om lag 18 prosent av alle barn som mottar Utvalget undersøkte til sammen 20 særlig tiltak fra barnevernet. Barnevernstjenesten under- alvorlige saker der barn hadde blitt utsatt for vold, søker mange saker i løpet av et år hvor det er seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Et viktig bekymring om vold og overgrep. I løpet av 2023 funn i Barnevoldsutvalgets utredning var at i de mottok barnevernstjenesten blant annet 8 943 fleste sakene utvalget gjennomgikk mottok de meldinger med bekymring om at barn var vitne til utsatte barna eller familien oppfølging fra flere vold i hjemmet og 6 147 bekymringsmeldinger om offentlige tjenester uten at det ble fanget opp hva at barnet selv var utsatt for fysisk mishandling. som foregikk. Mye av svikten som ble avdekket Vold i hjemmet og at barnet selv er utsatt for fysisk innebar brudd på lover, forskrifter og retnings- mishandling er oppgitt som årsak til tiltak i hen- linjer. En fremtredende svikt var at mange tjenes- holdsvis 1 783 og 1 003 saker. ter unnlot å snakke med barna selv for å under- Vold skaper utrygghet, kan gi helseutford- søke mulig mishandling. Gjennomgangen av ringer og tap av velferd, og begrenser den enkel- sakene viste samtidig at sviktende samarbeid og tes livsutfoldelse og mulighet for en aktiv sam- samordning innenfor en og samme virksomhet og funnsdeltakelse. Den kjente amerikanske ACE mellom tjenester var årsaken til at det sviktet i studien (The Adverse Childhood Experince study) mange situasjoner. viser at det er en klar sammenheng mellom nega- Utvalgets flertall mente at det burde opprettes tive barndomserfaringer og problemer i voksen en fast undersøkelsesordning for gjennomgang av alder. Det vil si at jo flere negative barndoms- alvorlige saker der barn dør eller har vært utsatt for erfaringer en har, jo større blir sannsynligheten vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, og at for at man får sosiale og helserelaterte problemer ordningen bør være underlagt Barne- og like- i voksen alder. Eksempler på belastende barn- stillingsdepartementet. Hensikten med under- domserfaringer i denne studien er fysiske og søkelsene burde etter utvalgets syn være å utrede seksuelle overgrep, omsorgssvikt og å vokse opp hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammen- med rusmisbruk eller psykisk lidelse hos foreldre henger på tvers av sektorer og tjenester for å bidra (Edwards W. J. mfl. (2003)). til læring og forebygging av fremtidige hendelser. I ytterste konsekvens kan barn bli drept eller Utvalgets flertall mente at eksisterende ord- påført livslange invalidiserende skader på grunn ninger ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet av vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. I til- til læring. Utvalget viste til at tilsynsmyndig- legg til store personlige konsekvenser for barn og hetenes gjennomgang i stor grad begrenser seg til familier som utsettes for vold, overgrep og å se på avvik og lovbrudd i tjenestene, inkludert omsorgssvikt, så er de samfunnsøkonomiske en vurdering av om tjenestene er forsvarlig og til konsekvensene også store, jf. rapporten barnets beste. Systemsvikt og bakenforliggende Samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt årsaksforhold belyses i liten grad gjennom disse og vold mot barn (Vista Analyse 2017) og rappor- prosessene. Utvalgets flertall mente videre at det ten Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner vil være viktig at organet kan se på flere sektorer i (Menon Economics, Rapport 15/2023). sammenheng og ha et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Utvalget fremhevet at undersøkelses- ordningen bør vurdere årsaksforhold som knytter 2.2 NOU 2017: 12 Svikt og svik seg til lovgivning og overordnende myndigheters vedtak om organisering og ressursdisponering, Barnevoldsutvalget ble oppnevnt i 2015 for å gjen- og at organet også kan se på tilsynsmyndig- nomgå alvorlige saker der barn og ungdom har hetenes rolle. 2024–2025 Prop. 141 L 9 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Utvalgets mindretall (ett medlem) var enig i at viktigste ville være å satse på en forsterkning og det er et stort behov for å styrke og forbedre utbedring av allerede etablerte ordninger. granskningen av saker der barn har vært utsatt Medlemmet mente at hensynet til læringseffekt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. taler for at tilsynsmyndighetene må bli bedre Medlemmet var usikker på om en permanent rustet til å føre tilsyn og undersøke de mest alvor- undersøkelsesordning vil kunne bidra til læring, lige sakene. til å få frem gode forebyggende tiltak og endring i Barnevoldsutvalget anbefalte at undersøkelses- praksis i større og bedre grad enn eksisterende organet opprettes som en seksårig prøveordning, instanser. Medlemmet mente det sentrale og og at det bør evalueres hvordan den virker. 10 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) 3 Andre undersøkelsesordninger og tilsynsmyndigheter De som utfører tjeneste eller arbeid for under- 3.1 Undersøkelsesordninger søkelseskommisjonen, er pålagt en streng taus- hetsplikt om det de får kjennskap til under utførel- 3.1.1 Innledning sen av sitt arbeid. I utarbeidelsen av lovforslaget har departementet Alle virksomheter som yter helse- og omsorgs- særlig sett hen til reguleringen og organiseringen tjenester, har plikt til å varsle Ukom og Helse- av andre undersøkelsesordninger og kommisjo- tilsynet om alvorlige hendelser. I tillegg er pasien- ner med lignende eller tilstøtende tematikk. ter, brukere og pårørende gitt en rett til å varsle Nedenfor gis en kort omtale av Statens under- om alvorlige hendelser i helse- og omsorgs- søkelseskommisjon for helse- og omsorgs- tjenesten. Kommisjonen avgjør selv om under- tjenesten og Statens kommisjon for partnerdrap. søkelse skal iverksettes, tidspunktet for og omfan- Den svenske ordningen for «utredningar för att get av undersøkelsen samt hvordan den skal förebygga vissa skador och dödsfall» omtales gjennomføres. Når undersøkelseskommisjonen også. Ved utarbeidelsen av lovforslaget er det har undersøkt en alvorlig hendelse skal kommi- også sett hen til erfaringer fra midlertidige lover sjonen utarbeide en rapport. Rapporten skal inne- om informasjonstilgang mv., blant annet lov 27. holde en redegjørelse for hendelsesforløpet i mai 2016 nr. 13 om informasjonstilgang m.m for saken og en vurdering av årsaksforholdene. Rap- Barnevoldsutvalget og lov 12. april 2024 nr. 16 om porten skal også inneholde kommisjonens ev. til- informasjonstilgang m.m for utvalget som skal rådinger om tiltak for å forebygge liknende granske utenlandsadopsjoner til Norge. hendelser i fremtiden. 3.1.2 Statens undersøkelseskommisjon for 3.1.3 Partnerdrapskommisjonen helse- og omsorgstjenesten Regjeringen har opprettet en fast og faglig uav- Statens undersøkelseskommisjon for helse- og hengig kommisjon for partnerdrap. For partner- omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvor- drapskommisjonen er det valgt en organisasjons- lige hendelser og andre alvorlige forhold for å modell som innebærer et eget sekretariat ved bedre pasient- og brukersikkerheten i helse- og Sivilrettsforvaltningen (SRF) med et mindre antall omsorgstjenesten. Ukom er regulert i lov om fast ansatte med særskilt kompetanse i under- Statens undersøkelseskommisjon for helse- og søkelsesmetodikk. Videre vil leder av kommisjo- omsorgstjenesten. nen og kommisjonsmedlemmer inngå vervavtaler Ukom utreder hendelsesforløp, årsaksfaktorer med SRF. og årsakssammenhenger. Funnene skal bidra til Justis- og beredskapsdepartementet fremmet læring og forebygging av alvorlige hendelser. 22. november 2024 Prop. 30 L (2024–2025) Lov om Ukom er et forvaltningsorgan administrativt Statens kommisjon for partnerdrap, jf. Innst. 142 L underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men (2024–2025). Loven trådte i kraft 1. april 2025. For- utfører sine oppgaver uavhengig og selvstendig. målet med loven å bidra til økt fenomenkunnskap Ukom kan ikke instrueres i faglige spørsmål. om partnerdrap og partnervold i offentlig virk- Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig ansvar somhet og til å identifisere forbedringspunkter i eller strafferettslig skyld, og har heller ikke myn- forebyggingen av partnerdrap og partnervold dighet til å gi pålegg eller ilegge reaksjoner eller gjennom undersøkelser av offentlige instansers sanksjoner overfor virksomheter eller personell i arbeid i saker forut for partnerdrap og partner- helse- og omsorgstjenesten. Enhver har plikt til å vold med dødsfølge. Loven gir blant annet regler forklare seg for undersøkelseskommisjonen om om kommisjonens organisering, oppgaver og inn- opplysninger som kan være av betydning for henting av opplysninger. Det fremgår av loven at undersøkelsen, uten hensyn til taushetsplikten. kommisjonen i utførelsen av sine oppgaver skal 2024–2025 Prop. 141 L 11 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) være uavhengig, og at den ikke kan instrueres i forundersøkelse, f.eks. på grunn av at den mis- faglige spørsmål. Kommisjonen skal ikke ta stil- tenkte har dødd eller ikke kan straffes. Social- ling til sivilrettslig ansvar eller strafferettslig styrelsen kan ikke starte en undersøkelse med skyld. mindre slik melding er mottatt. I 2012 ble ordnin- Hvilke saker kommisjonen kan undersøke er gen utvidet til å inkludere voksne som utsettes for uttømmende regulert i loven. Kommisjonen skal dødelig vold av nærstående. Ordningen fikk etter også kunne undersøke saker fra før lovens ikraft- hvert kritikk for å være for begrenset i sitt hand- tredelse. For å sikre at kommisjonen gjøres kjent lingsrom, samt for å ha svake analyser, hvilket med aktuelle saker, pålegges politiet en plikt til å førte til at loven ble revidert i 2019. Som følge av varsle om saker som omfattes av kommisjonens lovendringen ble ordningen utvidet fra 1. januar mandat å undersøke. Varslingsplikten inntrer i det 2019, og den omfatter nå i tillegg saker om forsøk straffesaken er endelig avgjort, og politiet pålegges og forberedelse til drap eller vold (Regerings- en plikt til å låne ut straffesakens dokumenter til kanseliet, 2018). kommisjonen, med nærmere angitte unntak. Når det gjelder barn, skal en utredning gjen- Det følger av loven at «enhver» vil kunne nomføres når et lovbrudd har blitt begått mot utlevere opplysninger til kommisjonen uten hin- barn og det finnes grunn til å tro barnet har hatt der av taushetsplikt. Opplysninger som noen har behov for beskyttelse når: fått tilgang til i forbindelse med oppdrag som for- – Barnet har dødd på grunn av lovbruddet. svarer i straffesak, kan likevel ikke utleveres med – Barnet har vært utsatt for alvorlig mishandling mindre den som har krav på hemmelighold, sam- eller svært alvorlig mishandling av en nærstå- tykker. Kommisjonen skal ved iverksettelse av ende eller tidligere nærstående person. undersøkelser underrette aktuelle offentlige og – Lovbruddet utgjør forsøk, forberedelse eller private instanser, gjerningspersonen og nærmeste sammensvergelse om mord eller drap eller for- pårørende til den avdøde. Også andre som kan søk eller forberedelse til barnedrap. tenkes å opplyse saken kan underrettes. I under- – Lovbruddet utgjør forsøk, forberedelse eller retningen kan det anmodes om utlevering av opp- sammensvergelse om alvorlig mishandling lysninger. Opplysninger kommisjonen mottar skal eller svært alvorlig mishandling, og er begått ikke kunne brukes som bevis i en senere straffe- av en nærstående eller tidligere nærstående sak eller sivil sak. person. For at Socialstyrelsen skal gjennomføre en utred- 3.1.4 Erfaringer fra Sverige ning må barnet ha hatt behov for beskyttelse, jf. Sverige har en egen undersøkelsesordning som Prop. 2006/07: 108 Utredningar avseende barn som er lagt til Socialstyrelsen. Ordningen er regulert i har avlidit i anledning av brott m.m. s. 61. I utred- Lag (2007:606) om utredningar för att förebygga ningen innhentes journaler, beslutninger og vissa skador och dödsfall og av Förordningen annen dokumentasjon fra ulike aktører som er (2007:748) om utredningar för att förebygga vissa relevante for utredningen. Dette kan handle om skador och dödsfall. dokumenter fra helse- og sosialtjenestene, politiet Socialstyrelsen skal undersøke tilfeller der eller skolen. Hendelsesforløpet klarlegges, med barn er blitt drept eller utsatt for grov vold. For- fokus på den utsattes og gjerningspersonens kon- målet med utredningene er å identifisere svikt når takt med myndighetene. Flere offentlige tjeneste- det gjelder samfunnets evne til å beskytte barn og instanser har opplysningsplikt til Socialstyrelsen. voksne mot vold og overgrep fra nærstående eller Saken analyseres av en gruppe som kan bestå av tidligere nærstående personer. Utredningen skal både interne eksperter fra Socialstyrelsen og gi regjeringen grunnlag for beslutninger om til- eksterne eksperter fra andre myndigheter. tak. Målet er å forebygge at barn tar skade eller at Det fremgår av loven at statlige forvaltnings- voksne utsettes for vold eller overgrep av nær- myndigheter som gjennomfører tilsyn med virk- stående eller tidligere nærstående. somheter som berøres av utredningen eller der Socialstyrelsens undersøkelser blir utført etter deres ansvarsområde berøres av en utredning, at de har mottatt melding fra påtalemyndigheten etter begjæring fra utredningsmyndigheten skal eller politiet. Påtalemyndigheten og politiet har bistå utredningsmyndigheten gjennom å stille plikt til å varsle Socialstyrelsen om tilfeller som eksperter til disposisjon. Det fremgår også at Stat- dekkes av loven. Plikten inntrer når det foreligger lige forvaltningsmyndigheter, med unntak av rettskraftig dom i de saker det tas ut tiltale i, og Riksdagens ombudsmann, Riksrevisjonen eller når politi eller påtalemyndighet henlegger en Justitiekanslern, bør gjennomføre tilsyn eller 12 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) internt tilsyn av virksomheter som berøres av en ulikt definert i de ulike særlovene, men kort opp- utredning etter denne loven. summert er formålet å bidra til å styrke sikker- Funnene fra undersøkelsene blir utgitt i egne heten og kvaliteten i tjenestene, ivareta befolk- rapporter annet hvert år. I tråd med lovens formål ningens rettssikkerhet og befolkningens tillit til skal ikke Socialstyrelsen tillegge skyld eller ansvar i tjenestene og personell. utredningen. Det skal heller ikke være mulig å iden- tifisere personer som omtales i utredningsmate- rialet. Den siste rapporten ble publisert i januar 3.2.2 Statens helsetilsyn 2024. Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) er faglig uav- I rapporten vises det til noen utfordringer med hengig og har det overordnede tilsynsansvaret den svenske ordningen. Blant annet så er det en med sosiale tjenester i Nav, barnevern, helse- og vedvarende utfordring at påtalemyndigheten og omsorgstjenester, folkehelsearbeid og for omsor- politiet ikke følger godt nok opp varslingsplikten gen med enslige mindreårige som bor i asyl- de har. Det vises også til at over halvparten av de mottak. Helsetilsynet er overordnet myndighet innkomne varslene ikke oppfyller kriteriene i både for tilsyn og for klager som gjelder man- loven for at en utredning skal kunne gjennom- glende oppfyllelse av rettigheter, og utøver myn- føres. Disse sakene har ofte handlet om yngre dighet i samsvar med det som er bestemt i lover barn som har hatt alvorlige skader, men hvor det og forskrifter. ikke har vært mulig å fastslå hvordan skadene har Statsforvalteren utfører hovedtyngden av til- oppstått eller hvem som har forårsaket dem. I syn på Helsetilsynets ansvarsområder, men Helse- andre tilfeller har det handlet om ulykkestilfeller, tilsynet utfører noe tilsynsaktivitet selv. Alvorlige selvmord eller sykdom eller så har gjernings- hendelser i helse- og omsorgstjenesten skal personen blitt dømt for lovbrudd som ikke varsles til Helsetilsynet, jf. helsetilsynsloven § 6. omfattes av lovgivningen. Socialstyrelsen snakker Helsetilsynet kartlegger hendelsen det varsles om per i dag ikke med de berørte selv, i sakene som for å identifisere tegn på svikt eller mistanke om utredes. uforsvarlige forhold. I noen av sakene foretar Socialstyrelsen ser mer fordeler enn ulemper Helsetilsynet stedlige tilsyn hos virksomheten. ved at det må foreligge rettskraftig dom før en Formålet med varselordningen er å identifisere undersøkelse kan starte. De viser til at det er let- uforsvarlige forhold raskere, slik at forholdene tere å få tilgang på opplysninger og dokumenter, rettes opp og at ordningen dermed bidrar til økt undersøkelsene forstyrrer ikke etterforskningen pasientsikkerhet. og det er klarlagt hvem som har begått lovbruddet Helsetilsynet behandler også tilsynssaker mot slik at man slipper å innhente informasjon om per- helsepersonell, og kan ilegge helsepersonell admi- soner som kun er mistenkt for et lovbrudd. Social- nistrative reaksjoner etter helsepersonelloven styrelsen erkjenner at det er en fordel at det ikke kapittel 11. Videre kan Helsetilsynet gi pålegg om går for lang tid før en undersøkelse igangsettes retting eller stenging av virksomheter i helse- og med hensyn til sakens aktualitet. De viser imidler- omsorgstjenesten, jf. helsetilsynsloven § 8. Helse- tid til at det i Sverige ofte er raske rettsprosesser i tilsynet er også klageinstans over pålegg som stats- saker som omhandler alvorlig vold mot barn. forvalter gir etter barnevernsloven § 17-5 og til Socialstyrelsen har hittil i stor grad basert sine sosiale tjenester i Nav etter kommuneloven § 30-4. analyser på skriftlige dokumenter. Tilsynsaktiviteter skal settes inn der sannsyn- ligheten for svikt er stor og hvor svikten kan gi alvorlige konsekvenser for pasienter, barn og 3.2 Relevante tilsynsmyndigheter brukere. En viktig del av samfunnsoppdraget er å bidra til læring og forbedring. Helsetilsynet skal 3.2.1 Innledning bidra til kvalitet og sikkerhet i tjenestene gjennom Tilsynsmyndighetene har også en sentral rolle når god overordnet faglig styring av statsforvalterens det gjelder å undersøke alvorlige saker eller tilsyn og behandling av rettighetsklager. Virksom- handlinger mot barn hvor offentlige tjenester kan hetsansvaret står sentralt i flere av tilsynsmyndig- ha sviktet for å dra lærdom av feil. Nedenfor hetens aktiviteter. Det er virksomhetens ansvar å omtales derfor kort relevante tilsynsmyndigheter rette opp forholdene når tilsynet avdekker lov- når det gjelder vold og overgrep mot barn. brudd. Tilsynsmyndigheten følger opp virksom- Statlig tilsyn er å føre kontroll med tjenestenes heten til dette arbeidet er sluttført. Tilsynserfa- oppfyllelse av plikter som er pålagt i lov eller i ringer er viktige i lærings- og forbedringsøyemed medhold av lov. Formålet med statlig tilsyn er noe og disse blir spredt til aktuelle fagmiljø, bruker- 2024–2025 Prop. 141 L 13 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) organisasjoner, utdannings- og forskningsmiljø, tilsynet er overordnet tilsynsmyndighet. I tillegg departement, direktorat mv. Formidling av tilsyns- initierer og gjennomfører statsforvalteren egne erfaringer er en måte å redusere risiko for at forebyggende planlagte tilsyn med tema og inn- alvorlige hendelser skal skje igjen. retning de selv har valgt. Statsforvalteren behand- Helse- og omsorgsdepartementet er oppdrags- ler også tilsynssaker på helse-, barnevern- og departementet for Helsetilsynet, og koordinerer sosialtjenesteområdet. Statsforvalteren gjennom- arbeidet med tildelingsbrev og instruks. Arbeids- og fører også felles nasjonalt tilsyn med offentlige inkluderingsdepartementet, Barne- og familie- skoler sammen med Utdanningsdirektoratet. departementet, Justis- og beredskapsdepartementet Videre er statsforvalteren klageinstans på enkelt- gir oppdragene sine gjennom Helse- og omsorgs- vedtak etter blant annet pasient- og brukerrettig- departementet for tilsyn innen sosiale tjenester, hetsloven § 7-2, barnevernsloven §§ 12-9 og 10-14, barnevern og enslige mindreårige i asylmottak. sosialtjenesteloven § 47 og opplæringsloven § 29-1. Helsetilsynet har blant annet som fast oppgave Samlet gir dette statsforvalterne god oversikt over gjennom tildelingsbrevet å sørge for jevnlig eller tilstanden i tjenestene. årlig analyse av tilsynserfaringer og alvorlige til- synsfunn og sammenfatte disse i en systematisk oversikt over funn fra gjennomførte tilsynsaktivi- 3.2.4 Tilsynsansvar på barnehage- og teter i barnevernet. Helsetilsynet skal særlig gjen- opplæringsfeltet nomgå de alvorligste hendelsene med en tverr- Utdanningsdirektoratet (Udir) forvalter opp- faglig tilnærming, og gi anbefalinger som kan læringsloven, privatskoleloven og barnehage- bidra til forbedring og kvalitetsutvikling i barne- loven med forskrifter. Udir har ansvar for at det vernet. blir ført tilsyn med landets offentlige og private skoler. Tilsynet med offentlige og private skoler retter seg mot skoleeier. For offentlige skoler er 3.2.3 Statsforvalteren dette kommunen og fylkeskommunen. Statsforvalteren fører tilsyn på sentrale velferds- I praksis er det direktoratet som fører tilsyn områder både på kommunalt og statlig nivå. Dette med de private skolene, mens det er statsfor- omfatter: valteren som fører tilsyn med de offentlige – statlig og kommunalt barnevern skolene. – familieverntjenesten Kommunen fører tilsyn med at barnehager, – kommunenes krisesentertilbud både private og kommunale, drives i samsvar med – kommunen som barnehagemyndighet og i barnehageloven med forskrifter, med unntak av særlige tilfeller enkeltbarnehager bestemmelsene i kapittel V med forskrifter, jf. – offentlige grunnskoler, videregående opp- barnehageloven § 53. Udir fører tilsyn med at pri- læring og voksenopplæringstilbud vate barnehager drives i samsvar med bestemmel- – kommunale helse- og omsorgstjenester sene i kapittel V med forskrifter og § 9 om intern- – spesialisthelsetjenesten, inkludert somatiske kontroll for å sikre at kravene i kapittel V med for- tjenester og psykisk helsevern skrifter følges, jf. barnehageloven § 56. Stats- – kommunale sosiale tjenester i Nav forvalteren fører tilsyn med lovligheten av kom- – omsorgen for enslige mindreårige som bor i munens og fylkeskommunens oppfyllelse av asylmottak plikter, jf. barnehageloven § 54, og kan i særlige tilfeller føre tilsyn med barnehager, jf. barnehage- Hvert år gjennomfører statsforvalteren lands- loven § 55. omfattende tilsyn på utvalgte områder hvor Helse- 14 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) 4 Om undersøkelsesordningen 4.1 Behovet for en port 4/2024). Det pekes blant annet på at tilsynet undersøkelsesordning statsforvalteren fører er for sektorisert, og ikke i tilstrekkelig grad vurderer forsvarligheten i Omfanget av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barnets helhetlige tilbud. Samhandling mellom barn gir grunn til bekymring. Utfordringsbildet tjenestene er i liten grad gjenstand for tilsyn eller må møtes med virksomme tiltak. Statlige myndig- annen tilsynsmessig oppfølging i dag. Videre heter har et ansvar for å iverksette tiltak som kan pekes det på at tilsynsmyndighetene innenfor en bidra til å forebygge og forhindre at barn utsettes sektor kontrollerer at kravene i lovgivningen over- for vold og overgrep og i verste fall blir drept. En holdes. Politiets etterforskning er i stor grad undersøkelsesordning for å granske offentlige avgrenset til å avklare om et straffbart forhold virksomheters arbeid i saker der barn er utsatt for finner eller har funnet sted, og i tilfelle hvor, når alvorlig handlinger, er et viktig verktøy for å iden- og hvem som er ansvarlig, og ikke bakenfor- tifisere årsaker til systemsvikt. Undersøkelsene liggende faktorer som kan ha medvirket til kan bidra til læring i tjenestene og til å forebygge hendelsesforløpet. Verken statsforvalteren eller at nye overgrep skjer. Helsetilsynet har myndighet eller i oppgave å føre Tilsynsmyndighetene sørger for gjennomgang tilsyn med politiets arbeid i voldssakene. av hendelser innenfor et bestemt fagområde eller Det har vært et vedvarende utfordringsbilde innenfor en bestemt sektor, og ser i mindre grad over tid som viser at etablerte tilsynsordninger i på samhandling og samarbeid mellom tjenester dagens system ikke er tilstrekkelig innrettet mot å og sektorer. I alvorlige saker vil ofte flere instan- avdekke svikt i samarbeidet og samordningen ser ha vært inne i saken, for eksempel barnevern, mellom tjenester eller sørge for læring og for- barnehage, skole, familievern, helse- og omsorgs- bedring på tvers av tjenester og sektorer. tjenester, sosiale tjenester i Nav, politi og tjenester Det er iverksatt noen tiltak for å møte utford- for nyankomne flyktninger og innvandrere. ringene om manglende samarbeid mellom ulike Manglende informasjonsdeling og svikt i sam- tjenester og manglende tverrsektorielt tilsyn. For arbeidet og samordningen mellom tjenester er en å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og sentral og gjennomgående utfordring i volds- deres familier er det gjort endringer i 14 velferds- sakene som fører til at barn ikke får den hjelpen tjenestelover som forplikter de ulike tjenestene til de har behov for. Dagens systemer for tilsyn er å samarbeide med andre deler av tjenesteappa- ikke innrettet for å fange opp kompleksiteten og ratet, dersom det er nødvendig for å gi brukeren det tversektorielle preget som ofte kjennetegner et helhetlig og samordnet tilbud, jf. Prop. 100 L slike saker. (2020–2021) Endringer i velferdstjenestelovgiv- Flere offentlige utredninger og rapporter ningen (samarbeid, samordning og barnekoordi- avdekket svakheter ved gjeldende tilsynsord- nator) og Innst. 581 L (2020–2021). Endringene ninger når det gjelder å vurdere det helhetlige til- trådte i kraft 1. august 2022. Statsforvalteren har budet til barn som har behov for bistand fra flere hjemmel til å føre tilsyn med samarbeidsbestem- tjenester, jf. blant annet NOU 2023: 24 Med barnet melsene, noe som kan bidra til at statsforvalterne hele vegen – Barnevernsinstitusjoner som har utvikler mer tverrsektorielle tilsyn. Lovend- barnas tillit, NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker ringene blir evaluert av NTNU Samfunnsforsk- fremtid – Gjennomgang av rettsikkerheten for barn ning slik at en får kunnskap om effekten av og foreldre i barnevernet, NOU 2017: 12 Svikt og endringene. I Delrapport 2 fra evaluering av svik – Gjennomgang av saker hvor barn har vært endringer i velferdstjenestelovene, Lovendringer utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt og møter kommunal hverdag (NTNU Samfunnsforsk- rapporten Tilsynsaktiviteter på barnevernsområdet ning 2025) konkluderes det overordnet med at det – en sammenstilling og analyse av tilsynserfaringer er vanskelig å se at det så langt har skjedd vesent- og tilsynsfunn i 2022 og 2023 (Helsetilsynet, Rap- lige endringer i kjølvannet av lovendringene. 2024–2025 Prop. 141 L 15 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Ledere i utførende tjenester opplyser at det er 4.2 Plassering og organisering gjennomført en del tiltak for å styrke samarbeid og samordning mellom tjenestene. Det de fleste Barne- og familiedepartementet har opprettet en ansatte og ledere peker på som hindring for sam- undersøkelsesordning i Helsetilsynet fra 1.1.2025. ordning og samarbeid, er ressursutfordringer. Inntil ny lov er vedtatt, arbeider Helsetilsynet med Familiene forteller at de ikke opplever endringer i en midlertidig ordning innenfor gjeldende juridiske tjenesteapparatet etter de nye lovendringene. rammer. Helsetilsynet kan ikke undersøke alle Barne- og familiedepartementet og Helse- og offentlige virksomheter og vil ikke ha full tilgang til omsorgsdepartementet har i tildelingsbrev for all relevant informasjon i en sak før ny lov trer i 2025 gitt Helsetilsynet i oppdrag å jobbe for sam- kraft. ordnet og tverrsektorielt tilsyn med lovpålagte Helsetilsynet har, som overordet tilsynsmyn- oppgaver rettet mot barn som er mottaker av dighet på en rekke områder, god kompetanse om tjenester fra barnevernet og har eller har hatt og kjennskap til tjenestetilbudet i kommunene, behov for tjenester fra andre sektorer. Helse- statlige tjenester og tilsyn, herunder statsforval- tilsynet skal videre utvikle metodikk for samord- ternes arbeid. Helsetilsynet har også erfaring net og tverrsektorielt tilsyn for bedre å belyse med bred gjennomgang av alvorlige saker. barns helhetlige behov og samlede tjenestetilbud Departementet viser blant annet til rapporten Det når det er grunn til å tro at det har vært hjelpe- å reise vasker øynene (Helsetilsynet 2019) og rap- behov fra flere sektorer. Helsetilsynet bes som en porten Gjennomgang av saker der barn med tilknyt- del av oppdraget om å vurdere om det oppstår ning til barnevernsinstitusjon har mistet livet andre hindringer i saker der barn oppholder seg i (Helsetilsynet, Rapport 3/2023). barnevernsinstitusjon enn for barn som mottar Undersøkelsesordningen er en ny oppgave for tjenester fra barnevernet for øvrig. Helsetilsynet, med eget formål og rammer som I tillegg til å arbeide for et mer tverrsektorielt lovreguleres. Plasseringen innebærer en utvidelse tilsyn mener departementet at det er behov for en av Helsetilsynets oppgaver, metoder og virkeom- ordning for å undersøke alvorlige saker der barn råde. Departementets lovforslag legger ikke opp blir drept eller utsettes for alvorlig vold, overgrep til at undersøkelsesordningen skal være et eget og omsorgssvikt, og som også kan undersøke rettssubjekt. Arbeidet med undersøkelse av saker flere sektorer enn Helsetilsynet kan i dag. En slik etter denne loven innebærer ikke ordinært til- ordning bør ha et særlig fokus på å avklare om det synsarbeid eller å utøve lovlighetskontroll. For- foreligger svikt eller andre kritikkverdige forhold målet med undersøkelsene er å avdekke årsaks- på systemnivå og i samhandlingen mellom offent- faktorer, bakenforliggende forhold og hendelses- lige virksomheter. Det er videre viktig at analyse forløp av betydning for offentlige virksomheters og funn fra undersøkelsene bidrar til læring og arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og forbedring på systemnivå som kan sette statlige omsorgssvikt mot barn. og kommunale aktører bedre i stand til å bruke Undersøkelsene skal særlig avklare om det riktige virkemidler for å forebygge, avdekke og foreligger svikt og andre kritikkverdige forhold på avverge alvorlige situasjoner der barn er utsatt. systemnivå i en eller flere offentlige virksomheter En undersøkelsesordning kan se etter forkla- og i samhandlingen mellom offentlige virksom- ringer og årsakssammenhenger som kan ligge heter. Dette skal bidra til lærings- og forbedrings- såpass langt fra tjenestenes oppgaver i forbindelse punkter for å forebygge drap, vold, overgrep og med den alvorlige hendelsen, at forholdet ikke omsorgssvikt. ville vært aktuelt å se på i en tilsynssak. Ved å se For at Helsetilsynet skal kunne undersøke saker i sammenheng på tvers av tjenesteområder flere virksomheters arbeid på tvers av sektorer, vil og tilsynsområder, kan en undersøkelsesordning det være behov for et bredere rettslig rammeverk bidra til å utvikle nye perspektiv og analyser for å enn det Helsetilsynet i dag har. Departementets forebygge systemsvikt. En fast undersøkelses- lovforslag regulerer blant annet hvilke saker som ordning er etter departementets vurdering derfor kan undersøkes, hvilke virksomheter skal melde nødvendig. om saker og Helsetilsynets tilgang til taushets- belagte opplysninger. 16 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) 5 Høring og konsultasjon med Sametinget 5.1 Høringen Sivilombudet Statsforvalterne Barne- og familiedepartementet sendte 20. desem- Statsadvokatembetene ber 2024 forslag til lov om undersøkelsesordning Statens barnehus for drap og andre alvorlige saker om vold, over- Statens helsetilsyn grep og omsorgssvikt mot barn mv. på høring. Statens sivilrettsforvaltning Høringsfristen var 31. januar 2025. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og Høringsbrevet ble sendt til følgende hørings- omsorgstjenesten (Ukom) instanser: Støttesentre for kriminalitetsutsatte Sysselmesteren på Svalbard Departementene Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Utdanningsdirektoratet Arbeids- og velferdsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Arbeidstilsynet Barneombudet Høyesterett Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Lagmannsrettene Datatilsynet Tingrettene Den rettsmedisinske kommisjon Digitaliseringsdirektoratet Fylkeskommunene Diskrimineringsnemnda Kommunene Domstoladministrasjonen Erstatningsnemnda for voldsofre Helseforetakene Folkehelseinstituttet Regionale helseforetak Helsedirektoratet Krisesentrene Integrerings- og mangfoldsdirektorat Overgrepsmottakene Konfliktrådene Kontoret for voldsoffererstatning Kompetansesentre for rusfeltet (KORUS) Kriminalomsorgsdirektoratet Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Kripos (NKLM) Likestillings- og diskrimineringsombudet Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) med funksjonsnedsettelser (NKBUF) Norges institusjon for menneskerettigheter Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk (NIM) stress (NKVTS) Norsk pasientskadeerstatning (NPE) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Pasient- og brukerombudene (NOKUT) Personvernnemnda Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) Politidirektoratet Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge Politidistriktene (NUBU) Politiets sikkerhetstjeneste Regionale kunnskapssentre for barn og unge Regjeringsadvokaten (RKBU) Riksadvokatembetet Regionale ressurssentre om vold, traumatisk Riksrevisjonen stress og selvmordsforebygging (RVTS) Sametinget Regionale kompetansesentre for sikkerhets-, Sekretariatet for konfliktrådene fengsels- og rettspsykiatri Sentralenheten for Barneverns- Regionsenter for barn og unges psykiske helse og helsenemnda Øst og Sør (RBUP) 2024–2025 Prop. 141 L 17 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) helsevern og rus (SANKS) Gatejuristen i Bergen Gatejuristen i Kristiansand Dronning Mauds Minne Høgskole for Gatejuristen i Oslo barnehagelærerutdanning Gatejuristen i Stavanger Høgskolen i Innlandet Gatejuristen i Tromsø Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole Gatejuristen i Trondheim i logistikk Hjelpekilden Norge Høgskolen i Østfold Hjelp meg stoppe volden Høgskulen i Volda Hovedorganisasjonen Virke Høgskulen på Vestlandet Human-etisk forbund Nord Universitet Hvite Ørn Nordlandsforskning Islamic Cultural Centre Norway Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Islamsk Råd Norge (NTNU) Jordmorforeningen OsloMet – storbyuniversitetet ved NOVA og NIBR Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Politihøgskolen Juristforbundet Sámi alluskuvla – Samisk høgskole Jussbuss Universitetet i Agder Jussformidlingen i Bergen Universitetet i Bergen Jusshjelpa i Nord-Norge Universitetet i Oslo Kirkelige fellesråd Universitetet i Stavanger Kirkens bymisjon Universitetet i Sørøst-Norge Kirkens SOS ved Kirkelig ressurssenter mot vold Universitetet i Tromsø Norges arktiske og overgrep universitet Kommunesektorens organisasjon (KS) Universitets- og høgskolerådet Krisesentersekretariatet VID vitenskapelige høgskole KUN Senter for kunnskap og likestilling Kvinnefronten Actis Rusfeltets samarbeidsorganisasjon Kvinnegruppa Ottar AFI Landsforeningen for barnevernsbarn Advokatforeningen Landsforeningen for voldsofre Akademikerne Landsforeningen mot seksuelle overgrep Alternativ til Vold Landsforeningen We Shall Overcome Amnesty Norge Landsorganisasjonen i Norge (LO) Antirasistisk senter Landsgruppen av helsesykepleiere (NSF) Barn av rusmisbrukere, BAR Landsrådet for Norges barne- og ungdoms- Barnevernspedagogene organisasjoner (LNU) Den norske kirke – Kirkerådet Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM) Den katolske kirke i Norge Likestillingssenteret på Hamar Den norske legeforening Mannsforum Den norske tannlegeforening Mental Helse Norge DIXI ressurssenter for overgrepsutsatte Mental helse ungdom Dommerforeningen MiRA ressurssenter for minoritetskvinner Elevorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk Fafo Nasjonalforeningen for folkehelsen Fagforbundet NOK. Norge Fellesorganisasjonen (FO) NOK. og SMISO-sentrene Forandringsfabrikken Foreldreutvalget for barnehager Norges Juristforbund Foreldreutvalget for grunnopplæringen Norges Kristne Råd Foreningen 2 Foreldre Norges Kvinne- og familieforbund Foreningen Mot Psykisk Vold Norges kvinnelobby Frelsesarmeen Norges Politilederlag i Parat FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitets- Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening mangfold Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) 18 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Norsk Barnevernssamband Folkehelseinstituttet Norsk fosterhjemsforening Helsedirektoratet Norsk fengsels- og friomsorgsforbund IMDi Norsk forening for kriminalreform – KROM Likestillings- og diskrimineringsombudet Norsk kvinnesaksforening Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Norsk psykologforening Oslo Statsadvokatembeter Norsk Rettsmedisinsk Forening Pasient- og brukerombudet Norsk senter for barneforskning Politidirektoratet (NOSEB ved NTNU) Politiet ved Innlandet politidistrikt Norsk sykepleierforbund Politiet ved Kripos Norsk tjenestemannslag (NTL) Politiet ved Troms Politidistrikt Norske kvinners sanitetsforening Politiet ved Vest Politidistrikt Næringslivets Hovedorganisasjon Politiet ved Øst Politidistrikt Organisasjonen mot offentlig diskriminering Riksadvokaten Pinsebevegelsen i Norge Statens helsetilsyn PION – Sexarbeidernes interesseorganisasjon Statens undersøkelseskommisjon for helse- og Politiets fellesforbund omsorgstjenesten (Ukom) Pro Sentret Statsforvalteren i Trøndelag Redd Barna Statsforvalteren i Vestfold og Telemark Reform – ressurssenter for menn UDI Rusfeltets hovedorganisasjon Roms råd Rogaland fylkeskommune Røde Kors Rådet for psykisk helse Bamble kommune Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes Bærum kommune organisasjoner (SAFO) Oslo kommune Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Sandnes kommune Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) Sarpsborg kommune Sex og politikk Skeiv ungdom Helse Midt-Norge, seksjon for psykisk helsevern Skeiv Verden Østre Agder krisesenter SNF-Sámi NissonForum Spekter Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin, Statsadvokatenes forening Norce Stiftelsen Rettferd for taperne Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk Stiftelsen Tryggere stress (NKVTS) Stine Sofies Stiftelse Nasjonalt samisk kompetansesenter, NASAK Straffedes organisasjon i Norge Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk Thereses hus stress og selvmordsforebygging (RVTS Midt) Ungdom og fritid Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk Unge funksjonshemmede stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst) Unio Utsatt mann Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Voksne for Barn (NTNU) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Advokatforeningen Følgende instanser hadde realitetsmerknader til Barn av rusmisbrukere høringen: Barnevernsnettverket Den norske legeforening Justis- og beredskapsdepartementet Den norske tannlegeforening Felles organisasjonen (FO) Barneombudet Fokus på barnevernet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Forandringsfabrikken Datatilsynet Foreningen Mot Psykisk Vold 2024–2025 Prop. 141 L 19 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Helsesykepleierne NSF 5.2 Konsultasjon med Sametinget Hjelp meg stoppe volden Kommunesektorens organisasjon (KS) Under den alminnelige høringen ba Sametinget Krisesentersekretariatet om konsultasjon om departementets lovforslag. Landsforeningen for barnevernsbarn Departementet har på bakgrunn av dette gjen- Mannsforum nomført konsultasjon med Sametinget om lovfor- Mina & Mille Stiftelsen slaget. Sametinget fikk også mulighet til å komme Muslimsk dialognettverk med innspill til lovforslaget i den alminnelige NHO Geneo høringen. Konsultasjonen har vært preget av Privatperson Torjus Haugerud konstruktiv og god dialog mellom departementet Pårørendealliansen og Sametinget. Redd Barna Sametinget har vært særlig opptatt av hvordan Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) samiske barns rett til å bruke samisk språk i møte Stine Sofies Stiftelse med Helsetilsynet kan tydeliggjøres i lovarbeidet, og spørsmålet om hvordan sikre at Helsetilsynet Følgende instanser meldte at de ikke hadde har samisk språk og kulturkompetanse i sitt møte merknader: med samiske barn. Videre har Sametinget vært opptatt av hvordan undersøke om samiske barns Forsvarsdepartementet rett å bli betjent på samisk og med samisk kultur- Klima- og miljødepartementet forståelse i hjelpetjenesten, kan ivaretas i under- Arbeids- og velferdsdirektoratet søkelsene etter denne loven. Domstolsadministrasjonen Det er oppnådd enighet i konsultasjonen med Oslo katolske bispedømme Sametinget og omtale av samiske rettigheter er innarbeidet i proposisjonen. Følgende instanser meldte at de ikke avgir høringsuttalelse: Diskrimineringsnemnda Høyesterett 20 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) 6 Grunnloven og internasjonale forpliktelser 6.1 Innledning sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i Ved utformingen av alminnelig lovgivning må egen familie.» For både Grunnloven §§ 102 og 104 staten holde seg innenfor de grensene som tredje ledd som beskytter retten til privatliv er trekkes opp av Grunnloven og internasjonale vernet mot vold og overgrep innfortolket som en menneskerettskonvensjoner. del av retten til vern om den enkeltes personlige Statlige myndigheter er forpliktet etter en integritet, jf. Dok. 16 (2011–2012) s. 193. rekke menneskerettighetsbestemmelser til å Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 2 slår fast beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgs- at barn har rett til omsorg og beskyttelse, og at svikt, og til å bistå og følge opp de barna som statene skal respektere rettighetene og forplik- utsettes for dette. telsene til foreldre, verger eller andre som har De mest sentrale konvensjonene er FNs kon- ansvaret for barn. Omsorgsbegrepet må tolkes vensjon om barnets rettigheter 20. november 1989 vidt, slik at det omfatter både fysisk, materiell og (barnekonvensjonen) som ble ratifisert av Norge mental omsorg. Rettighetene gjelder alle barn 8. januar 1991, Den europeiske menneskeretts- uten diskriminering av noe slag, jf. artikkel 2. konvensjon 4. november 1950 (EMK) og FNs Det følger av artikkel 3 at ved alle handlinger som konvensjon om sivile og politiske rettigheter berører barn, skal barnets beste være et grunn- 16. desember 1966 (SP), som alle gjennomføres i leggende hensyn. Etter barnekonvensjonen artik- norsk rett ved lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking kel 19 har barnet rett til vern mot vold, overgrep av menneskerettighetenes stilling i norsk rett og utnyttelse fra sine omsorgspersoner, enten det (menneskerettsloven), jf. menneskerettsloven § 2. er foreldre, verger eller andre som har omsorgen Konvensjonene skal ved motstrid gå foran for barnet. Barnekomiteen har i Generell kom- bestemmelser i annen norsk lovgivning, jf. mentar nummer 13 (2011, CRC/C/GC/13) nær- menneskerettsloven § 3. Flere menneskerettig- mere beskrevet barnets rett til frihet fra alle for- heter er også inntatt i Grunnlovens kapittel E, og mer for vold. Komiteen gir her uttrykk for at det slik gitt grunnlovsvern. finnes ingen unntak fra hva slags former for vold Det foreligger videre en rekke plikter etter barnet skal beskyttes mot (avsnitt 17). All vold er Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn ifølge komiteen uakseptabel etter barnekonven- mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lan- sjonen, uansett hvor mild den er. Komiteen gir zarotekonvensjonen), som trådte i kraft i Norge 1. også i den aktuelle kommentaren flere definisjo- oktober 2018 og Europarådets konvensjon om ner, blant annet av hva man skal forstå med fysisk forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner vold, psykisk vold og vanskjøtsel eller forsømme- og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen), lig behandling og utnytting (avsnitt 20–22). som trådte i kraft i Norge 1. november 2017. Videre er særlig barnekonvensjonen artikkel 34 om partenes plikt til å beskytte barnet mot alle former for seksuell utnyttelse og seksuelt 6.2 Barns rett til beskyttelse mot vold, misbruk sentral. Artikkel 39 omhandler retten til overgrep og omsorgssvikt rehabilitering, og er viktig for barn som har vært utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. I tillegg til de generelle menneskerettighetene som alle borgere har, er barn tilskrevet særskilte rettigheter blant annet etter Grunnloven § 104 og 6.3 Barns rett til medvirkning barnekonvensjonen. Etter Grunnloven § 104 tredje ledd har barn rett til «vern om sin person- Grunnloven § 104 første ledd annet punktum lige integritet. Statlige myndigheter skal legge for- beskytter barns rett til «å bli hørt i spørsmål som holdene til rette for barnets utvikling, herunder gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges 2024–2025 Prop. 141 L 21 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) vekt i overensstemmelse med deres alder og og stammefolk i selvstendige stater, som Norge utvikling.» ratifiserte i 1990. Det følger av Grunnloven § 108 Barnekonvensjonen artikkel 12 gir barn rett til at «[d]et påligger statens myndigheter å legge for- å bli hørt i alle forhold som angår dem. Prinsippet holdene til rette for at det samiske folk, som om barnets rett til å bli hørt er ett av de fire gene- urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur relle prinsippene i barnekonvensjonen. Denne og sitt samfunnsliv.» rettigheten er særegen som en menneskerettighet Grunnloven § 108 bygger blant annet på FNs for barn. Retten til å bli hørt gjelder for alle barn konvensjon om sivile og politiske retter (SP) artik- som «er i stand til å danne seg egne synspunkter». kel 27, som verner om minoriteters rett til bruk og Det er ingen nedre aldersgrense for når barn skal utvikling av sitt eget språk og kultur, og FNs høres, og barn som trenger tilrettelegging skal få barnekonvensjon artikkel 30, som omhandler at det. Retten gjelder enkeltbarn, og for barn som alle barn har rett til å bruke sitt eget språk, sin gruppe på systemnivå. Etter artikkel 12 skal bar- egen kultur og religion. Forpliktelsene har virk- nets meninger tillegges «behørig vekt i samsvar ning også for statens arbeid med å forebygge og med dets alder og modenhet.» Av ordlyden fremgår bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. det videre at alder alene ikke kan bestemme vekten ILO-konvensjonen inneholder en rekke rettig- av barnets synspunkter. Barnekomiteen legger til heter for samene. Det følger av konvensjonen at grunn i Generell kommentar nr. 12 (2009, CRC/C/ sosiale ordninger skal utvides til å omfatte ved- GC/12) at det er nødvendig å gjøre en individuell kommende folk, og skal bli anvendte uten at ved- vurdering av barnets forståelsesnivå i hvert enkelt kommende folk blir diskriminert. Etter artikkel 2 tilfelle (jf. avsnitt 29). Barnekomiteen fremholder at har staten plikt til å iverksette «samordnede og det ikke er noe motsetningsforhold mellom barnets systematiske tiltak» for å verne om urfolk sine ret- beste og barnets rett til å bli hørt, men at det deri- tigheter. I artikkel 2 nr. 2 bokstav a) er det presi- mot er nødvendig å høre barnet for å fastlegge hva sert at tiltakene skal omfatte virkemiddel for å som er til barnets beste (jf. avsnitt 76). sikre at urfolk «nyter godt av de rettigheter og Komiteen knytter videre kommentarer til ord- muligheter som nasjonale lover og forskrifter sik- lyden i konvensjonen om at barnet «fritt» skal få gi rer for andre medlemmer av befolkningen, på lik uttrykk for sine synspunkter, jf. avsnitt 22: linje med disse.» FNs erklæring om urfolks rettigheter artikkel «Barnet har rett til ‘fritt å gi uttrykk for disse 24, peker på at urfolk har rett til høyest oppnåelig synspunkter’. ‘Fritt’ betyr at barnet kan gi fysisk og psykisk helsestandard, og at statene har uttrykk for sine synspunkter uten press, og en plikt til å treffe tiltak som sikrer dette. selv velge om han/hun vil benytte seg av retten Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre til å bli hørt. ‘Fritt’ betyr også at barnet ikke samiske rettsforhold (sameloven) § 3-3 har regler skal manipuleres eller utsettes for utilbørlig om rett til svar på samisk for den som retter en påvirkning eller press. ‘Fritt’ er videre i sin forespørsel på samisk til offentlige organ i forvalt- natur knyttet til barnets ‘eget’ perspektiv: ningsområdet for samiske språk, og hva som gjel- barnet har rett til å gi uttrykk for sine egne der for henholdsvis skriftlige og muntlige fore- synspunkter, og ikke synspunktene til andre.» spørsler, jf. Prop. 58 L (2022–2023) Endringer i sameloven (endringer i språkregler), s. 89. Reglene i Komiteen fremhever dessuten retten til informa- § 3-3 gjelder for offentlige organer i forvaltnings- sjon som en sentral forutsetning for oppfyllingen området for samiske språk. Etter § 3-3 første ledd av barnets rett til å bli hørt (jf. avsnitt 16, 25, 82). første punktum har alle som retter en skriftlig fore- For å synliggjøre viktigheten av barns rett til spørsel på samisk til en språkutviklingskommune, medvirkning i undersøkelser som gjelder dem språkvitaliseringskommune eller fylkeskommune i selv, foreslår departementet en egen bestemmelse forvaltningsområdet for samiske språk, rett til svar i loven om barns rett til å uttale seg, jf. lovforslaget på samisk. Rett til svar på samisk gjelder ikke over- § 11. Departementet viser for øvrig til omtalen for offentlige organer som er landsomfattende, under punkt 7.12. med mindre annet følger av forskrift. Offentlige organers ansvar for bruk av tolk i møte med samiske barn og familier følger av 6.4 Samiske rettigheter tolkeloven § 6: Samene har rettigheter etter blant annet Grunn- «Offentlige organer skal bruke tolk når det loven § 108 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk følger av lov. I tilfeller der plikt til å bruke tolk 22 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) ikke er regulert i annen lov, skal offentlige streng taushetsplikt. Eksisterende skjønnsmessige organer bruke tolk når det er nødvendig for å unntak fra taushetsplikten innebar at full konfiden- ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte sialitet uansett ikke kunne forventes. forsvarlig hjelp og tjeneste. I vurderingen av Etter departementets vurdering, gjør de om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant samme hensyn i stor grad seg gjeldende for lovfor- annet legges vekt på om samtalepartene kan slaget her. Olsen-utvalget var et midlertidig utvalg kommunisere forsvarlig uten tolk, og på som skulle undersøke forhold knyttet til at perso- sakens alvorlighet og karakter. ner med kjent psykisk lidelse hadde tatt liv. Under- Når et offentlig organ ellers er i kontakt søkelsesordningen vil være en permanent ordning med personer som ikke kan kommunisere med med et viktig samfunnsoppdrag, nemlig å bidra til organet på norsk, bør organet vurdere å bruke å identifisere systemsvikt og lærings- og for- tolk.» bedringspunkter i offentlige virksomheters arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgss- Helsetilsynet har etter gjeldende rett forpliktelser vikt mot barn. Barn er en spesielt sårbar gruppe, knyttet til å ivareta samiske barns språklige og og det er en viktig samfunnsinteresse å beskytte kulturelle rettigheter. Dette må ivaretas i Helse- barn mot alvorlige krenkelser mot liv og helse. tilsynets samtaler med samiske barn og voksne, Hensynene som ligger til grunn for Helse- og i undersøkelser av saker hvor samiske barn er tilsynets samfunnsoppdrag etter denne loven, er berørt. Ivaretakelse av samiske rettigheter i svært tungtveiende. Departementet viser til lov- tjenestetilbudet er et aktuelt tema for under- forslaget § 12 om at enhver som utfører tjeneste søkelser av systemsvikt. eller arbeid for Helsetilsynet har taushetsplikt og at det foreslås et forbud mot bruk av opplysninger som Helsetilsynet mottar som bevis i senere 6.5 Forbud mot tilbakevirkende kraft straffesak, jf. lovforslaget § 14. Det vil videre ikke være adgang for Helsetilsynet å konstatere straffe- Grunnloven § 97 lyder: rettslig skyld eller sivilrettslig ansvar når de under- søker en sak. Byrdene for den enkelte er begren- «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.» set og inngrepet i den enkeltes forventning om konfidensialitet er etter departementets mening Bestemmelsen inneholder et generelt forbud mot beskjedent. Disse avveiningene gjelder tilsvarende å gi lover tilbakevirkende kraft til skade for bor- departements forslag om at saker forut for lovens gerne. Kjerneområdet for bestemmelsen er vern ikrafttredelse kan undersøkes, jf. punkt 7.4.3. mot lovgivning som knytter nye byrder til handlinger eller begivenheter som fant sted før lovendringen. Etter omstendighetene vil også inn- 6.6 Retten til privatliv grep i etablerte rettigheter og posisjoner med virkning fremover i tid kunne rammes av bestem- Grunnloven § 102 første ledd første punktum melsen. beskytter den enkeltes rett til privatliv og lyder: Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdeparte- mentet har i en uttalelse 8. juni 2009 (JDLOV- «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og 2009-4068) vurdert forholdet til Grunnloven § 97 sitt familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.» ved innføring av opplysningsplikt, uten hinder av taushetsplikt, overfor et undersøkelsesutvalg Høyesterett har i Rt. 2015 s. 93 avsnitt 57 lagt til (Olsen-utvalget). Lovavdelingen konkluderte der grunn at Grunnloven § 102 skal tolkes i lys av de med at forslaget om opplysningsplikt uten hinder folkerettslige forbildene i de konvensjoner rettig- av taushetsplikt overfor et undersøkelsesutvalg hetene er hentet fra. For Grunnloven § 102 gjelder som selv vil være underlagt strenge taushetsplikt- dette særlig EMK artikkel 8 og SP artikkel 17. regler, ikke rammes av tilbakevirkningsforbudet i EMK artikkel 8 beskytter også retten til privat- Grunnloven § 97. liv, og lyder i norsk oversettelse: I Lovavdelingens vurdering ble det blant annet lagt vekt på de vektige samfunnsinteressene «Art 8. Retten til respekt for privatliv og familie- utvalget var satt til å undersøke, og at inngrepet i liv den enkeltes forventning om konfidensialitet ikke 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv ville være særlig betydelig fordi opplysningene kun og familieliv, sitt hjem og sin korrespon- ville deles med en begrenset krets med tilsvarende danse. 2024–2025 Prop. 141 L 23 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig samfunn av hensyn til blant annet offentlig trygg- myndighet i utøvelsen av denne rettighet het, for å forebygge uorden eller kriminalitet, unntatt når dette er i samsvar med loven og eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. er nødvendig i et demokratisk samfunn av Staten har også plikt til å iverksette tiltak for å hensyn til den nasjonale sikkerhet, offent- beskytte enkeltpersoner mot vold o.l. fra andre lige trygghet eller landets økonomiske vel- privatpersoner. Nødvendighetsvurderingen gir ferd, for å forebygge uorden eller kriminali- anvisning på en interesseavveining mellom de tet, for å beskytte helse eller moral, eller for legitime samfunnsbehovene som begrunner inn- å beskytte andres rettigheter og friheter.» grepet og de beskyttede individuelle interessene som blir berørt av inngrepet, jf. Rt. 2015 s. 93 Retten til privatliv beskyttes også av SP artikkel avsnitt 60. Tiltaket må være nødvendig ut fra for- 17. SP artikkel 17 nr. 1 angir at ingen må utsettes målet og inngrepet må være forholdsmessig. for vilkårlige eller ulovlige inngrep i privat- eller Høyesterett har i sin praksis innfortolket familieliv, hjem eller korrespondanse, eller ulov- begrensninger i rettighetene etter Grunnloven lige inngrep på ære eller omdømme. Det er almin- § 102 som svarer til EMK artikkel 8 nr. 2, jf. Rt. nelig antatt at SP artikkel 17 ikke oppstiller 2014 s. 1105 avsnitt 28 og HR-2022-718-A avsnitt strengere krav enn EMK artikkel 8. 86. Departementet vurderer at vernet etter Advokaters yrkesmessige taushetsplikt er et Grunnloven § 102 og SP artikkel 17 sammenfaller grunnleggende prinsipp i norsk rett og er vernet med vernet etter EMK artikkel 8. av både retten til privatliv etter Grunnloven § 102 Retten til privat- og familieliv innebærer at og av Grunnloven § 95 om rett til en rettferdig norske myndigheter har plikt til å avstå fra å gjøre rettergang. Advokaters taushetsplikt er innfor- ulovlige inngrep i denne rettigheten, men også tolket i EMK artikkel 6 om retten til rettferdig plikt til å sikre at den enkelte beskyttes mot inn- rettergang og SP artikkel 14 om retten til en grep fra andre privatpersoner. Dette innebærer upartisk og uavhengig domstol. Begrunnelsen blant annet at staten skal sørge for et rettslig ram- for den særlig sterke beskyttelsen av advokaters meverk som beskytter privatpersoner mot vold fra yrkesmessige taushetsplikt er klientens behov andre privatpersoner, for eksempel gjennom lov- for å kunne søke rettslig bistand i fortrolighet. givning mot vold, mishandling og drap. Sammen med retten til rettferdig rettergang har Beskyttelse av personopplysninger er av taushetsplikten også en side til vernet mot grunnleggende betydning for en persons rett til selvinkriminering. respekt for privatliv og familieliv, jf. EMDs stor- Unntak fra advokaters taushetsplikt om retts- kammeravgjørelse Satakunnan Markkinapörssi lig bistand til klient er ansett som særlig inn- Oy og Satamedia Oy mot Finland (931/13) 27. juni gripende etter EMK artikkel 8, jf. EMDs 2017 avsnitt 137. Omdømmet til avdøde personer avgjørelse Michaud mot Frankrike (12323/11) kan etter omstendighetene påvirke nærstående 6. desember 2012 avsnitt 118 og 199. Det stilles slektninger på en slik måte at EMK artikkel 8 får derfor et tilsvarende strengt krav til klar lov- anvendelse, jf. blant annet M.L. mot Slovakia hjemmel, legitimt formål og proporsjonalitet for at (34159/17) 14. oktober 2021 avsnitt 34 og 48. inngrepet kan aksepteres etter artikkel 8 nr. 2. Lovforslaget §§ 9 og 10 innebærer at Helse- tilsynet får tilgang til opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Forslaget kan innebære et inngrep i 6.7 Uskyldspresumsjonen berørte personers rett til privatliv selv om opplys- ningene ikke offentliggjøres, jf. M.S. mot Sverige Retten til å anses uskyldig inntil det motsatte er (20837/92) avsnitt 35. Helsetilsynets lagring og bevist ved dom, er et grunnleggende retts- etterfølgende bruk av personopplysninger kan statsprinsipp som er nedfelt i Grunnloven § 96 også utgjøre et inngrep, jf. Amann mot Sveits andre ledd, EMK artikkel 6 nr. 2 og SP artikkel 14 (27798/95) 16. februar 2000 avsnitt 69 der det nr. 2. fremgår at offentlige myndigheters lagring av per- Grunnloven § 96 annet ledd lyder: sonopplysninger som knytter seg til privatlivet i bestemmelsens forstand, utgjør et inngrep i retten «Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig etter EMK artikkel 8. inntil skyld er bevist etter loven.» EMK artikkel 8 nr. 2 fastsetter at det kan gjø- res inngrep i retten til privatliv når dette er i sam- Uskyldspresumpsjonen innbefatter en rekke pro- svar med lov og er nødvendig i et demokratisk sessuelle garantier for å sikre retten til rettferdig 24 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) rettergang i behandlingen av straffesaker. I tillegg guilty to the criminal standard of the commission oppstiller uskyldspresumpsjonen et vern mot å bli of a criminal offence [...], thereby suggesting that behandlet av offentlige tjenestemenn og myndig- the criminal proceedings should have been deter- heter som om man faktisk er skyldig i det mined differently», jf. avsnitt 168. anklagede lovbruddet etter frifinnelse, eller etter Denne vurderingen må foretas i lys av vilkå- at straffesaken på annet grunnlag er avsluttet, jf. rene for vurderingen som er oppstilt i nasjonal EMDs storkammeravgjørelser Nealon og Hallam rett. Såfremt straffeskyld ikke tilskrives, åpner mot Storbritannia (32483/19 og 35049/19) 11. juni EMD for at myndighetene kan vurdere samme 2024 avsnitt 168 og Allen mot Storbritannia faktum som det som lå til grunn for straffesaken. (25424/09) 12. juli 2013 avsnitt 94. Dette andre Etter henleggelse eller frifinnelse vil den som var aspektet ved uskyldspresumpsjonen skal sikre at mistenkt, siktet eller tiltalt «remain subject to the retten til rettferdig rettergang ikke blir teoretisk ordinary application of domestic rules as to evi- og illusorisk. Vernet har også en side til beskyttel- dence and the standard of proof outside criminal sen av personens omdømme og måten vedkom- trials», jf. Nealon og Hallam mot Storbritannia mende blir oppfattet på av offentligheten. Beskyt- avsnitt 169. telsen etter EMK artikkel 6 nr. 2 overlapper der- Konteksten og arten av den etterfølgende pro- med til en viss grad med vernet av privatliv etter sessen kan medføre at enkelte uheldige uttalelser EMK artikkel 8. ikke i seg selv er ensbetydende med en krenkelse EMDs rettspraksis viser at etterfølgende sivile av uskyldspresumpsjonen, jf. blant annet Allen rettsprosesser som bygger på samme faktum som mot Storbritannia avsnitt 126 og Müller mot i straffesaken, kan innebære et brudd på retten til Tyskland (54963/08) 27. mars 2014 avsnitt 46. å bli behandlet som uskyldig. I Nealon og Hallam Helsetilsynet skal ikke undersøke straffbare mot Storbritannia er det lagt til grunn at en kren- handlinger eller ta stilling til eller uttale seg om kelse foreligger dersom avgjørelsene og argu- straffeskyld. Helsetilsynets undersøkelser skal mentasjonen til beslutningsorganet innebærer en avdekke om det er svikt på systemnivå. På denne tilskrivelse av strafferettslig ansvar. Dette skal bakgrunn legger departementet til grunn at avgjøres utfra en helhetsvurdering hvor man også Helsetilsynets undersøkelser av saker vil bli gjen- hensyntar den oppgaven de er pålagt å utføre. Til- nomført på en måte som ikke krenker uskylds- skrivelse av straffeskyld innebærer at det nasjo- presumsjonen etter Grunnloven § 96 andre ledd nale beslutningsorganet reflekterer at noen er «… og EMK artikkel 6 nr. 2 og SP artikkel 14 nr. 2. 2024–2025 Prop. 141 L 25 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) 7 Forslag til lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (Bufdir), Oslo statsadvokatembeter, Riksadvokaten 7.1 Lovens formål og Stine Sofies Stiftelse. Oslo statsadvokatembeter mener formåls- 7.1.1 Forslaget i høringsnotatet bestemmelsen bør spisses slik at det er tydelig at Departementet foreslo i høringsnotatet at for- undersøkelsesordningens formål er å forebygge målet med loven skal være å bidra til å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn drap og andre alvorlig saker om vold, overgrep og gjennom å avdekke svakheter hos offentlige omsorgssvikt mot barn. I formålsbestemmelsen myndigheter og offentlige og private tjenester ble det også foreslått at loven skal bidra til å identi- knyttet til barn. De mener at det også bør fremgå fisere svikt på systemnivå og bidra til læring og av loven dersom ordningen skal gjennomgå saker forbedring for å sikre barns trygghet og retts- om selvskading og selvdrap. Riksadvokaten støtter sikkerhet. Oslo statsadvokatembetes forslag til endring av Det ble videre vist til at et viktig formål med formålsbestemmelsen. loven er at tjenester og virksomheter skal kunne Stine Sofies Stiftelse mener at formåls- bli bedre på å avverge, avdekke og forebygge bestemmelsen må tydeliggjøres slik at det ikke alvorlige handlinger i fremtiden. Loven skal bidra ser ut som mandatet er forebygging av drap, vold, til læring og forbedring på systemnivå i overgrep og omsorgssvikt mot barn generelt. tjenestene. Forbedring på systemnivå kan blant Landsforeningen for barnevernsbarn uttaler at annet innebære klarere ansvarslinjer, gode sam- for å være effektiv må undersøkelsesordningen ha handlings- og samordningsrutiner innad i en et bredt mandat som gjør det mulig å identifisere virksomhet eller på tvers av flere tjenester og både spesifikke feil og overordnede strukturelle sektorer, styrking av kompetanse og endring av svakheter. Ordningen må ikke bare analysere hva praksis og regelverk. Sentralt i Helsetilsynets som har gått galt i enkeltsaker, men også belyse arbeid vil derfor være å undersøke om tjenester hvordan tjenestene systematisk kan forbedres for og virksomheter kunne og burde ha hjulpet volds- å sikre bedre beskyttelse for barn i sårbare situa- utsatte barn og deres familier forut for en alvorlig sjoner. Det er avgjørende at undersøkelsene resul- hendelse. terer i konkrete anbefalinger om endringer i lov- verk, retningslinjer, kompetanseheving og sam- handlingsrutiner. De mener det må fremgå av for- 7.1.2 Høringsinstansenes syn målet at ordningen må forpliktes til å anbefale Det er mange høringsinstanser som har uttalt seg konkrete tiltak. om lovens formål. De fleste som har uttalt seg støtter lovens formål, men flere av hørings- instansene foreslår at ordlyden i formålsbestem- 7.1.3 Departementets vurdering melsen formuleres bredere slik at ordningen også Departementet viderefører i det alt vesentlige for- omfatter andre tilfeller enn drap, vold, overgrep og slaget fra høringsnotatet om en bestemmelse i § 1 omsorgssvikt. Departementet drøfter disse inn- som angir formålet med loven, men foreslår noen spillene samlet under punkt 7.4 Hvilke saker endringer i ordlyden for å tydeliggjøre formålet. Statens helsetilsyn kan undersøke. Departementet foreslår at lovens formål skal være Flere av høringsinstansene som har uttalt seg å bidra til å identifisere systemsvikt og lærings- og om ordlyden i forslaget til formålsbestemmelse, forbedringspunkter i offentlige virksomheters mener den bør tydeliggjøres. Dette gjelder blant arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og annet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet omsorgssvikt mot barn. 26 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Flere høringsinstanser har tatt til orde for at ulike forvaltningsnivåer, samt private virksom- formålsbestemmelsen må tydeliggjøres slik at heter som yter tjenester på vegne av det offent- det ikke ser ut som mandatet er forebygging av lige. drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Departementet la til grunn at også involverte generelt. Undersøkelsene etter denne loven skal tilsynsmyndigheters gjennomgang og oppfølging bidra til å forebygge drap, vold, overgrep og av saker om drap og alvorlig vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn gjennom å avklare om omsorgssvikt mot barn, burde omfattes av ord- det foreligger svikt eller andre kritikkverdige for- ningen. Det ble også vist til at Helsetilsynet, som hold på systemnivå i offentlige virksomheter, og ledd i sin internkontroll, skal kunne evaluere sitt identifisere lærings- og forbedringspunkter i eget arbeid. offentlige virksomheters forebyggende arbeid. Under omtalen av virkeområde i høringsnotatet Private rettssubjekter som yter tjenester på drøftet departementet nærmere hvilke saker som vegne av det offentlige likestilles i lovforslaget skulle undersøkes og på hvilket stadium under- med offentlige virksomheter, jf. § 2 andre ledd og søkelse av en straffesak eller tilsynssak kunne omtalen av bestemmelsen i punkt 7.2.3. I det starte. Dette omtales under punkt 7.4. følgende brukes betegnelsen «offentlige virksom- heter» derfor også om slike private rettssubjekter. Helsetilsynets undersøkelser i medhold av 7.2.2 Høringsinstansenes syn loven, er en ny oppgave som må utvikles etter Flere høringsinstanser som har uttalt seg om for- hvert som Helsetilsynet får mer erfaring og kunn- slaget om lovens virkeområde, mener at det er skap på området. Departementets forslag til for- behov for å tydeliggjøre virkeområdet. målsbestemmelse skal bidra til å sette rammene Virkeområdebestemmelsen som ble foreslått i for Helsetilsynets arbeid etter denne loven og gir høringsnotatet gjaldt både saklig og stedlig virke- en retning for utvikling av arbeidet på sikt. område. De fleste høringsinstansene kom med Analyser og funn fra undersøkelsene vil gi et innspill til hvilke saker som bør kunne under- godt kunnskapsgrunnlag som skal formidles og søkes. Dette omtales i punkt 7.4.2. anvendes for læring og forbedring på systemnivå. Oslo statsadvokatembeter mener at bestemmel- Kunnskap om systemsvikt kan gjøre offentlige sen om virkeområde er for generelt utformet og virksomheter i stand til å ta grep for å forebygge unødvendig slik den er formulert. Det var få og avdekke kritikkverdige forhold. En slik ordning høringsinstanser som kom med innspill om hvilke kan i sin helhet bidra til økt trygghet og styrket virksomheter som bør omfattes av Helsetilsynets rettssikkerhet for barn i Norge. undersøkelser. Norges institusjon for menneske- Formålsbestemmelsen vil gi veiledning ved rettigheter (NIM) og Fellesorganisasjonen (FO) tolkningen av loven og i undersøkelsesarbeidet, uttaler at ikke bare virksomheter, men også for eksempel ved valg av saker og utforming av myndigheter må omfattes av lovens virkeområde. den delen av arbeidet som skal bidra til læring og Organisasjonen Hjelp meg stoppe volden mener forbedring på tvers av sektorer og forvalt- at domstolenes og Barneverns- og helsenemndas ningsnivå. Videre har formålsbestemmelsen også svikt mot voldsutsatte barn ikke er godt nok betydning for hvordan ordningen i sin helhet bør behandlet i høringsnotatet. De viser til funnene i innrettes, både metodisk og ikke minst hvilken NOU 2024: 13 Lov og frihet om at rettsvesenet i kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre liten grad anvender straffeloven § 282 på psykisk undersøkelsene. mishandling, og mener det er betimelig at dom- Det vises til § 1 i lovforslaget. stolenes håndtering av saker med påstander om psykisk mishandling av barn bør granskes i den nye undersøkelsesordningen. 7.2 Saklig virkeområde 7.2.1 Forslaget i høringsnotatet 7.2.3 Departementets vurdering Departementet foreslo i høringsnotatet at loven Departementet foreslår at loven skal gjelde Helse- skal gjelde Helsetilsynets undersøkelser av drap tilsynets undersøkelser av offentlige virksom- og andre alvorlige saker om vold, overgrep og heters arbeid i saker der barn har blitt utsatt for omsorgssvikt mot barn i Norge, herunder Sval- drap, vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt, jf. bard. lovforslaget § 2 første ledd. Videre foreslår Videre foreslo departementet i høringsnotatet departementet en bestemmelse i § 2 andre ledd at loven bør omfatte offentlige virksomheter på om at private rettssubjekter som yter tjenester på 2024–2025 Prop. 141 L 27 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) vegne av det offentlige, likestilles med offentlige imidlertid ikke undersøke politiets og påtalemyn- virksomheter etter denne loven. dighetens etterforskning av slike saker, herunder Virkeområdebestemmelsen som ble foreslått i måten etterforskningen er utført på. Helsetilsynet høringsnotatet gjaldt både saklig og stedlig virke- kan likevel undersøke om politiet og påtalemyndig- område. Departementet har kommet til at det er heten har iverksatt forebyggende beskyttelsestiltak mer hensiktsmessig å regulere dette i tre bestem- for å beskytte barn mot handlinger nevnt i § 4, som melser, og foreslår en bestemmelse som regulerer voldsalarm, besøksforbud, elektronisk kontroll av lovens saklige virkeområde, en bestemmelse som besøksforbud og oppfølgingssamtaler, samt under- regulerer lovens geografiske virkeområde og en søke hvordan disse tiltakene ble brukt. Politiets som regulerer hvilke saker Helsetilsynet kan samarbeid med andre virksomheter, som f.eks. undersøke. En slik inndeling vil etter departe- barnevernet, kan også undersøkes. mentets vurdering tydeliggjøre hva loven gjelder, Helsetilsynet skal ikke undersøke arbeidet til og hvilke saker Helsetilsynet kan undersøke etter Spesialenheten for politisaker. Begrunnelsen for loven. dette er at Spesialenhetens oppgave er å etter- Departement har derfor gjort endringer i ord- forske saker der det er spørsmål om ansatte i lyden til virkeområdebestemmelsen som ble fore- politiet eller påtalemyndigheten har begått straff- slått i høringsnotatet, og foreslår å endre over- bar handling i tjenesten. Undersøkelser etter skriften i lovforslaget § 2 til saklig virkeområde. denne loven «skal særlig avklare om det fore- Det er som hovedregel offentlige virksom- ligger svikt eller andre kritikkverdige forhold på heters arbeid i saker der barn har blitt utsatt for systemnivå», jf. lovforslaget § 5 andre ledd, og drap, vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt skal ikke undersøke straffbare handlinger begått som kan undersøkes. Flere velferdstjenester til av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. I barn og deres familier, ytes imidlertid av private noen tilfeller kan det være behov for at Helse- tjenesteutøvere. For at disse skal omfattes av tilsynet samordner sine undersøkelser med Helsetilsynets undersøkelser, foreslår departe- Spesialenheten i politisaker. Det kan for eksempel mentet en bestemmelse som tydeliggjør at private være tilfellet hvis Helsetilsynet undersøker en sak rettssubjekter som yter tjenester på vegne av det der et barn har blitt drept, og Spesialenheten for offentlige, likestilles med offentlige virksomheter politisaker iverksetter etterforskning for å under- etter denne loven, jf. § 2 andre ledd. søke om politiet har begått straffbare handlinger i Offentlige virksomheter omfatter virksom- tjenesten i forkant av drapet. Dette kan f.eks. være heter på kommunalt og statlig nivå. Det omfatter saker der det har vært ønske om beskyttelses- blant annet instanser og tjenester som helse- og tiltak i forkant av drapet. I slike tilfeller bør Helse- omsorgstjenester, sosiale og arbeidsrettede tje- tilsynet utsette sine undersøkelser til Spesial- nester (Nav), barnevern, familievern, krisesentre, enhetens etterforskning er avsluttet og saken er flyktningetjenesten, barnehager, skoler, skolefri- endelig henlagt eller rettskraftig avgjort. tidsordning og andre tjenester for barn med sær- Det vil også kunne pågå etterforskning mot skilte behov mfl. helsepersonell eller andre offentlige tjeneste- Departementet viser til uttalelsene til Norges utøvere for blant annet lovbrudd i tjenesten eller institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Felles- brudd på avvergingsplikten. Også i slike tilfeller organisasjonen (FO) om at undersøkelsesord- bør Helsetilsynet utsette sine undersøkelser til ningen også må omfatte offentlige myndigheter. etterforskningen er avsluttet og saken er endelig Med offentlige virksomheter menes både offentlige henlagt eller rettskraftig avgjort. tjenesteutøvere og offentlige myndighetsutøvere. Helsetilsynet skal ikke undersøke domstolens Det innebærer at også tilsynsmyndigheters arbeid virksomhet. Departementet mener at det verken vil kan gjennomgås av Helsetilsynet. For eksempel vil være hensiktsmessig eller forenlig med statsretts- statsforvalters tilsyn med helse-, barnevern- og lige prinsipper å åpne for at Helsetilsynet skal sosiale tjenester kunne undersøkes. Helsetilsynet kunne granske domstolenes virksomhet. vil også kunne vurdere tilsynsmyndigheters arbeid Departementet viser til lovforslaget § 2. på andre sektorområder, som barnehage- og opp- læringsfeltet. Departementet legger til grunn at Helsetilsynet vil evaluere sitt eget arbeid som ledd i 7.3 Geografisk virkeområde sin internkontroll. Politiets og påtalemyndighetens arbeid i saker om drap, vold, overgrep og alvorlig 7.3.1 Forslaget i høringsnotatet omsorgssvikt mot barn omfattes i utgangspunktet Departementet foreslo i høringsnotatet at loven også av lovens virkeområde. Helsetilsynet skal skal gjelde Helsetilsynets undersøkelser av drap 28 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omfattes av lovens virkeområde, og som kan omsorgssvikt mot barn i Norge, herunder undersøkes. Svalbard. I høringsnotatet ble det åpnet for at Departementet viser til lovforslaget § 3. undersøkelsesordningen kan se på offentlige virk- somheters arbeid i forkant av saker hvor barn med tilhørighet i Norge blir tatt ut av landet mot 7.4 Hvilke saker Statens helsetilsyn sin vilje. For eksempel at barn blir bortført, kan undersøke tvangsgiftet i utlandet, etterlatt i utlandet, og det er grunn til å anta at myndighetene kunne eller 7.4.1 Forslaget i høringsnotatet burde ha forhindret dette. Departementet foreslo i høringsnotatet at Helse- tilsynet skal undersøke drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot 7.3.2 Høringsinstansenes syn barn. I høringsnotatet drøftet departementet om Bufdir støtter departementets forslag om stedlig det skulle gis en uttømmende definisjon i lov- virkeområde, herunder at det også er mulig å se teksten av hvilke saker Helsetilsynet skal kunne på norske myndigheters arbeid i forkant av at undersøke, men kom til at det var lite hensikts- barn har blitt utsatt for alvorlige handlinger i messig fordi det vil være vanskelig å gi en entydig utlandet. De mener det er viktig å kunne under- definisjon av hva som menes med «alvorlige søke saker som involverer transnasjonale familier, saker». og former for vold og omsorgssvikt som kan Det ble foreslått at alvorlige saker hvor barn ramme norske barn i utlandet. Dette kan være dør som et resultat av svikt mellom tjenester eller saker om blant annet kjønnslemlestelse, tvangs- svikt i en eller flere tjenester og saker der barn tar ekteskap, bortføring og vold og overgrep i for- sitt eget liv, omfattes av ordningen. Departementet bindelse med ufrivillige utenlandsopphold. uttalte at en forutsetning for at slike saker omfattes, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er at det er grunn til å anta at barnet har vært utsatt og Stine Sofies Stiftelse mener også at virkeområ- for vold, overgrep eller omsorgssvikt forut for det må omfatte handlinger begått mot barn med dødsfallet. I høringsnotatet viste departementet til tilhørighet til Norge i utlandet, når det er grunn til at alvorlige saker hvor barn som bor på institusjon å anta at myndighetene kunne ha forhindret dette. dør eller utsettes for alvorlig vold, overgrep eller De mener det kan være tilfeldig om et barn dør omsorgssvikt mens de er under barnevernets eller blir alvorlig skadet i Norge eller i utlandet. omsorg, også bør omfattes av ordningen. Kripos uttaler også at virkeområde ikke bør Departementet foreslo videre at undersøkelses- begrenses til saker i Norge. De mener at arbeidet ordningen i hovedsak bør undersøke saker der for å avdekke systemsvikt for bedre å beskytte offeret er under 18 år, men at saker der hand- barn bør skje uavhengig av hvor de aktuelle lingene er påbegynt før barnet er 18 år og hen- handlinger rent faktisk er begått. delsesforløpet strekker seg over tid, kan omfattes. Ettersom undersøkelsesordningen er ny, fant departementet det hensiktsmessig å åpne for tre 7.3.3 Departementets vurdering alternativer i høringsnotatet for når Helsetilsynet Departementet foreslår at loven gjelder i Norge, skal kunne starte undersøkelse av en sak som medregnet Svalbard og Jan Mayen. også forfølges i straffesporet eller er gjenstand for Departementet viser til høringsinnspillene en tilsynssak. om at Helsetilsynet også bør kunne undersøke De tre alternativene var: norske myndigheters arbeid forut for at barn har 1. mens saken er under etterforskning eller til- blitt utsatt for alvorlige handlinger i utlandet. syn, etter avklaring med politiet eller tilsyns- Etter departementets vurdering bør Helse- myndigheten, tilsynet kunne undersøke offentlige virksom- 2. etter at etterforskningen er avsluttet eller når heters arbeid i saker hvor barn med tilhørighet i tilsynssaken er ferdigbehandlet, eller Norge har blitt utsatt for alvorlige handlinger i 3. når straffesaken er endelig strafferettslig utlandet. Eksempler på slike saker kan være der avgjort eller når tilsynssaken er ferdig- barn blir bortført, tvangsgiftet i utlandet, etterlatt behandlet. eller tatt ut av landet mot sin vilje, og det er grunn til å anta at offentlige virksomheter kunne Departementet drøftet styrker og svakheter ved eller burde ha forhindret dette. Det er altså de ulike alternativene i høringsnotatet. Det ble offentlige virksomheters arbeid i Norge som vist til at det kan være viktig å starte en under- 2024–2025 Prop. 141 L 29 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) søkelse på et tidlig stadium i en sak for raskt å formålsbestemmelsen ivareta intensjonen og kunne bidra til læring og forebygging, samtidig omfang av type saker som beskrives i hørings- som det er viktig at undersøkelser etter loven notatet. ikke kommer i konflikt med straffesaksbehand- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lingen. Videre ble det vist til at undersøkelser av (Bufdir) mener det må fremgå av lovens saklige en sak før den er strafferettslig avgjort, kan reise virkeområde at uventet dødsfall og selvmord problemstillinger knyttet til uskyldspresumsjo- omfattes. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet nen. (IMDi) mener at barneekteskap og kjønnslem- I høringsnotatet ble det videre lagt til grunn at lestelse bør omfattes av ordningen. Oslo kommune Helsetilsynet bør kunne ta opp saker på eget initi- mener at dødsårsaksvurderinger av barn bør ativ som de har fått kjennskap til enten gjennom omfattes av ordningen. dialog med offentlige tjenester eller gjennom Norges institusjon for menneskerettigheter media. (NIM) mener at ordningen også bør kunne under- For at det ikke skal gå lang tid fra opprettelsen søke saker der enslige mindreårige asylsøkere av Helsetilsynets undersøkelsesordning til de kan forsvinner fra mottak og omsorgssentre, og til- motta saker som kan undersøkes, foreslo departe- feller hvor barn har opplevd omfattende bruk av mentet å lovfeste at loven også skal gjelde for tvang eller makt på institusjon. saker forut for lovens ikrafttredelse. Det er mange høringsinstanser som har uttalt seg til spørsmålet om når Helsetilsynet skal kunne starte undersøkelse av en sak som også forfølges i 7.4.2 Høringsinstansenes syn straffesporet eller er gjenstand for en tilsynssak. Flere høringsinstanser har spilt inn at det må tyde- Flere av høringsinstansene tilhørende justis- liggjøres i loven hvilke saker Helsetilsynet kan sektoren mener at undersøkelsesordningen først undersøke. Det varierer om dette er spilt inn til bør starte en undersøkelse etter at straffesaken er formålsbestemmelsen eller virkeområdebestem- endelig avgjort, men meningene er også delte melsen, men departementet drøfter innspillene innenfor justissektoren. Justis- og beredskaps- samlet under dette punktet. departementet, Oslo statsadvokatembeter og Vest Landsforeningen for barnevernsbarn uttaler at politidistrikt påpeker at det er sentralt at under- det er behov for klare retningslinjer for hvilke søkelsene ikke kommer i veien for politiets etter- saker som skal undersøkes. forskning. Oslo statsadvokatembeter viser til at Bærum barnevernstjeneste ser at ordningen vil det er viktig at politiet får gjennomført sin etter- kunne komme til å bli omfattende og ressurs- forskning uten at denne forstyrres av andre krevende, og mener det vil kunne være hensikts- aktører som eventuelt skal snakke med de samme messig med en ytterligere avgrensning av hvilke vitnene. De uttaler at roller og ansvarsforhold saker som skal undersøkes. knyttet til etterforskning av mulige straffbare for- Statsforvalteren i Trøndelag mener at vilkårene hold og undersøkelsesordningens undersøkelser, for å behandle saker som gjelder personer over 18 kan bli uklare om de pågår parallelt. I forhold til år bør presiseres i lovteksten. en straffesak, er det viktig at det ikke pågår en Stines Sofies Stiftelse mener undersøkelses- parallell undersøkelse som kan komme frem til et ordningen må få et romslig mandat slik at under- annet resultat når det gjelder årsaksforhold slik at søkelsesordningen selv eller i samråd med politiet det settes spørsmålstegn ved eller undergraver de og statsforvalteren, kan vurdere om det er en beslutninger som politiet og påtalemyndigheten aktuell sak å undersøke. treffer. Etter deres oppfatning bør ikke oppstart Flere høringsinstanser har spilt inn at under- av en undersøkelse skje før straffesaken er ende- søkelsesordningen også må kunne undersøke lig avgjort, jf. alternativ 3. andre saker enn drap, vold, overgrep og omsorgs- Etter Kripos’ oppfatning er alternativ 3 prinsi- svikt. Den norske legeforening og Helsetilsynet fore- pielt best, men det kan virke uheldig i saker hvor slår at ordningen også omfatter tilfeller der barnet etterforskningen pågår lenge. Av denne grunn er gjerningsperson og begår alvorlige handlinger foreslår de at alternativ 3 suppleres med tillegget og kriminalitet. Slike handlinger vil få alvorlige «med mindre påtalemyndigheten samtykker i konsekvenser for barnet sin fremtidige helse og dette». Etter Riksadvokatens syn vil en undersøkel- psykososiale fungering, uavhengig av om handlin- sesordning som skal avdekke systemsvikt nor- gen er rettet mot andre barn eller ei. Videre fore- malt ikke ha behov for å starte sitt arbeid parallelt slår Helsetilsynet at det kan vurderes om begre- med at politiet etterforsker saken. Det vil snarere pet «drap» kan erstattes med «dødsfall» for da vil være en fordel at politiet og påtalemyndigheten er 30 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) ferdig med sitt arbeid slik at saken er godt opp- for rigid, da det også vil kunne være hensikts- lyst. Riksadvokaten mener at straffesaken må messig å gå inn tidligere i enkeltsaker. I slike til- være endelig avgjort før undersøkelsesordningen feller vil det være viktig at det er en god dialog og starter sitt arbeid, men støtter Kripos sitt forslag avklaring mellom ordningen og henholdsvis til- om at det kan tenkes unntakstilfeller hvor det kan synsmyndigheten og politiet for å sikre at man har være behov for at undersøkelsesordningen ser på en avklart arbeidsdeling. saken før endelig avgjørelse foreligger. Riks- De fleste interesse- og brukerorganisasjoner advokaten uttaler at ulempen med at under- mener at Helsetilsynet bør kunne starte en under- søkelsesordningens arbeid kommer sent i gang, søkelse mens saken er under etterforskning eller kan kompenseres med at undersøkelsesord- tilsyn, etter avklaring med politiet eller tilsyns- ningen kan be politiet og påtalemyndigheten om å myndigheten, jf. alternativ 1. De fleste begrunner bidra til å avklare spørsmål av relevans for ord- dette med at det er viktig at systemsvikt avdekkes ningen på et tidlig stadium i etterforskningen. raskt slik at nødvendige forbedringstiltak kan Politidirektoratet støtter alternativ 2, det vil si gjøres uten at det tar for lang tid. at Helsetilsynet kan starte en undersøkelse etter Landsforeningen for barnevernsbarn begrunner at etterforskningen er avsluttet eller når tilsyns- alternativ 1 med at barn og pårørende kan oppleve saken er ferdigbehandlet. Sett hen til behovet for en lang ventetid som en ytterligere belastning, og å starte undersøkelsene uten at det går for lang at undersøkelsesordningen må kunne sikre tid, mener Politidirektoratet at alternativ 2 frem- læring i sanntid for å forhindre gjentakende står hensiktsmessig. Dette vil kunne bidra til økt systemfeil. læringsutbytte og øke muligheten til å gjøre for- Ingen høringsinstanser har innvendinger mot bedringer i tjenestene. Politidirektoratet viser til forslaget om å lovfeste at loven også skal gjelde at ved alternativ 2, vil politiets etterforskning være for saker forut for lovens ikrafttredelse. ferdig og etterforskningsmaterialet være til- gjengelig som viktig grunnlagsmateriale for undersøkelsesordningens vurderinger. Risikoen 7.4.3 Departementets vurdering for uklare roller, usikkerhet og behov for avklarin- Departementet foreslår å regulere nærmere ger knyttet til sammenfallende oppgaver i under- hvilke saker Helsetilsynet kan undersøke, jf. lov- søkelsen og samtidige etterforskningsskritt vil forslaget § 4 første ledd bokstav a til d. Dette er i også bortfalle. Politidirektoratet anbefaler at for- tråd med flere høringsinstansers innspill om at det arbeidene tydeliggjør skjæringspunktet for når en i loven må tydeliggjøres hvilke saker Helsetilsynet sak ikke lengre er å anse som «under strafferetts- kan undersøke. Videre foreslår departementet i lig etterforskning» dersom alternativ 2 lovfestes. andre ledd at Helsetilsynet kan starte under- Politidistriktene Øst og Innlandet anbefaler alter- søkelse av saker som har vært behandlet i straffe- nativ 1 blant annet sett hen til viktigheten av at sporet når saken er rettskraftig avgjort eller ende- undersøkelsesordningen får igangsatt sitt arbeid lig henlagt. Videre kan Helsetilsynet undersøke tidlig og at politiets etterforskning kan ta tid. Inn- saker når de er ferdigbehandlet av statsfor- landet politidistrikt peker på viktigheten av tydelige valteren, jf. tredje ledd. rutiner som ivaretar vernet mot selvinkriminering Departementet foreslår også at Helsetilsynet og vernet om uskyldspresumpsjonen. I tillegg fore- skal kunne undersøke saker som er rettskraftig slår de at det må etableres ordninger som sikrer at avgjort, endelig henlagt eller ferdigbehandlet av politiets etterforskning har forrang og at opplysnin- statsforvalteren før lovens ikrafttredelse, jf. lovfor- ger fra politiet først kan overleveres uten å skade slaget § 4 fjerde ledd. etterforskningen og oppklaringspotensialet. Helsetilsynet mener at alternativ 2 er den mest hensiktsmessige løsningen. De uttaler at det vil gi Hvilke saker Helsetilsynet kan undersøke mulighet for å igangsette en undersøkelse av Departementet foreslår at Helsetilsynet kan saken i rimelig tid etter at hendelsen(e) fant sted, undersøke offentlige virksomheters arbeid i saker samtidig som dokumenter fra etterforskning og der barn har blitt drept eller forsøkt drept, og tilsynsrapporter foreligger. Etter Helsetilsynets saker der barn har blitt utsatt for andre lovbrudd vurdering vil det gi et godt grunnlag for å foreta med dødsfølge, jf. lovforslaget § 4 første ledd en helhetlig og sammenhengende undersøkelse bokstav a og b. Videre foreslår departementet at av hele hendelsesforløpet samt gi mulighet til Helsetilsynet kan undersøke saker der barn er også å se på politiets og tilsynsmyndighetens utsatt for lovbrudd som nevnt i straffeloven arbeid. De anbefaler imidlertid at man ikke er alt- kapittel 24 om vern av den personlige frihet og 2024–2025 Prop. 141 L 31 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) fred, kapittel 25 om voldslovbrudd mv. og kapittel Det fastsettes ikke bestemte krav i lovteksten 26 om seksuallovbrudd. Det følger av lovforslaget til hvem som har utøvd den alvorlige handlingen, at saken må ha hatt alvorlige konsekvenser for men det vil særlig være aktuelt å undersøke barns liv og helse, jf. lovforslaget § 4 første ledd handlinger begått av nærstående eller tidligere bokstav c. nærstående av barnet. Departementet foreslår også at Helsetilsynet Videre opprettholder departementet forslaget skal kunne undersøke saker der barn har blitt om at Helsetilsynets undersøkelser skal omfatte utsatt for alvorlig omsorgssvikt, jf. forslaget til § 4 saker der fornærmede er barn, det vil si saker der første ledd bokstav d. Departementet viser til fornærmede er under 18 år. Saker som gjelder drøftelsen av begrepet alvorlig omsorgssvikt i unge over 18 år kan i særlige tilfeller inkluderes, Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevern- dersom lovbruddet ble påbegynt før barnet fylte loven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) 18 år. punkt 14.6.2 s. 125–126, og merknaden til barne- Departementet foreslår at Helsetilsynet også vernloven § 6-4, og legger til grunn samme forstå- kan undersøke saker som er rettskraftig avgjort, else som fremkommer der. Det innebærer at endelig henlagt eller ferdigbehandlet av statsfor- alvorlig omsorgssvikt blant annet omfatter seksu- valteren før lovens ikrafttredelse, jf. lovforslaget elle overgrep, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap § 4 fjerde ledd. Bakgrunnen for forslaget er at og menneskehandel. Begrepet omfatter også Helsetilsynet skal kunne påbegynne undersøkelse «emosjonell omsorgssvikt» og alvorlige mangler av saker når loven trer i kraft. Ingen hørings- ved den daglige omsorgen. Alvorlig omsorgssvikt instanser har hatt innvendinger til dette. omfatter også tilfeller der et barn lider av en livs- Politiet og statsforvalteren får ingen plikt til å truende eller annen alvorlig sykdom eller skade melde om saker som er rettskraftig avgjort, ende- og foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til lig henlagt eller ferdigbehandlet før lovens ikraft- nødvendig undersøkelse eller behandling. Det tredelse. Departementet legger til grunn at Helse- samme gjelder der foreldrene ikke sørger for at et tilsynet har dialog med politiet og statsforvalteren sykt, funksjonsnedsatt eller spesielt hjelpetren- når det gjelder utvelgelse av disse sakene. gende barn får dekket sitt særlige behov for En forutsetning for at Helsetilsynet skal kunne behandling eller opplæring. undersøke saker som er rettskraftig avgjort, ende- Departementet vurderer at det ikke vil være lig henlagt eller ferdigbehandlet før lovens ikraft- hensiktsmessig å erstatte «drap» med «dødsfall» tredelse, er at de får tilgang til opplysningene i slik noen høringsinstanser tar til orde for. Hvis sakene. Som det fremgår av punkt 6.5 mener drap erstattes med dødsfall, vil meningsinnholdet departementet, at forslaget ikke er i strid med endres, slik at f.eks. ulykker omfattes. Helse- Grunnloven § 97 fordi inngrepet i den enkeltes tilsynet skal ikke undersøke ulykkestilfeller eller forventning om konfidensialitet er beskjedent og saker der barn dør av naturlige årsaker. byrdene for den enkelte er begrenset. Helsetilsy- Den norske legeforening og Helsetilsynet fore- net skal ikke undersøke straffbare handlinger slår at ordningen også skal omfatte tilfeller der eller ta stilling til eller uttale seg om straffeskyld. barnet er gjerningsperson og begår alvorlige Det er svikt på systemnivå Helsetilsynet skal se handlinger og kriminalitet. Departementet er enig etter. i at slike handlinger vil få alvorlige konsekvenser for barnets fremtidige helse og psykososiale fungering. Departementet viser til at slike saker Oppstart av undersøkelse kan undersøkes hvis de straffbare handlingene I høringsnotatet foreslo departementet tre alter- faller inn under saker nevnt i forslaget til § 4 og nativer for når Helsetilsynet skal kunne starte både gjerningspersonen og fornærmede er barn. undersøkelse av en sak som gjelder drap, vold, Etter departementets vurdering er det ikke overgrep eller alvorlig omsorgssvikt mot et barn, hensiktsmessig å åpne for at Helsetilsynet skal og som også forfølges i straffesporet eller er gjen- kunne undersøke saker der barn begår kriminelle stand for en tilsynssak. Departementet ser at handlinger mot personer over 18 år. Det er en høringsinstansene vurderer spørsmålet ulikt. Det alvorlig utfordring for samfunnet at barn begår vil være en fordel å kunne undersøke en alvorlig kriminelle handlinger. Departementet viser på sak så tidlig som mulig selv om saken er under den annen side til at det ikke vil være formåls- strafferettslig etterforskning eller behandling av til- tjenlig å stille Helsetilsynet overfor store og til synsmyndigheter. Helsetilsynet kan på den måten dels urealistiske forventninger hva angår omfanget avdekke eventuell systemsvikt på et tidlig tids- av saker som skal undersøkes. punkt, slik at ansvarlige offentlige virksomheter 32 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) kan rette opp feil og mangler eller iverksette har etter en helhetlig vurdering kommet fram til andre forbedringstiltak. Forslag til alternativ 1 og at alternativ 3 best ivaretar formålet med loven. 2 i høringsnotatet vil ivareta dette hensynet. Selv om det kan ta tid før det foreligger retts- Departementet viser imidlertid til at ikke all kraftig dom i en sak, mener departementet det vil systemsvikt skyldes konkrete og virksomhets- det være en fordel at politiet og påtalemyndig- nære forhold der nødvendige forbedringstiltak heten er ferdig med sitt arbeid slik at saken er så kan foretas forholdsvis raskt. Systemsvikt kan godt opplyst som mulig. En sak som er endelig også i mange tilfeller skyldes forhold på et mer strafferettslig avgjort, vil kunne opplyse flere vik- overordnet og systemisk nivå med et sammensatt tige forhold og være et godt grunnlag for Helse- årsaksbilde, der forbedrende tiltak og grep vil tilsynets gjennomgang av saken. Departementet kreve noe tid. viser til at det i noen saker vil være relevant for Samtidig er det vesentlig at avklaring av de Helsetilsynet å gjennomgå enkelte deler av poli- strafferettslige sidene i en sak blir prioritert og tiets arbeid i en sak, spesielt i tidsrommet før den går sin gang uforstyrret. Som Oslo statsadvokat- alvorlige hendelsen fant sted, jf. redegjørelsen i embeter uttaler, er det viktig at politiet får gjen- punkt 7.2.3. Da vil det være en fordel at etter- nomført sin etterforskning uten at denne for- forskningen er avsluttet, og at straffesaksdoku- styrres av andre aktører som eventuelt skal menter og domsavgjørelser foreligger. Det vil snakke med de samme vitnene. En eventuell sam- også være uheldig dersom Helsetilsynet kommer tidighet i undersøkelser vil kunne bidra til å frem til et annet resultat når det gjelder årsaks- svekke mulighetene for å komme frem til et riktig forhold enn politiet og påtalemyndigheten. Til- etterforskningsresultat og skape uklarhet. Dette svarende vil det være en fordel at tilsyns- vil ikke minst være viktig for barnet og pårørende rapporter foreligger der Helsetilsynet skal under- i saken. Dersom Helsetilsynet undersøker en sak søke saker som har vært underlagt tilsyn hos samtidig med at saken etterforskes, vil det være statsforvalteren. risiko for at samme spørsmål og problemstillinger Departementet har videre lagt vekt på at alter- utredes parallelt av politiet og Helsetilsynet. I nativ 3 er det som best ivaretar involverte perso- slike tilfeller vil ulike vurderinger av blant annet ners vern etter uskyldspresumsjonen. Alternativet tidsforløp og årsaks- og forklaringsbildet skape får støtte av flere høringsinstanser, inkludert uheldige situasjoner med tvil om hva som egentlig Justis- og beredskapsdepartementet, Oslo stats- har skjedd i saken. Dette kan bidra til å forstyrre advokatembeter, Vest politidistrikt, Kripos og Riks- etterforskningen, men det kan også svekke tro- advokaten. Departementet har hatt dialog med verdigheten til Helsetilsynets analyser og funn og Socialstyrelsen i Sverige som har formidlet at de gjøre det vanskelig å følge opp anbefalingene som ser flere fordeler enn ulemper ved at det må fore- Helsetilsynet kommer med. I tillegg kan det være ligge rettskraftig dom før de kan starte under- belastende for barnet, pårørende og vitner i saken søkelse av en sak. Ettersom Helsetilsynet skal å forholde seg til to forskjellige myndighets- kunne undersøke saker fra før lovens ikraft- organer som går gjennom saken samtidig. tredelse, vil ordningen uansett kunne undersøke Det følger av lov om Statens kommisjon for saker som allerede er avgjort straks loven er satt i partnerdrap § 4 at partnerdrapskommisjonen skal kraft, slik at sakstilfanget er sikret. undersøke saker der «tiltalte er rettskraftig dømt». En ulempe med alternativ 3 er at det i enkelte Etter departementets vurdering er det gode grun- saker kan gå lang tid før en undersøkelse kan ner for å velge en løsning for Helsetilsynets under- starte opp, og forbedringer kan gjennomføres. søkelser på linje med Partnerdrapskommisjonen, Departementet viser til at Helsetilsynet mener at det vil si alternativ 3 der saken er rettskraftig alternativ 2 er mest hensiktsmessig fordi det gir avgjort. Hensynet til et harmonisert regelverk til- mulighet for å igangsette en undersøkelse i rime- sier at ulike undersøkelsesordninger og kommisjo- lig tid etter at hendelsen(e) fant sted. For å imøte- ner med lignende tematikk så langt som mulig bør komme dette, har departementet vurdert om reguleres likt. Det vil bidra til klarhet og forutsig- alternativ 3 bør suppleres med et tillegg som barhet for de aktørene som har plikter etter ulike åpner for at undersøkelser i visse tilfeller kan lovverk. Samme oppstartstidspunkt vil også kunne starte opp tidligere, slik som Kripos foreslår i sitt lette eventuell koordinering mellom Helsetilsynet høringsinnspill. Kripos foreslår at alternativ 3 sup- og Partnerdrapskommisjonen i saker der både pleres med tillegget «med mindre påtalemyndig- partner og barn er drept. heten samtykker i dette» for å åpne for at Helse- Det er gode argumenter som taler for både tilsynet kan iverksette undersøkelse i en sak før alternativ 1 og alternativ 2, men departementet saken er rettskraftig avgjort. Kripos sitt forslag 2024–2025 Prop. 141 L 33 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) modererer ulempene ved alternativ 3, men blant annet burde baseres på følgende vurderings- departementet har likevel kommet til at det på det tema og momenter: nåværende tidspunkt ikke bør åpnes for en unn- – alvorlighetsgrad i sakene taksadgang etter samtykke fra påtalemyndig- – behov for offentlige tjenester og behov for heten. Ettersom ordningen er ny og ikke har beskyttelse virket i praksis, er det etter departementets vurde- – grunn til å tro at det foreligger systemsvikt og ring vanskelig å konkretisere nærmere i hvilke til- læringspotensial feller det vil kunne være aktuelt for påtalemyndig- heten å samtykke til tidligere oppstart av en undersøkelse. Departementet viser til at ord- 7.5.2 Høringsinstansenes syn ningen skal evalueres, og foreslår at spørsmålet Høringsinstansene har generelt gitt sin støtte til om det bør åpnes for å starte en undersøkelse på oppgavene til ordningen og de momentene som et tidligere tidspunkt vurderes i den forbindelse. høringsnotatet trekker opp for utvelgelse av saker Departementet foreslår at Helsetilsynet kan for undersøkelse. Flere av høringsinstansene har undersøke saker som er rettskraftig avgjort eller uttalt at det er viktig å tydeliggjøre undersøkelses- endelig henlagt. ordningens uavhengighet. Departementet foreslår videre at Helsetilsynet Kripos uttaler at forslaget om at Helsetilsynet ikke skal starte å undersøke saker som er under skal utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og pågående tilsyn hos statsforvalteren, jf. nærmere årsakssammenhenger knyttet til drap og andre omtale under punkt 7.8 om dette. Departementet alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgs- viderefører ikke forslaget om at Helsetilsynet skal svikt mot barn, er likt med politiets oppgaver ved kunne ta opp saker på eget initiativ, jf. nærmere etterforskning. Kripos presiserer viktigheten av omtale i punkt 7.8.3. en tydelig rolleavklaring mellom politiets og Departementet viser til lovforslaget § 4. Helsetilsynets oppgaver. Riksadvokaten deler denne vurderingen. Flere høringsinstanser har kommentert for- 7.5 Gjennomføring av undersøkelsene slaget i høringsnotatet om kriterier for utvelgelse av saker. Regionalt ressurssenter om vold, trauma- 7.5.1 Forslaget i høringsnotatet tisk stress og selvmordsforebygging (RVTS sør) Departementet foreslo i høringsnotatet at de sen- mener det er en svakhet at verken lovforslaget trale oppgavene og funksjonene til Helsetilsynet eller merknader til de enkelte bestemmelser i etter denne loven reguleres. I lovutkastet foreslo særlig grad avklarer hvordan man skal definere departementet at: begrepet «alvorlig». Landsforeningen for barnevernsbarn mener det «Statens helsetilsyn skal utrede hendelses- må etableres klare retningslinjer for hvilke typer forløp, årsaksfaktorer og årsakssammen- saker som undersøkes, slik at ikke bare de mest henger knyttet til saker nevnt i § 2. Under- ekstreme tilfellene fanges opp. Også saker hvor søkelsene skal identifisere svikt og andre barn har vært utsatt for vedvarende manglende kritikkverdige forhold på systemnivå i en eller oppfølging, feilaktige vurderinger eller svikt i tje- flere tjenester, og spesielt når det gjelder sam- nestene må omfattes. Saker hvor barnets død eller handlingen mellom tjenester. Statens helse- alvorlige skade skyldes indirekte systemsvikt (for tilsyn skal formidle sine analyser og funn om eksempel manglende helsehjelp eller oppfølging) systemsvikt til relevante aktører.» må inkluderes. Det samme gjelder saker der barnets psykiske helse er alvorlig skadet som For å understreke at et overordnet formål er å følge av mangelfull oppfølging. bidra til læring og forbedring på systemnivå, ble Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet savner det foreslått å lovfeste at Helsetilsynet i under- en bestemmelse i loven som tydeligere definerer søkelse av saker ikke skal ta stilling til sivilrettslig hva som er vilkårene for at en undersøkelse kan ansvar eller strafferettslig skyld. iverksettes i en konkret sak. Departementet foreslo videre å lovfeste at Helsetilsynet selv skal kunne avgjøre hvilke saker som skal undersøkes, tidspunkt for og omfang av 7.5.3 Departementets vurdering en undersøkelse, samt hvordan den skal gjennom- Departementet foreslår en bestemmelse der Helse- føres. Ved utvelgelse av saker og tematikk som skal tilsynets undersøkelser etter denne loven regule- undersøkes, mente departementet at utvelgelsen res, jf. lovforslaget § 5. I bestemmelsen foreslår 34 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) departementet at Helsetilsynet «skal undersøke sitt arbeid etter denne loven, jf. lovforslaget § 5 saker som nevnt i § 4 med sikte på å avdekke fjerde ledd. årsaksfaktorer, bakenforliggende forhold og hen- delsesforløp av betydning for offentlige virksom- heters arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep Utvelgelse av saker og omsorgssvikt mot barn.» Departementet foreslår at Helsetilsynet selv skal Videre foreslår departementet at under- kunne avgjøre hvilke saker som kan undersøkes søkelsene særlig skal avklare om det foreligger innenfor rammene av lovforslaget § 4. Under- svikt eller andre kritikkverdige forhold på system- søkelsene etter loven vil potensielt kunne omfatte nivå i en eller flere offentlige virksomheter og i svært mange saker, og det kan oppstå en offentlig samhandlingen mellom offentlige virksomheter. forventing om å «snu alle steiner» i flere saker. Sammenholdt med forslaget i høringsnotatet er Det vil være svært ressurs- og tidkrevende hvis bestemmelsen en ytterligere presisering av hva alle alvorlige hendelser og saker skal undersøkes. Helsetilsynets oppgaver etter loven skal være. Departementet presiserer derfor at ikke alle Barnevoldsutvalgets gjennomgang av saker alvorlige hendelser og saker Helsetilsynet får viste at sviktende samarbeid og samordning mel- melding om skal undersøkes. Det er et utvalg av lom offentlige virksomheter var årsaken til at det alvorlige saker som etter en konkret vurdering sviktet i mange situasjoner. Flere andre utvalg og kan bidra til læring og forebygging av drap, vold, rapporter har avdekket det samme, jf. punkt 2.2 overgrep og omsorgssvikt mot barn som skal og 4.1. Det er derfor viktig å tydeliggjøre i loven at undersøkes. Ved utvelgelsen av saker som skal undersøkelsene skal vurdere samhandlingen mel- undersøkes, vil § 1 om formålsbestemmelsen og lom offentlige virksomheter. Sett i sammenheng § 4 om hvilke saker Helsetilsynet kan undersøke, med formålsparagrafen, innebærer forslaget at være retningsgivende. Sentrale momenter ved Helsetilsynet skal undersøke saker som kan bidra utvelgelse av saker, vil blant annet være sakens til læring og forbedring på virksomhetsnivå og alvorlighet, barnets behov for beskyttelse samt systemnivå. Selv om Helsetilsynets undersøkelser hvorvidt det er grunn til å anta at det foreligger etter loven tilsynelatende likner på oppgaver under systemsvikt og om saken har et læringspotensial. en strafferettslig etterforskning, er formålene for- Grad av alvorlighet handler blant annet om hvor- skjellige og tilnærmingene vil nødvendigvis være vidt det barnet har vært utsatt for har fått eller er ulike. Departementet understreker at Helse- egnet til å få, alvorlige konsekvenser for barnets tilsynet ikke skal etterforske straffesaker. Etter- liv og helse. forskningsansvaret ligger til politiet og påtale- Saker der barn har hatt behov for beskyttelse, myndigheten. kan f.eks. være saker hvor barn vokser opp i fami- I tråd med det ovenstående og i likhet med lier med utfordringer knyttet til rus og psykiatri, og lov om Statens kommisjon for partnerdrap § 3, barn ikke får den omsorg og beskyttelse de har foreslår departementet at Helsetilsynet ikke skal behov for. Det kan også være saker hvor det er ta stilling til eller uttale seg om sivilrettslig godt kjent i offentlige virksomheter at barn utsettes ansvar eller strafferettslig skyld i sine under- for sterk negativ sosial kontroll og trusler som er søkelser etter denne loven, jf. lovforslaget § 5 utløst av familiens eller gruppens behov for å iva- tredje ledd. Bestemmelsen synliggjør at Helsetil- reta ære, uten at det er iverksatt tiltak for å hindre synet skal kunne undersøke saker med et tydelig dette. Videre kan det være saker hvor manglende systemfokus. Helsetilsynet skal dermed ikke gi innsikt i samisk språk, kultur og tradisjoner kan uttalelser som kan oppfattes som en konstatering bidra til at offentlige virksomheter ikke griper inn i av straffeskyld eller som sår tvil om omstendig- alvorlige overgrepssaker. heter som har ledet til frifinnelse eller henleg- Departementet mener systemsvikt må forstås gelse. En konstatering av straffeskyld etter fri- bredt, og legger til grunn at systemsvikt forstås finnelse eller henleggelse vil være en krenkelse som at offentlige virksomheter ikke har fungert i av uskyldspresumsjonen. Bestemmelsen legger tråd med sitt formål forut for alvorlige handlinger også til rette for at involverte aktører i en sak kan mot barn. Årsakene til systemsvikt kan f.eks. vise større grad av åpenhet til undersøkelses- være mangelfull samhandling eller kommunika- arbeidet og på den måten bidra til at sakene blir sjon mellom offentlige virksomheter, mangelfullt best mulig opplyst. For å tydeliggjøre under- regelverk og rutiner eller svak forståelse av søkelsesordningens uavhengighet, foreslår eksisterende regelverk, manglende implemente- departementet at det fremgår av loven at Helse- ring og praktisering eller manglende kunnskap i tilsynet ikke kan instrueres i faglige spørsmål i offentlige virksomheter mv. 2024–2025 Prop. 141 L 35 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Det er viktig at Helsetilsynets undersøkelser Noen barn har vært vitne til drapet som har innrettes slik at det velges ut saker og temaer som skjedd og noen barn er også selv blitt drept. Som kan bidra til læring utover den enkelte saken. hovedregel vurderer departementet det som lite Det kan være vanskelig å identifisere system- hensiktsmessig at Helsetilsynet undersøker saker svikt og læringspotensial ved mottak av en som Partnerdrapskommisjonen allerede gransker, melding. I mange tilfeller vil det derfor være men departementet vil ikke utelukke at det i sær- behov for en forundersøkelse hvor nærmere skilte tilfeller kan være formålstjenlig at begge informasjon innhentes, før Helsetilsynet kan ta ordningene, i samarbeid gjennomgår en partner- endelig stilling til om saken skal undersøkes nær- drapssak der barn har vært involvert. Departe- mere. Forslaget til § 9 om at Helsetilsynet uten mentet understreker derfor at det bør etableres hinder av taushetsplikt gis tilgang til opplysninger systematisk dialog mellom Partnerdrapskommi- fra offentlige virksomheter i en sak som under- sjonen og Helsetilsynet for å sørge for avklaringer søkes, gjelder også for forundersøkelser, jf. punkt av hvilken ordning som skal granske hvilke saker 7.10.4. Departementet legger til grunn at Helse- eller hvilke sider av en sak, for å unngå for stor tilsynet over tid vil opparbeide seg kompetanse og belastning på berørte parter og uklarheter i erfaring når det gjelder kjennetegn og faktorer systemet som helhet. som kan indikere systemsvikt. Godt opplyste Departementet viser til lovforslaget § 5. saker vil også gi gode forutsetninger for å identi- fisere aktuelle saker og temaer. Helsetilsynets undersøkelser bør omfatte både 7.6 Formidling og rapportering enkelthendelser og hendelsesforløp. Helsetilsynet kan også velge å undersøke tematikk som er gjen- 7.6.1 Forslaget i høringsnotatet nomgående i flere saker. Ofte vil det å se enkelt- I høringsnotatet ble det foreslått at Helsetilsynet saker i sammenheng med andre saker som har skal formidle sine analyser og funn om system- fellestrekk og skjæringspunkter, i større grad svikt fra undersøkelsene til relevante aktører som kunne bidra til læring og forbedring på system- tjenestene og statsforvalteren, og gi anbefalinger nivå enn kun én sak. Dette innebærer at en av til myndighetene om tiltak, inkludert forslag til oppgavene for Helsetilsynet vil være å utarbeide lovendringer som bør iverksettes for å hindre lik- et system for å identifisere temaer og saker som nende tilfeller. går igjen eller har lignende utfall eller risiko- Departementet foreslo videre å lovfeste at momenter. Dette kan gjøres f.eks. ved bruk av Helsetilsynet skal offentliggjøre anonymiserte eksisterende statistikk eller at man kartlegger rapporter fra undersøkelsene. Det ble foreslått at innkomne saker for å finne fellestrekk og mønster rapportene skal oversendes departementet og i sakstypene. Departementet legger til grunn at inneholde en beskrivelse av systemsvikt og andre Helsetilsynet, vil utrede nærmere kriterier for forhold som har forårsaket eller medvirket til at utvelgelse av saker. en eller flere alvorlige saker har oppstått. Rappor- Med utgangspunkt i disse vurderingsmomen- tene skal inneholde anbefalinger om fore- tene og innenfor rammene av § 4, vurderer depar- byggende tiltak og bidra til læring og forbedring i tementet at Helsetilsynet selv bør avgjøre hvilke offentlige virksomheter som yter tjenester til av de sakene de får melding om som skal under- barn. søkes. Departementet foreslår derfor i lov- I høringsnotat ble det videre vist til at departe- forslaget § 5 fjerde ledd at Helsetilsynet gis myn- mentet vil kunne gi nærmere styringssignaler om dighet til selv å avgjøre hvilke saker som skal hvordan rapportene skal utarbeides i årlige til- undersøkes, tidspunkt for og omfang av under- delingsbrev til Helsetilsynet. søkelsen, samt hvordan den skal gjennomføres. Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages etter forvaltningsloven. 7.6.2 Høringsinstansenes syn Departementet ser at det kan oppstå behov for Flesteparten av høringsinstansene som uttaler seg, å gi regler i tilknytning til undersøkelsesarbeidet, gir innspill til det som dreier seg om rapportering. for eksempel om samarbeidet med andre offent- Få uttaler seg om det som gjelder formidling. lige virksomheter. Det foreslås derfor en hjemmel Datatilsynet, Den norske legeforening, Den for departementet til å gi nærmere bestemmelser norske tannlegeforening, Hjelp meg stoppe volden, om Helsetilsynets undersøkelser i forskrift. Kripos og Regionale ressurssentre om vold, trauma- I flere av partnerdrapssakene som har skjedd tisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst og de senere årene har det vært barn i familien. RVTS Midt) og Stine Sofies Stiftelse understreker 36 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) viktigheten av at reell anonymisering sikres. Den Også Forandringsfabrikken understreker at norske legeforening uttaler at det er spesielt viktig i styringssignaler på hvordan rapportene skal utar- disse sakene med særlig sensitive opplysninger om beides vil gjøre ordningen mindre uavhengig. De mindreårige, som ofte selv ikke er klar over hvilke mener videre at det bør lovfestes at anbefalingene opplysninger ulike offentlige instanser har om i rapporten skal vise hvordan synspunktene fra dem. De er likevel usikre på om det i praksis er barn er vektlagt og vurdert. mulig å fullt ut anonymisere rapportene. Kripos Hjelp meg stoppe volden mener i tillegg at det støtter forslaget om at rapportene må være til- må avkreves at regjeringen leverer en rapport strekkelig anonymisert slik at personer sakene eller melding til Stortinget om hva regjeringen omhandler ikke blir identifisert. Kripos under- konkret gjør for å få til de systemendringene som streker imidlertid at for saker omtalt i media kan kreves. De mener også at det i lovforslaget om reell anonymisering være vanskelig, endog umulig rapportering bør presiseres at det i minst mulig å få til. Kripos mener derfor at det alternativt kan grad skal gjengis forløp og detaljer om de vurderes å lage en offentlig versjon av rapporter involverte privatpersonene i rapportene. der eventuelle identifiserende opplysninger er Organisasjonen mener man kan følge eksempelet fjernet, og en versjon unntatt offentlighet som ikke til den svenske ordningen, der flere titalls saker er beregnet på publisering, men til bruk for berørte samles i en og samme rapport og ingen detaljer i etater mv. Også Stine Sofies Stiftelse mener man sakene er tatt med. bør vurdere om det bør utgis en offentlig rapport Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vurde- og en som er unntatt offentlighet. rer at departementenes kjernegruppe for utsatte Sandnes kommune støtter forslaget om at barn og unge (KUBU) og etatssamarbeidet for Barne- og familiedepartementet skal koordinere utsatte barn og unge kan være en mulig kanal for arbeidet med oppfølging av rapportene opp mot å sikre at læringspunktene fra undersøkelsene andre berørte departementer, og at Helsetilsynet blir formidlet til relevante aktører. også selv kan formidle sine analyser og funn til andre relevante departementer. De savner imid- lertid tydeligere føringer for hvordan endrings- 7.6.3 Departementets vurdering arbeidet kan forankres lokalt. Departementet foreslår en egen bestemmelse om Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trauma- arbeidet med formidling og rapportering, jf. lov- tisk stress (NKVTS) mener at for at ordningen skal forslaget § 6. Departementet opprettholder langt oppnå sitt formål, bør den komme med konkrete på vei forslaget i høringsnotatet, men foreslår kortsiktige og langsiktige mål, og implemente- noen presiseringer i lovteksten når det gjelder ringsplaner der det er klart definert hvem som hvem analyser og funn skal formidles til og ram- har ansvar for implementering og evaluering. Rap- mene for dette. porteringen til departementet bør inneholde kon- Departementet foreslår at Helsetilsynet skal, krete forslag til tiltak som bør følges opp med en innenfor rammen av taushetsplikten etter § 12, for- form for rapportering som beskriver hva slags midle sine analyser og funn til offentlige virksom- endringer som har blitt gjort i praksis, og hvordan heter som har vært gjenstand for undersøkelse. det har fungert på kort sikt og lang sikt. Det er opp til Helsetilsynet hvordan de vil gjøre Helsetilsynet, Hjelp meg stoppe volden og Stine dette. For at inngrepet i privatlivet, herunder Sofies Stiftelse mener at rapportene bør sendes til omdømmevernet, skal bli minst mulig, er det av alle berørte departementer. Helsetilsynet mener betydning at Helsetilsynet anonymiserer opp- det må skje en felles samlet vurdering av rappor- lysninger i sin kontakt med offentlige virksomheter tene fra både de involverte departementers side og som ikke tidligere har hatt kontakt med de fysiske fra underliggende etater. Helsetilsynet mener at personene som undersøkelsessaken berører. styringssignaler på hvordan rapportene skal utar- I tillegg er det viktig at Helsetilsynet formidler beides vil være uheldig i forhold til ordningens uav- sine analyser og funn til offentlige virksomheter hengighet. Helsetilsynet skriver: som kan lære av undersøkelsene. Departementet foreslår derfor at Helsetilsynet skal offentliggjøre «Det vil være avgjørende for troverdighet og anonymiserte rapporter på bakgrunn av sine tillit til ordningens arbeid at verken departe- undersøkelser etter denne loven. Rapportene skal mentet eller Helsetilsynets direktør instruerer blant annet beskrive eventuell systemsvikt og ordningen i forhold til valg av saker, tematikk, inneholde anbefalinger til myndighetene om tiltak metode, utforming av rapport og formidling av som bør iverksettes for å forebygge drap, vold, funn.» overgrep og omsorgssvikt mot barn. I rapportene 2024–2025 Prop. 141 L 37 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) bør det også vises til hvordan synspunktene fra departementene dra veksler på etablerte sam- barn er vektlagt og vurdert. arbeidsstrukturer på departements- og direkto- I kravet til anonymisering ligger ikke bare at ratsnivå. Anbefalingene i rapportene kan være av navn og andre personopplysninger skal utelates, ulik art og omfang og kan være rettet til en eller men at offentligheten ikke ut fra rapportene skal flere sektorer på forskjellig forvaltningsnivå. Det kunne forstå hvilken sak det dreier seg om. Etter- vil derfor være viktig med en samordnet og koor- som rapportene skal være anonymiserte, vil ikke dinert oppfølging av anbefalingene. vernet om retten til privatliv etter Grunnloven Departementet vil understreke viktigheten av § 102, EMK artikkel 8 og SP artikkel 17 aktuali- at Helsetilsynet har en systematisk tilnærming til seres i forbindelse med utstedelse av rapporter og arbeidet med formidling av rapportene. Helse- tilrådinger. Personvernforordningen gjelder heller tilsynet må derfor planlegge for hvordan og på ikke for anonyme opplysninger, jf. fortalepunkt 26. hvilke arenaer de skal formidle sine analyser og Som flere høringsinstanser påpeker vil publi- funn. sering av offentlige rapporter kreve at Helse- Departementet viser til lovforslaget § 6. tilsynet har høy grad av bevissthet om kravet til anonymisering. Risikoen for gjenkjenning er høy, særlig når det gjelder saker som har fått stor 7.7 Politiets melde- og utleveringsplikt mediaoppmerksomhet. Å publisere rapporter som gjengir hendelses- 7.7.1 Forslaget i høringsnotatet forløp i enkeltsaker vil neppe være forenlig med For å sikre at Helsetilsynet blir kjent med saker taushetsplikten og kravet til anonymisering. som kan være aktuelle å undersøke, foreslo Departementet legger imidlertid til grunn at det departementet i høringsnotatet en plikt for politiet heller ikke er nødvendig for å oppnå formålet at til å melde om alvorlige straffesaker til Helse- rapportene gjengir saksgang og hendelsesforløp i tilsynet. Det ble foreslått at politiets meldeplikt enkeltsaker. Det vil som regel kunne være for- skulle gjelde alle saker om drap på barn, jf. straffe- målstjenlig at Helsetilsynet vurderer flere saker i loven § 275 og andre lovbrudd mot barn med døds- sammenheng for å identifisere systemsvikt og følge, jf. straffeloven §§ 255, 272, 274, 283 og 293. synliggjøre årsaksfaktorer og bakenforliggende I høringsnotatet ble det vist til at politiets forhold av betydning for å forebygge vold, over- meldeplikt bør utformes så klart som mulig, sam- grep og omsorgssvikt mot barn. Gitt at rappor- tidig som departementet mente det var vanskelig tene peker på sammenfattede funn og gir anbefa- å uttømmende regulere hvilke øvrige saker som linger basert på vurderinger av flere ulike saker, burde omfattes av politiets meldeplikt. Departe- vil bruk av eksempler vanskeligere kunne spores mentet mente at politiet og Helsetilsynet i sam- tilbake til en konkret sak. arbeid burde utarbeide nærmere retningslinjer Departementet ser det ikke som aktuelt å lov- for hvilke saker politiet skal melde om. Departe- regulere at Helsetilsynet i tillegg skal utarbeide mentet foreslo en bestemmelse om at politiet skal ikke-anonymiserte rapporter som unntas offent- ha plikt til å melde fra om andre alvorlige saker om lighet. Slike rapporter vil utgjøre et større inngrep vold, overgrep og omsorgssvikt etter straffelovens i berørte personers familieliv og personvern. kapittel 24 om vern av den personlige frihet og Departementet er enig med innspillene i fred, kapittel 25 om voldslovbrudd mv. og kapittel høringen om at rapportene ikke bare skal sendes til 26 om seksuallovbrudd. For å avgrense melde- Barne- og familiedepartementet. Departementet plikten til saker som omfattes av ordningen, ble mener det er viktig at Helsetilsynet sender rappor- det foreslått at meldeplikten kun skal gjelde saker tene til alle departementer som er berørt av tema- der fornærmede er under 18 år. tikken eller anbefalingene i rapporten, men vurde- Departementet ba om høringsinstansenes rer at det ikke er nødvendig å lovregulere dette. synspunkter på om det heller bør stilles krav om For ikke å skape usikkerhet om Helsetilsynets uav- at handlingen skal ha en strafferamme på tre år hengighet, understreker departementet at det vil eller mer, eller om loven burde gi en uttømmende være opp til Helsetilsynet å bestemme hvordan rap- liste over de straffebestemmelsene som politiet portene skal utformes innenfor de rammer som skal melde fra om. oppstilles i dette lovforslaget. Høringsnotatet inneholdt tre alternative for- Departementet er enig med de hørings- slag til når politiets og statsforvalters meldeplikt instansene som understreker behovet for god og burde inntre. Alternativene reflekterte de tre for- koordinert oppfølging av anbefalingene i rappor- slagene for når Helsetilsynet burde kunne starte tene. I arbeidet med å vurdere anbefalingene kan undersøkelse av en sak. 38 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Det første alternativet var at meldeplikten forholdet. Etter Oslo statsadvokatembeters opp- burde inntre når politiets etterforskning er ferdig fatning bør også saker som gjelder tjenestefeil, jf. og når en tilsynssak er ferdigbehandlet av stats- straffeloven §§ 171 og 172, avvergingsplikten i forvalteren, men at politiet eller statsforvalteren § 196 og saker om selvdrap omfattes av politiets også kan melde inn saker som er under etter- meldeplikt. forskning eller tilsyn. Riksadvokaten støtter at meldeplikten inntrer Det andre alternativet var at meldeplikten inn- når en sak er endelig avgjort. De mener videre at trer når påtalemyndigheten tar ut tiltale, politiet det foreslåtte saksomfanget som politiet skal ha eller påtalemyndigheten treffer beslutning om meldeplikt om, er for omfattende. Det er de mest henleggelse og når en tilsynssak er ferdigbehand- alvorlige sakene der læringspotensialet er størst, let av statsforvalteren. som bør undersøkes av ordningen. Riksadvokaten Det tredje alternativet var at politiets og stats- foreslår at politiets meldeplikt kun bør omfatte forvalters meldeplikt inntrer når en straffesak er saker der barn er utsatt for drap, drapsforsøk og endelig strafferettslig avgjort eller en tilsynssak er andre straffbare handlinger med dødsfølge, samt ferdigbehandlet av statsforvalteren. selvdrap. I tillegg kan politiet eventuelt melde om Videre ble det i høringsnotatet foreslått at andre alvorlige saker der politiet mener det er politiet uten hinder av taushetsplikt skal låne ut særlig grunn til å tro at det foreligger systemsvikt straffesakens dokumenter etter anmodning fra eller forbedringspotensial for de offentlige tjenes- Helsetilsynet dersom saken er rettskraftig tene. Også hensynet til taushetsplikt og person- avgjort. Departementet foreslo videre at politiet vern tilsier at man ikke oversender straffesaks- ikke skal ha plikt til å gi ut opplysninger innhentet dokumenter til andre offentlige organer uten at ved kommunikasjonskontroll eller andre skjulte det er tilstrekkelig grunn for det. Riksadvokaten tvangsmidler som er underlagt formålsbegrens- mener også at det bør fremgå av forarbeidene at ninger etter straffeprosessloven § 216 i, jf. § 215 a saker som er henlagt av andre grunner enn fjerde ledd tredje punktum, § 216 m sjette ledd, tilregnelighet og gjerningspersonens død bør § 216 o femte ledd første punktum og § 222 d omfattes av politiets meldeplikt. De viser til at det femte ledd andre punktum. Det ble også foreslått ikke er uvanlig at saker der en eller begge for- at Helsetilsynet heller ikke skal kunne motta saks- eldrene er siktet for drap eller mishandling hen- opplysninger som er unntatt fra innsyn etter legges etter bevisets stilling, men at det også er straffeprosessloven § 242 a, eller som er gradert læringspotensial i slike saker. etter sikkerhetsloven eller beskyttelses- Kripos og politidistriktene Innlandet og Øst instruksen, eller som inneholder opplysninger mener det vil være vanskelig å gi en uttømmende som kan føre til at identiteten til vitner som har liste over straffebestemmelser som politiet skal forklart seg anonymt, jf. straffeprosessloven melde fra om, og viser til at en slik løsning kan § 130 a eller § 234 a, blir kjent for Helsetilsynet. medføre fare for at tilfeller som ellers faller inn under formålet med undersøkelsesordningen, ikke blir meldt inn. Kripos viser til at et uttrekk fra 7.7.2 Høringsinstansenes syn straffesaksregisteret for 2023 på de opplistede Flere høringsinstanser uttaler seg om spørsmålet bestemmelsene med fornærmet under 18 år gir om hvilke saker politiet skal ha plikt til å melde fra 2 562 unike straffesaker med 3 227 unike fornær- om til Helsetilsynet, og synspunktene er delte. mede. Det er dermed en risiko for at omfanget av Oslo statsadvokatembeter mener at slik politiets rapporteringen vil bli for stor til at undersøkelses- meldeplikt er utformet, vil politiet pålegges å ordningen kan håndtere opplysningene på en for- sende inn for mange saker som det ikke vil være svarlig måte. Politidirektoratet, Politidistriktene aktuelt for undersøkelsesordningen å gjennomgå. Troms og Vest støtter en uttømmende regulering Skal de innmeldte straffesakene bidra til det som av hvilke straffebestemmelser politiet skal melde skal være undersøkelsesordningens oppgave og fra om. De mener at en uttømmende regulering av formål, er verken straffebud eller strafferamme varslingsplikten vil være mindre arbeidskrevende avgjørende. Etter deres oppfatning, kan ikke for politiet å etterleve, gir forutsigbarhet og for- politiets plikt til å innmelde saker angis eksakt. enkler prosessen. Utgangspunktet bør være at politiet skal melde Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at inn straffe- og undersøkelsessaker hvor sakens politiets meldeplikt ikke må bli mer ressurs- art er slik at offentlige (hjelpe)tiltak har eller krevende enn nødvendig, og må være klart åpenbart burde ha vært satt i verk, og dette kunne avgrenset både når det gjelder hvilke saker den ha en betydning for forebygging av det straffbare omfatter og når den inntrer. 2024–2025 Prop. 141 L 39 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Stine Sofies Stiftelse mener at det ikke bør senter om vold, traumatisk stress og selvmordsfore- settes krav til hvilken strafferamme straffebe- bygging (RVTS Øst) og Helsetilsynet. stemmelsene har, eller gis en uttømmende liste Advokatforeningen, Kripos, Oslo statsadvokat- over de straffebestemmelser politiet skal melde embeter, Riksadvokaten, Vest politidistrikt og om. Bestemmelsen må åpne for at politiet kan Utlendingsdirektoratet støtter alternativ 3. Advo- melde om alvorlige saker hvor politiet mener det katforeningen skriver: er særlig grunn til å tro det kan foreligge system- svikt eller et forbedringspotensial for tjenestene, «Etter Advokatforeningens syn bør både mel- for eksempel i saker etter straffeloven § 196 deplikt og arbeidet med å starte undersøkelser (avvergingsplikt) eller § 171 (tjenestefeil). av aktuelle saker avventes til straffesaken er NKVTS mener heller ikke at loven bør inne- endelig avgjort eller tilsynssaken er ferdig- holde en uttømmende liste over straffebestem- behandlet. Å avvente utfallet av tilsynssaken og melser som politiet skal melde fra om. straffesaken fremstår som det beste alterna- Flere av høringsinstansene uttaler seg også tivet for at undersøkelsen ikke skal komme i om spørsmålet om når politiets meldeplikt skal konflikt eller intervenere i politiets etterfor- inntre. Flere påpeker at tidspunkt for når melde- sking eller tilsynssaken. Det er ikke uvanlig at plikten inntrer, bør harmonere med bestemmel- etterforskingen fortsetter også etter at tiltale er sen om når Helsetilsynet kan starte en under- tatt ut og mens saken står for domstolen. Etter søkelse, jf. nærmere omtale i punkt 7.4.3. Advokatforeningens syn vil også tilflyt av infor- Høringsinstansene er delte i dette spørsmålet, masjon til undersøkelsesordningen kunne bli også innenfor justissektoren. bedre av at det ikke samtidig pågår en straffe- Politidirektoratet har etter en helhetsvurdering rettslig forfølgelse eller tilsynssak. Også hen- kommet til at alternativ 2 er mest hensiktsmessig. synet for å beskytte uskyldspresumsjonen til Troms politidistrikt støtter også alternativ 2. Politi- den tiltalte eller domfelte taler for en slik ord- direktoratet skriver: ning.» «Alternativ 2 fremstår hensiktsmessig, særlig Kripos foretrekker alternativ 3, men legger til sett hen til behovet for å kunne komme i gang grunn at det må være en melde-rett tidligere, etter med undersøkelsene uten at det går for lang de samme vurderingene som anføres i forhold til tid. Dette vil kunne bidra til å øke lærings- forslaget til § 4 i høringsnotatet. utbyttet og øke muligheten til å gjøre for- Blant høringsinstansene som støtter alternativ bedringer i tjenestene. Videre, ved alternativ 2 1 er Bamble kommune, Fellesorganisasjonen (FO), vil politiets etterforskning være ferdig og etter- Hjelp meg stoppe volden, Redd barna, Regionalt forskningsmaterialet tilgjengelig som viktig ressurssenter om vold, traumatisk stress og selv- grunnlagsmateriale for undersøkelsesordnin- mordsforebygging (RVTS Midt), Rogaland fylkes- gens vurderinger. Risikoen for rolleuklarheter, kommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Stats- usikkerhet og behov for avklaringer knyttet til forvalteren i Vestfold og Telemark og Stine Sofies sammenfallende oppgaver knyttet til under- Stiftelse. søkelsen og samtidige etterforskningsskritt vil Stine Sofies Stiftelse viser blant annet til at et også bortfalle.» viktig formål med ordningen er å bidra til å fore- bygge. Det betyr at det er viktig å komme inn så Politidirektoratet har merknader til ordlyden som tidlig som mulig for å hindre utvikling av uheldig er foreslått i alternativ 2, og understreker at det er praksis. Stiftelsen peker også på at det vil svekke påtalemyndigheten som beslutter henleggelse. kvaliteten på informasjonen som undersøkelses- Politidirektoratet viser også til at alvorlige saker ordningen innhenter gjennom intervjuer med kan få andre positive påtaleavgjørelser enn tiltale, offentlige ansatte og berørte parter, dersom man som eksempelvis siktelse til tilståelsesdom, noe må vente lenge med informasjonsinnhenting. loven bør ta høyde for. Direktoratet foreslår der- Stiftelsen har tillit til at undersøkelsesordningen for at ordlyden endres til «Meldeplikten etter vil ha jevnlig dialog med politiet og påtalemyndig- første og andre ledd inntrer når påtalemyndighe- heten om når en undersøkelse kan starte som er ten har truffet endelig påtalemessig avgjørelse og forenlig med hensynet til etterforskning og even- når tilsynssaken er ferdig behandlet av stats- tuell straffeforfølgning. forvalter.» Datatilsynet uttaler at det bør fremgå av lov- Alternativ 2 støttes blant annet også av Barne-, teksten at politidokumenter som er utlånt til ungdoms- og familiedirektoratet, Regionalt ressurs- Helsetilsynet ikke skal arkiveres. 40 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) strafferamme på tre år eller mer. Departementet 7.7.3 Departementets vurdering mener heller ikke at en slik avgrensning vil være Departementet foreslår at politiet skal melde alle hensiktsmessig. saker som nevnt i § 4 første ledd bokstav a og b. Selv om det ikke foreslås en opplisting av Det vil si saker som gjelder drap og forsøk på drap straffebestemmelser i loven, velger departementet på barn, og andre lovbrudd med dødsfølge til likevel å gi eksempler på hvilken type saker det kan Helsetilsynet. I tillegg foreslår departementet at være aktuelt for politiet å melde om. Det vil for politiet kan melde fra om saker som nevnt i § 4 eksempel være de mest alvorlige sakene med første ledd bokstav c. Det vil si saker der barn er brudd på følgende straffebestemmelser i straffe- utsatt for lovbrudd som nevnt i straffeloven kapit- loven kapittel 24: § 252 (grov tvang), § 253 tel 24 om vern av den personlige frihet og fred, (tvangsekteskap), 255 (grov frihetsberøvelse), kapittel 25 om voldslovbrudd mv. og kapittel 26 § 257 (menneskehandel), § 262 andre ledd (brudd om seksuallovbrudd, når saken har hatt alvorlige på ekteskapsloven mv., barneekteskap) og § 264 konsekvenser for barns liv og helse. (grove trusler). Departementet har vurdert om loven bør gi en Videre kan det være brudd på straffebestem- liste over de konkrete straffebestemmelsene som melser i straffeloven kapittel 25: § 272 (grov politiet kan melde om fremfor å vise til aktuelle kroppskrenkelse), § 273 (kroppsskade), § 277 kapitler i straffeloven. Departementet ser at en (medvirkning til selvmord og til selvpåført betyde- tydelig definert meldeplikt vil være mindre lig skade på kropp eller helse), § 282 (mishand- arbeidskrevende og lettere å etterleve for politiet. ling i nære relasjoner), § 284 (kjønnslemlestelse) På den annen side vil, som blant annet Kripos, Oslo og § 288 (hensettelse i hjelpeløs tilstand mv). statsadvokatembeter og Riksadvokaten påpeker, en Det kan også være brudd på straffebestem- uttømmende opplisting pålegge politiet melde- melser i straffeloven kapittel 26: § 291 (voldtekt), plikt om et omfattende antall saker hvorav mange § 295 (misbruk av overmaktsforhold og lig- av sakene ikke vil være aktuelle for Helsetilsynet å nende), § 296 (seksuell omgang med innsatte mv. gjennomgå. Departementet viser til Kripos’ i institusjon), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), uttalelse om at et uttrekk fra straffesaksregisteret § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og for 2023 på bestemmelser nevnt i høringsnotatet 16 år), § 312 (incest) og § 314 (seksuell omgang med fornærmet under 18 år ga 2 562 unike straffe- mellom andre nærstående). saker med 3 227 unike fornærmede. En uttøm- Innenfor de opplistede straffebudene, vil det mende opplisting av straffebestemmelser som trolig være en god del saker det ikke er aktuelt å omfattes av meldeplikten, vil således påføre både melde om. Det følger av forslaget til § 4 første politiet og Helsetilsynet en unødig ressursbruk ledd bokstav c, at det er de sakene som har hatt samt at det vil stride mot viktige personvern- alvorlige konsekvenser for barns liv og helse poli- hensyn. tiet kan melde om. Departementet foreslår at ram- Saker om drap på barn, er etter departe- mene for hvilke saker politiet kan melde om, regu- mentets vurdering imidlertid så alvorlige at det leres i forskrift. I lovforslaget § 7 femte ledd fore- eksplisitt bør fremgå av bestemmelsen at politiet slås derfor en forskriftshjemmel til å gi nærmere har meldeplikt om alle saker der barn er utsatt regler om meldeplikten. for drap, drapsforsøk og andre straffbare Det er videre et spørsmål om hvilken informa- handlinger med dødsfølge. Når det gjelder andre sjon meldingene fra politiet skal inneholde. Dette saker, foreslår departementet at politiet får spørsmålet var ikke omtalt i høringsnotatet, men adgang, men ikke en plikt til å melde. Departe- Helsetilsynet trenger noe informasjon for å kunne mentet foreslår at politiet får adgang til å melde ta stilling til om de skal undersøke en meldt sak saker etter straffeloven kapittel 24 til 26, når de eller ikke. Departementet foreslår derfor at det har hatt alvorlige konsekvenser for barns liv og lovreguleres at politiets melding til Helsetilsynet helse. Etter departementets vurdering vil en slik skal inneholde en kort omtale av hva saken gjel- løsning sikre at Helsetilsynet får melding om de der, hvilke straffebud saken gjelder og hvordan viktige sakene samtidig som det ikke skaper saken er avgjort. Departementet vurderer det unødig arbeid for politiet eller Helsetilsynet. som lite hensiktsmessig å regulere innholdet i Departementet viser til at dette synspunktet har meldingen nærmere i loven nå, før man har høstet fått støtte av flere høringsinstanser, også fra mer erfaringer med ordningen. Departementet justissektoren. foreslår imidlertid at det kan forskriftsfestes nær- Det er ingen støtte i høringsuttalelsene for å mere hvilke opplysninger meldingen skal inne- avgrense politiets meldeplikt til saker med en holde, slik at spørsmålet blir gjenstand for almin- 2024–2025 Prop. 141 L 41 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) nelig høring, jf. forslaget til forskriftshjemmel i § 7 Departementet foreslår videre at politiet ikke femte ledd. har plikt til å gi ut opplysninger innhentet ved I høringsnotatet ble det foreslått tre alternative kommunikasjonskontroll eller andre skjulte forslag når det gjaldt oversendelse av melding til tvangsmidler som er underlagt formålsbegrens- Helsetilsynet. Spørsmålet om når politiet skal gi ninger etter straffeprosessloven § 216 i, jf. melding til Helsetilsynet må ses i sammenheng § 215 a fjerde ledd tredje punktum, § 216 m sjette med forslaget om når Helsetilsynet kan starte ledd, § 216 o femte ledd første punktum og undersøkelse av en sak. I lovforslaget § 4 andre § 222 d femte ledd andre punktum. Helsetilsynet ledd foreslår departementet at undersøkelse av skal heller ikke motta saksopplysninger som er saker som er etterforsket av politiet, først kan skje unntatt fra innsyn etter straffeprosessloven § 242 når straffesaken er rettskraftig avgjort eller ende- a, eller som er gradert etter sikkerhetsloven eller lig henlagt. beskyttelsesinstruksen, eller som inneholder Det er det alternativet som etter departemen- opplysninger som kan føre til at identiteten til tets vurdering best ivaretar hensynet til at Helse- vitner som har forklart seg anonymt, jf. straffe- tilsynets undersøkelser etter denne loven ikke prosessloven § 130 a eller § 234 a, blir kjent for skal komme i veien for politiets etterforskning og Helsetilsynet. involverte personers vern etter uskyldspresum- Det vises til begrunnelsen for fritak fra taus- sjonen. De samme hensyn gjør seg også gjel- hetsplikt i punkt 7.10.4. dende i spørsmålet om når politiet skal gi melding Departementet viser til lovforslaget §§ 7 og 9. til Helsetilsynet. I tillegg har departementet lagt vekt på hensynet til harmonisering med lov om Statens kommisjon for partnerdrap. Det vil etter 7.8 Statsforvalters melde- og departementets vurdering bidra til klarhet og for- utleveringsplikt enkle politiets overholdelse av meldeplikten, hvis det er lik frist etter begge ordningene. Departe- 7.8.1 Forslaget i høringsnotatet mentet foreslår derfor at politiet gir melding til I høringsnotatet foreslo departementet at statsfor- Helsetilsynet når saken er rettskraftig avgjort valteren, i tillegg til politiet, får en plikt til å melde eller endelig henlagt. Dette er i tråd med alterna- fra til Helsetilsynet når de som tilsynsmyndighet tiv 3 i høringsnotatet, men ordlyden er endret fra blir kjent med alvorlige saker om vold, overgrep «strafferettslig avgjort» til «rettskraftig avgjort». og omsorgssvikt mot barn. For saker som er endelig henlagt, er det et krav at Meldeplikten ble foreslått avgrenset til alvorlige påtalemyndigheten anser at det er klar sannsyn- saker, og i høringsnotatet ble det forutsatt at Helse- lighetsovervekt for at barnet er utsatt for tilsynet i samarbeid med statsforvalteren utarbei- handlinger som er nevnt i lovforslaget § 4 første der retningslinjer for hvilke saker som skal meldes. ledd bokstav a til c. Videre ble det forutsatt at statsforvalters melde- Selv om høringsinstansene spriker i spørsmålet, plikt også gjelder saker de blir informert om gjen- får alternativ 3 støtte av flere høringsinstanser, blant nom den foreslåtte informasjonsplikten for annet Advokatforeningen, Kripos, Oslo statsadvokat- barnevernstjenesten og barnevernsinstitusjonen embeter, Riksadvokaten, Vest politidistrikt og Utlen- ved dødsfall og svært alvorlige hendelser, jf. dingsdirektoratet. høringsnotat fra Barne- og familiedepartementet av Departementet viderefører forslaget fra 8. april 2024 om forslag til endringer i barneverns- høringsnotatet om at politiet uten hinder av taus- loven mv. (kvalitetsreform). hetsplikt skal låne ut straffesakens dokumenter Departementet viser til punkt 7.7.1 om de tre etter anmodning fra Helsetilsynet, jf. lovforslaget alternative forslagene til når statsforvalters melde- § 9 tredje ledd. At dokumentene skal lånes ut er i plikt inntrer. samsvar med lov om Statens kommisjon for For å sikre at Helsetilsynet gis tilgang til partnerdrap § 5 andre ledd, og innebærer at nødvendige opplysninger, ble det foreslått i Helsetilsynet må levere tilbake straffesaks- høringsnotatet at statsforvalteren, uten hinder dokumentene når de ikke lengre er nødvendige av lovbestemt taushetsplikt, på anmodning skal for Helsetilsynets arbeid. Straffesaksdoku- kunne oversende sakens dokumenter til Helse- mentene skal dermed ikke arkiveres i Helse- tilsynet. tilsynet. Datatilsynet mener at dette bør lovfes- I tillegg vurderte departementet i hørings- tes, men det er etter departementets vurdering notatet om det burde innføres en kan-bestem- tilstrekkelig at det fremgår av merknaden til melse i loven om en generell meldeordning for bestemmelsen. alle offentlige virksomheter, private virksomheter 42 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) som utfører tjenester på vegne av det offentlige og konsekvenser for barns liv og helse eller barn er privatpersoner, men foreslo ikke dette. utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Statsforvalteren behandler mange saker som klageinstans og tilsynsmyndighet på ulike sam- 7.8.2 Høringsinstansenes syn funnsområder, noe som gir god innsikt i hvor det Det er få høringsinstanser som har uttalt seg svikter i tjenesteutøvelsen og i samhandlingen eksplisitt til forslaget om statsforvalters meldeplikt. mellom ulike tjenester og sektorer. Det er etter Bamble kommune, Fellesorganisasjonen (FO), departementets vurdering hensiktsmessig at stats- Rogaland fylkeskommune, Statsforvalteren i forvalteren med sin kjennskap til virksomheter Trøndelag, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark innenfor ulike sektorer som yter tjenester til barn og Stine Sofies Stiftelse støtter at meldeplikten inn- og unge, får meldeplikt til Helsetilsynet. trer når en tilsynssak er ferdig behandlet, men at Departementet viser til omtalen av «alvorlig det åpnes for at statsforvalteren har mulighet til å omsorgssvikt» i punkt 7.4.3. melde inn saker som er under tilsyn, jf. alternativ Departementet deler Statsforvalteren i Trøn- 1. De nevnte høringsinstansene begrunner dette delag og Statsforvalteren i Vestfold og Telemarks med at det er viktig at undersøkelsesordningen så vurdering av at det er behov for å utarbeide ret- tidlig som mulig kan starte undersøkelse av en ningslinjer som angir nærmere hvilke saker stats- sak for å kunne bidra til formålet om forebygging forvalteren skal melde om. Ansvarsområdet til og læring i tjenestene. statsforvalteren er vidt og dekker flere sektorer, Statsforvalteren i Trøndelag og Statsforvalteren og det er etter departementets vurdering vanske- i Vestfold og Telemark uttaler at det er behov for å lig å regulere i lovteksten hvilke saker statsfor- klargjøre statsforvalters meldeplikt nærmere i valteren skal melde om. Dette vil kunne fastsettes retningslinjer. Statsforvalteren i Trøndelag stiller nærmere i forskrift, men departementet mener spørsmål ved hvorfor meldeplikten først skal inn- det i tillegg kan være hensiktsmessig at Helse- tre så sent i behandlingen av en tilsynssak, og tilsynet i samarbeid med statsforvalteren utvikler viser til at det at Helsetilsynet blir orientert om en nærmere retningslinjer for hvilke saker det skal sak ikke betyr at de umiddelbart starter under- meldes om. søkelse av en sak. Også Statsforvalteren i Vestfold Departementet foreslår at statsforvalteren og Telemark uttaler at tidsperspektivet er rele- skal gi melding til Helsetilsynet når en tilsynssak vant, fordi undersøkelser i tilsynssaker kan ta er ferdigbehandlet av statsforvalteren, jf. lovfor- svært lang tid. For at formålet med undersøkel- slaget § 7 fjerde ledd. En tilsynssak er ferdig- sesordningen skal oppfylles, er det viktig at behandlet når statsforvalteren har fattet avgjø- meldeplikten inntrer på et så tidlig tidspunkt som relse i en sak eller når statsforvalteren har mulig, slik at man kan hindre at barn lider unødig. besluttet å ikke føre tilsyn i en henvendelse de Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet støtter mottar. Det er videre et spørsmål om hvilken forslaget om at statsforvalters meldeplikt inntrer informasjon meldingene fra statsforvalteren skal når en tilsynssak er ferdigbehandlet, jf. alternativ inneholde for at Helsetilsynet skal kunne ta stil- 2. ling til om saken skal undersøkes eller ikke. Hjelp meg stoppe volden foreslår at stats- Dette spørsmålet var ikke omtalt i høringsnota- forvalters meldeplikt utvides slik at det også inklu- tet, men departementet foreslår likevel at det lov- derer saker der det kan ha forekommet svikt hos reguleres at statsforvalters melding til Helse- statsforvalteren selv. tilsynet skal inneholde en kort omtale av hva Noen få høringsinstanser mener at også privat- saken gjelder. Ut over dette, vurderer departe- personer bør gis mulighet til å melde inn saker. mentet det som lite hensiktsmessig å regulere Barneombudet mener at både barn, pårørende og spørsmålet nærmere i loven nå. Etter departe- ansatte i ulike offentlige organer bør ha mulighet mentets vurdering kan dette reguleres nærmere til melde inn saker. i forskrift når man har høstet erfaring med ord- ningen. Det vises til forslaget i § 7 femte ledd om en hjemmel til å gi forskrift om meldeplikt etter 7.8.3 Departementets vurdering bestemmelsen. Departementet foreslår at statsforvalteren skal Det følger av forslaget til § 9 første ledd at melde om saker nevnt i lovforslaget § 4 første ledd statsforvalteren etter anmodning skal oversende bokstav c og d til Helsetilsynet. Det vil si saker der sakens dokumenter til Helsetilsynet, uten hinder barn er utsatt for handlinger som nevnt i straffe- av lovbestemt taushetsplikt. Det vises til begrun- loven kapittel 24 til 26, når saken har hatt alvorlige nelsen for fritak fra taushetsplikt i punkt 7.10.4. 2024–2025 Prop. 141 L 43 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Departementet understreker at statsforvalters å la seg bistå under forklaringen, med mindre meldeplikt til Helsetilsynet etter denne loven ikke dette vesentlig forsinker saken. erstatter andre meldeplikter som meldeplikten til barnevernstjenesten etter barnevernsloven § 13-2 og meldeplikt som følge av avvergingsplikten 7.9.2 Høringsinstansenes syn etter straffeloven § 196. Det er få høringsinstanser som har uttalt seg til Til tross for at noen få høringsinstanser mener forslaget i høringsnotatet om underretning og at privatpersoner bør gis en rett eller plikt til å adgang til å uttale seg, men de som uttaler seg melde inn saker, opprettholder departementet vur- støtter forslaget. deringen om at det ikke bør lovfestes en generell Barnevernsnettverket understreker at det må meldeordning. Siden ordningen er ny mener depar- være obligatorisk at barnet selv og barnets biolo- tementet det bør høstes erfaringer med ordningen giske foreldre blir kontaktet personlig av de og omfanget av saker før det vurderes om det bør ansatte i ordningen. Datatilsynet støtter forslaget innføres en bred meldeordning. En omfattende om en underretningsplikt til berørte personer, meldeordning kan resultere i at Helsetilsynet får et fordi det vil bidra til nødvendig åpenhet og gi de svært omfattende materiale å gjennomgå, som lett registrerte bedre grunnlag for å utøve sine per- kan bli uhåndterlig. Etter departementets vurde- sonvernrettigheter. ring, er det tilstrekkelig at politiet og stats- Forandringsfabrikken og Redd Barna mener at forvalteren gis en meldeplikt i første omgang. det bør presiseres at underretningsplikten også Departementet viderefører ikke forslaget fra omfatter barn. høringsnotatet om at Helsetilsynet skal kunne ta Statsforvalteren i Trøndelag uttaler følgende: opp saker på eget initiativ. I utgangspunktet kan Helsetilsynet bare undersøke saker som er meldt «Statsforvalteren i Trøndelag er positive til inn av politiet eller statsforvalteren, jf. lovforslaget bestemmelsen, men stiller spørsmål ved om § 7. Helsetilsynet kan imidlertid også undersøke det er god nok sammenheng mellom det som saker som er rettskraftig avgjort, endelig henlagt foreslås, og det som foreslås i § 10 om barnets eller ferdigbehandlet av statsforvalteren før rett til å uttale seg. For at barnet skal kunne lovens ikrafttredelse, jf. lovforslaget § 4 fjerde bruke uttaleretten i § 10, må barnet informe- ledd. Politiet og statsforvalteren får ingen plikt til res om saken. Det fremgår av merknaden til å melde om saker som er endelig avgjort før § 7 at informasjon til barnet bør gå via for- lovens ikrafttredelse etter lovforslaget § 7. Helse- eldrene med mindre barnet er under offentlig tilsynet må i dialog med politiet og statsforvalte- omsorg. Statsforvalteren foreslår heller at ren avgjøre hvilke saker som er endelig avgjort underrettingen bygger på prinsippet som før lovens ikrafttredelse, som kan være aktuelle å fremgår av forvaltningsloven § 16 første ledd. undersøke. Dvs. at informasjon bør gå direkte til barn Departementet viser til lovforslaget §§ 7 og 9. over 15 år. Statsforvalteren opplever videre merknaden uklar på hva det er foreldre skal orienteres om, – at underretting er sendt 7.9 Underretning og mulighet til barnet eller om det er foreldrene som skal å uttale seg orientere barnet om saken og retten til å uttale seg.» 7.9.1 Forslaget i høringsnotatet Det ble i høringsnotatet foreslått at Helsetilsynet så vidt mulig skal underrette berørte virksom- 7.9.3 Departementets vurdering heter og personer som saken direkte gjelder, når Departementet opprettholder forslaget fra de har iverksatt undersøkelse av en sak. Under- høringsnotatet om å lovfeste at Helsetilsynet så retningen må ses i sammenheng med forslaget i vidt mulig skal underrette berørte personer og høringsnotatet om tiltak for å fremskaffe opplys- offentlige virksomheter når de har iverksatt ninger og adgangen til å forklare seg. De som undersøkelse av en sak etter denne loven. I denne underrettes skal gis en rimelig frist til å uttale seg plikten ligger også at barn skal underrettes på om saken, men undersøkelsen kan ferdigstilles egnet måte, jf. omtale under punkt 7.12 om barns dersom adgangen til å uttale seg om saken ikke rett til å uttale seg. Departementet foreslår at det i benyttes innen rimelig tid. tillegg lovfestes at Helsetilsynet også kan under- Departementet foreslo også at det lovfestes at rette andre som kan tenkes å kunne opplyse de som forklarer seg for Helsetilsynet, har rett til saken, jf. lovforslaget § 8. 44 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Underretning skal gis så snart som mulig, og § 13 andre ledd. Dersom slike opplysninger innen undersøkelsen avsluttes skal nevnte perso- røper et klientforhold eller andre forhold som må ner og offentlige virksomheter gis adgang til å anses som personlige, er de likevel underlagt uttale seg om saken. taushetsplikt. Departementet legger til grunn at det vil ha Forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b inneholder stor betydning for de personer som saken gjelder, unntak og begrensninger i taushetsplikten som at de blir underrettet om at Helsetilsynet har gir forvaltningsorganer adgang, men ingen plikt iverksatt undersøkelse av saken. I tillegg vil en til å formidle opplysninger. Disse bestemmelsene underretningsplikt være i tråd med god forvalt- inneholder flere rettslige grunnlag som kan gi ningsskikk. andre tjenester og instanser adgang til å formidle Plikten til å underrette gjelder kun i de tilfeller opplysninger, herunder til Helsetilsynet. Helsetilsynet finner grunnlag for å iverksette Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 åpner for at opp- undersøkelse av en sak. Plikten til å underrette lysninger kan formidles når det foreligger sam- gjelder ikke når Helsetilsynet igangsetter en for- tykke fra den eller de taushetsplikten skal undersøkelse for å finne ut om det er formålstjen- beskytte. Et slikt samtykke skal være informert, lig å iverksette full undersøkelse av saken. Hvilke frivillig og kan når som helst trekkes tilbake. Etter offentlige virksomheter som skal underrettes, må § 13 a nr. 2 er ikke taushetsplikt til hinder for at vurderes konkret fra sak til sak. Helsetilsynet skal opplysninger gis i statistisk form, eller ved at indi- ikke nødvendigvis bare kontakte offentlige virk- vidualiserende kjennetegn utelates. Paragraf 13 a somheter som er blitt omtalt i straffesakens doku- nr. 3 sier at opplysninger kan brukes når ingen menter eller i tilsynssaken, men kan også kon- berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig. takte andre offentlige virksomheter det etter Eksemplene i loven, som er de praktisk viktigste, omstendighetene er grunn til å anta har eller er at opplysningene er alminnelig kjent eller burde hatt kjennskap til saken. alminnelig tilgjengelige andre steder. Underretningsplikten er ment for å gjøre opp- Forvaltningsloven § 13 b første ledd inne- merksom på Helsetilsynets behandling av person- holder unntak og begrensninger som er begrun- opplysninger og rettigheter i den forbindelse samt net i ulike private eller offentlige interesser. Taus- at den er et virkemiddel for å bidra til opplysning hetsplikten er blant annet ikke til hinder for av saken. I underretningen kan det anmodes om – at opplysninger formidles til de som er parter i utlevering av ytterligere opplysninger i saken, jf. saken (nr. 1). lovforslag § 9 om tiltak for å fremskaffe opplys- – at opplysninger brukes for å oppnå det formålet ninger, og informere om adgangen til å avgi for- de er gitt eller innhentet for, som saksfor- klaring etter lovforslaget § 10. Taushetsplikten for beredelse, avgjørelse, oppfølgning og kontroll de som utfører tjeneste eller arbeid i Helsetilsynet (nr. 2). etter denne loven vurderes ikke å være til hinder – at opplysningene brukes for statistisk bearbei- for at det sendes ut slike anmodninger om ytter- ding, utrednings- og planleggingsoppgaver, ligere opplysninger, jf. forvaltningsloven § 13 b eller i forbindelse med revisjon eller annen første ledd nr. 2 og 5. form for kontroll med forvaltningen (nr. 4). Departementet viser til § 8 i lovforslaget. – at forvaltningsorganet gir andre forvaltnings- organer opplysninger om en persons for- bindelse med organet, om avgjørelser som er 7.10 Tiltak for å fremskaffe truffet, og ellers slike opplysninger som det er opplysninger nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevnings- 7.10.1 Gjeldende rett grunnlag (nr. 5). Det følger av forvaltningsloven § 13 første ledd – at forvaltningsorganet anmelder eller gir opp- nr. 1 at enhver som utfører «tjeneste eller arbeid» lysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre eller vedkommende kontrollmyndighet, når det får adgang eller kjennskap til det vedkommende finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølg- i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite ning av lovbruddet har naturlig sammenheng om «noens personlige forhold». Opplysninger med avgiverorganets oppgaver (nr. 6). om fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og Det følger av forvaltningsloven § 13 c første ledd arbeidssted regnes i utgangspunktet ikke som at forvaltningsorganet skal sørge for at taushets- «noens personlige forhold», jf. forvaltningsloven plikten blir kjent for den det gjelder, og at organet 2024–2025 Prop. 141 L 45 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) kan kreve at vedkommende underskriver taus- tolket i artikkel 6 (retten til rettferdig rettergang) hetserklæring. og artikkel 8 (retten til respekt for privatliv og Forvaltningsloven § 13 f første ledd sier at i til- familieliv). Taushetsplikten skal ivareta klientens feller der taushetsplikt følger av bestemmelser i integritet og sikre tilliten til advokater. Begrunnel- lov, forskrift eller instruks av hensyn til private sen for den særlig sterke beskyttelsen av advo- interesser, gjelder forvaltningslovens bestemmel- katers yrkesmessige taushetsplikt er klientens ser i §§ 13 til 13 e som utfyllende regler, med behov for å kunne søke rettslig bistand i fortrolig- mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov. het. Unntak fra advokaters taushetsplikt om retts- Videre følger det av forvaltningsloven § 13 f andre lig bistand til klient er ansett som særlig inn- ledd at bestemmelser om rett eller plikt til å gi gripende etter EMK artikkel 8, jf. EMDs avgjø- opplysninger ikke begrenser lovbestemt taushets- relse Michaud mot Frankrike (12323/11) 6. plikt, med mindre vedkommende bestemmelse desember 2012 avsnitt 118 og 199. Det stilles der- fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten for et tilsvarende strengt krav til klar lovhjemmel, ikke skal gjelde. legitimt formål og proporsjonalitet for at inngrepet Innenfor enkelte forvaltningsområder gjelder kan aksepteres etter EMK artikkel 8 nr. 2. en noe utvidet eller strengere taushetsplikt enn Lov om elektronisk kommunikasjon (ekom- det som følger av de generelle bestemmelsene i loven) § 3-10 første ledd slår fast hovedregelen om forvaltningsloven. Se blant annet barnevernsloven at tilbyder og installatør plikter å bevare taushet § 13-1 andre ledd, krisesenterlova § 5 andre ledd om innholdet av elektronisk kommunikasjon og og sosialtjenesteloven § 44 andre ledd. andres bruk av elektronisk kommunikasjon. Etter Enkelte særlover fastsetter at det som følger straffeprosessloven § 118 første ledd, jf. § 230 av unntakene og begrensningene i forvaltnings- første og fjerde ledd kan politiet og påtalemyndig- loven § 13 b første ledd, ikke skal gjelde fullt ut. heten anmode departementet om fritak fra den Etter barnevernsloven § 13-1 tredje ledd gjelder lovpålagte taushetsplikten. Nasjonal kommunika- ikke forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 i sjonsmyndighet (Nkom) er delegert fullmakt til å saker etter barnevernsloven, og det samme følger frita tilbydere fra taushetsplikt etter ekomloven av enkelte andre lover. § 3-10. Nkom har på tilsvarende måte kompetanse Etter krisesenterlova § 5 tredje ledd, kan opp- til å gi fritak fra taushetsplikten i sivile saker for lysninger til andre forvaltningsorgan etter forvalt- retten, jf. tvisteloven § 22-3, og ved krenkelser av ningsloven § 13 b første ledd nr. 5 og 6 «berre opphavsrettsinngrep på internett etter ånds- givast når dette er nødvendig for å fremme opp- verksloven § 87 andre ledd. Utover dette har ikke gåvene til kommunen etter denne lova, eller for å Nkom hjemmel til å gi fritak fra ekomtilbyderes førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorleg taushetsplikt. For utlevering av taushetsbelagte skade på helsa til nokon.» opplysninger til andre myndigheter, kreves sær- Profesjonsbestemt eller yrkesmessig taushets- skilt lovhjemmel, jf. ekomloven § 3-10 tredje ledd plikt er en særskilt taushetsplikt for visse yrkes- tredje punktum. Det følger av ekomloven § 3-10 utøvere som innholdsmessig gjerne er strengere tredje ledd første og andre punktum at taushets- enn det som følger av bestemmelsene i plikten ikke er til hinder for at det gis opplys- forvaltningsloven. Den profesjonsbestemte taus- ninger til politiet eller påtalemyndigheten om hetsplikten følger til dels av særlovgivning som avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre gjelder for bestemte yrkesgrupper. Blant annet er abonnementsopplysninger eller om elektronisk helsepersonell og ansatte ved familievernkontorer kommunikasjonsadresse. Det samme gjelder ved undergitt slik særskilt taushetsplikt, jf. helseperso- vitnemål for retten om opplysninger som er gitt til nelloven §§ 21 flg. og familievernkontorloven § 5. påtalemyndigheten eller politiet etter første punk- For enkelte andre grupper, som blant annet prester tum. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for og forstandere i registrerte trossamfunn og advo- at opplysninger som nevnt i første punktum gis til kater følger det forutsetningsvis av straffeloven annen myndighet i medhold av lov. Dette gjelder § 211, straffeprosessloven § 119 og tvisteloven ikke elektroniske kommunikasjonsadresser som § 22-5 at det gjelder en profesjonsbasert taushets- er lagret etter § 3-13. plikt. Helsetilsynet har hjemmel etter flere lover til å Advokaters taushetsplikt er lovfestet i advokat- kreve å få utlevert taushetsbelagte opplysninger, loven § 32, og vernet av Grunnloven § 95 om rett blant annet i barnevernsloven § 17-4 og helse- til en rettferdig rettergang og § 102 om rett til tilsynsloven § 7. Helsetilsynet har etter bestem- respekt for privatliv, familieliv og kommunikasjon. melsene også adgang til virksomhetenes lokaler. Etter EMK er advokaters taushetsplikt innfor- Opplysningsplikten etter barnevernsloven § 17-4 46 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) gjelder kommunale organer som hører inn under berørte virksomheter, tilsynsmyndigheter og loven, barne-, ungdoms- og familieetaten, barne- andre offentlige myndigheter har plikt til å gi vernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn og Helsetilsynet tilgang til opplysninger og doku- omsorgssentre for enslige mindreårige asyl- mentasjon på anmodning fra Helsetilsynet. Oslo søkere, og er begrenset til «de opplysninger og statsadvokatembeter hadde heller ikke inn- meldinger som er nødvendige for at myndighe- vendinger mot forslaget i lovutkastet. tene skal kunne utøve sine tilsynsoppgaver». Opp- Datatilsynet understreker behovet for veiled- lysningsplikten etter helsetilsynsloven § 7 gjelder ning til virksomheter som skal gi opplysninger til enhver som utfører tjeneste eller arbeid i helse- og Helsetilsynets undersøkelsesordning og viser til omsorgstjenesten (dvs. både virksomheter og per- at det vil ofte være vanskelig for avgivende organ sonell), og er begrenset til de opplysninger som å vurdere hva som er «nødvendige» opplysninger. «tilsynsmyndigheten mener er nødvendige for å Den norske legeforening støtter at undersøkel- kunne utføre sine oppgaver i medhold av lov, for- sesordningen skal kunne innhente nødvendig skrift eller instruks». Opplysningsplikten for per- informasjon for å utføre arbeidet, men påpeker at sonell i helse- og omsorgstjenesten står også i unntaket fra taushetsplikt er svært vidt. De mener helsepersonelloven § 30, spesialisthelsetjeneste- det er viktig at undersøkelsesordningen aktivt loven § 6-2 og helse- og omsorgstjenesteloven gjør nødvendige avgrensninger i samråd med de § 5-9, som viser til bestemmelsene i helsetilsyns- som skal utlevere sensitive opplysninger, og sørger loven § 7. for at det begrenses til det strengt nødvendige og at tiltaket står i rimelig forhold til det som søkes oppnådd. 7.10.2 Forslaget i høringsnotatet Organisasjonen Hjelp meg stoppe volden mener Departementet foreslo i høringsnotatet at berørte at Helsetilsynet må få rett til å innhente dommer virksomheter, tilsynsmyndigheter og andre og sakkyndige rapporter i barnefordelings- og offentlige myndigheter skal gi Helsetilsynet til- barnevernssaker fra tingretten, lagmannsretten gang til opplysninger og dokumentasjon i tilknyt- og Barneverns- og helsenemnda, for å avdekke ning til en sak uten hinder av taushetsplikt. Dette systemsvikt mot voldutsatte barn i slike saker. er viktig for å sikre at Helsetilsynet skal kunne få Etter Advokatforeningens syn bør det i utgangs- et helhetlig bilde av hver enkelt sak og et best punktet være tilstrekkelig at undersøkelsesord- mulig grunnlag for å vurdere ulike virksomheter ningen i Helsetilsynet gis tilgang til informasjon og myndigheters håndtering av sakene. Det ble fra politiet samt fra andre offentlige myndigheter, foreslått at plikten til å utlevere taushetsbelagte uten at man opphever taushetsplikten forutsatt i opplysninger inntrer på anmodning fra Helse- straffeloven § 211. De påpeker at det er uklart hva tilsynet, og er begrenset til opplysninger som som ligger i uttrykket «berørte virksomheter», og anses nødvendige for at Helsetilsynet skal kunne om dette også omfatter privatpraktiserende leger utføre sine oppgaver etter denne loven. og advokater. Det ble også foreslått at Helsetilsynet etter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anmodning og uten hinder av taushetsplikt, skal påpeker at forholdet til lovpålagt taushetsplikt gis tilgang til opplysninger i Folkeregisteret i en etter ekomloven ikke er drøftet i høringsnotatet sak som undersøkes. eller lovforslaget. Nkom viser til at det i Prop. Departementet foreslo videre en bestemmelse 93 LS (2023–2024) til ny ekomlov er uttalt at om at Helsetilsynet kan anmode om bistand fra andre offentlige myndigheter, samt benytte nød- «(v)ed innføring av nye unntak fra taushets- vendig sakkyndig bistand. I høringsnotatet ble det plikten skal etter departementets syn hensynet også foreslått at politiet etter anmodning skal låne til kommunikasjonsvernet drøftes og rett- ut straffesakens dokumenter til Helsetilsynet. sikkerhetsgarantier ivaretas.» Nkom uttaler videre: 7.10.3 Høringsinstansenes syn De fleste høringsinstansene som har uttalt seg om «Hvorvidt generelle unntak fra lovbestemt forslagene til bestemmelsene om tiltak for å frem- taushetsplikt som følger av andre lover skal skaffe opplysninger) og adgangen til å forklare innebære at det gjøres unntak fra ekomlovens seg i høringsnotatet, gjør det samlet. taushetspliktsbestemmelse, beror på en tolk- Krisesentersekretariatet og Likestillings- og ning av de aktuelle bestemmelser vurdert opp diskrimineringsombudet støtter forslaget om at mot kommunikasjonsvernet og andre tving- 2024–2025 Prop. 141 L 47 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) ende regler, slik som Grunnloven og Den euro- individers personlige og private sfære, helsetil- peiske menneskerettskonvensjonen (EMK). stand med mer, samt allmenhetens tillit til Adgangen til å fastsette i særskilt lovhjemmel offentlige myndigheter, helsepersonell, velferds- at taushetsplikten etter ekomloven ikke skal tjenestene og andre aktører. Formålet med denne gjelde, må skje innenfor rammen av kommuni- loven er å bidra til å identifisere systemsvikt og kasjonsvernsdirektivet artikkel 15.» lærings- og forbedringspunkter i offentlige virk- somheters arbeid for å forebygge drap, vold, over- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser grep og omsorgssvikt mot barn. Det er en viktig til at i alle sakstypene som berøres av den fore- samfunnsinteresse å beskytte barn mot krenkel- slåtte ordningen, skal offentlige organer benytte ser mot liv og helse. Dette hensynet er etter tolk i saker der det er nødvendig. Tolkeyrket er et departementets vurdering så tungtveiende at inn- lovregulert yrke, og tolker har profesjonsbestemt grepet i berørte personers rett til privatliv kan for- taushetsplikt i henhold til tolkeloven § 15. svares og at hensynet til samfunnsnytten av Helse- Det er få høringsinstanser som har uttalt seg tilsynets arbeid etter loven må være avgjørende. direkte til forslaget om at Helsetilsynet kan Staten har også en plikt til å iverksette tiltak for å anmode om bistand fra andre offentlige myndig- beskytte enkeltpersoner mot vold o.l. fra andre heter, samt benytte nødvendig sakkyndig bistand. privatpersoner, jf. blant annet Irene Wilson mot Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress Storbritannia (10601/09) 23. oktober 2012. Det er og selvmordsforebygging (RVTS Midt) mener at en tungtveiende samfunnsinteresse å forebygge innhenting av sakkyndig bistand kan styrke kvali- drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn, teten på arbeidet som utføres, spesielt i krevende og staten er forpliktet etter en rekke menneske- saker. Kripos uttaler at både politi- og påtale- rettighetsbestemmelser til å beskytte barn mot myndighet bør representeres i undersøkelsesord- slike handlinger. I vurderingen har departementet ningen, og viser til at erfaring og kunnskap fra lagt vesentlig vekt på at informasjonsvernet kan etterforskning er nødvendig for å se svakheter i ivaretas ved at enhver som utfører tjeneste eller systemer, regelverk og samhandling, og hvor det arbeid for Helsetilsynet etter denne loven pålegges er rom for forbedring. Riksadvokaten støtter dette. en like streng taushetsplikt som avgiveren av opp- lysningene er underlagt, jf. § 12 i lovforslaget. Det foreslås videre et forbud mot bruk av opplys- 7.10.4 Departementets vurdering ninger som Helsetilsynet mottar som bevis i Departementet foreslår at offentlige virksomheter senere straffesak, jf. lovforslaget § 14. Helse- etter anmodning fra Helsetilsynet og uten hinder av tilsynet skal ikke konstatere strafferettslig skyld taushetsplikt, skal gi Helsetilsynet tilgang til opp- eller sivilrettslig ansvar når de undersøker en sak. lysninger i en sak som undersøkes, jf. lovforslaget Etter departementets vurdering er derfor inn- § 9. Departementet understreker at Helsetilsynet grepet forholdsmessig for å oppnå et legitimt og bare kan bruke opplysninger fremskaffet etter § 9 i viktig formål, og innhentingen av taushetsbelagte sitt arbeid etter denne loven. og sensitive personopplysninger i arbeidet med Departementet opprettholder vurderingen om undersøkelser etter loven, vil ikke være i strid at det ikke vil være gjennomførbart for Helse- med Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 eller SP tilsynet å utføre arbeidet uten at de får tilgang til artikkel 17. taushetsbelagte opplysninger. Det vil etter depar- Tilgang til taushetsbelagte opplysninger, vil tementets vurdering heller ikke være praktisk være en nødvendig forutsetning for at Helse- eller tilstrekkelig å innhente samtykke fra perso- tilsynet skal kunne avdekke årsaksfaktorer, bak- nene som undersøkelsene direkte berører. Dette enforliggende forhold og hendelsesforløp i saker omtales nærmere i punkt 7.11.3. Flere hørings- nevnt i lovforslaget § 4 første ledd. instanser påpeker at det er inngripende å gjøre Departementet mener det ikke er hensikts- unntak fra lovbestemt taushetsplikt, men de fleste messig at det i lovteksten konkretiseres nærmere ser samtidig at Helsetilsynet har behov for infor- hvilke offentlige virksomheter som på anmodning masjon for å gjennomføre undersøkelsene. plikter å utlevere opplysninger til Helsetilsynet. Departementet har foretatt en avveining mel- Helsetilsynet må i hver enkelt sak foreta en kon- lom de viktige hensyn som bestemmelser om kret vurdering av hvilke virksomheter det vil være taushetsplikt i forvaltningsloven eller i særlovgiv- aktuelt å innhente opplysninger fra, og hvilke opp- ningen skal verne om og hensynet til samfunns- lysninger som er nødvendige for å opplyse en sak nytten av Helsetilsynets arbeid etter loven. Taus- de undersøker. Avhengig av sakskomplekset, kan hetsplikt skal ivareta viktige hensyn som enkelt- det være aktuelt å innhente opplysninger fra en 48 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) rekke ulike offentlige virksomheter, som for ninger om en straffesak enn det som fremgår av eksempel politiet, helsetjenesten, barnevernet, straffesaksdokumentene, plikter politiet å gi etter sosiale tjenester i Nav, krisesentre, barnehagen, anmodning fra Helsetilsynet etter § 9 første ledd. I skolen og familievernet. oppstarten av en sak, kan det være vanskelig å Det vises til omtalen av hva som menes med vite hvilke opplysninger som vil være nødvendige offentlige virksomheter i punkt 7.2.3 for å opplyse saken tilstrekkelig. For å begrense Advokatforeningen stiller spørsmål ved om informasjonsinnhentingen, må Helsetilsynet som «berørte virksomheter» også omfatter privat- påpekt av Den norske legeforening, i samråd med praktiserende leger og advokater. Departementet de som skal utlevere de sensitive opplysningene understreker at det er offentlige virksomheter, og avklare hvilke opplysninger fra for eksempel en ikke enkeltpersoner, som har plikt til å gi tilgang pasientjournal de trenger. Departementet legger til opplysninger, herunder taushetsbelagte opplys- til grunn at Helsetilsynet legger opp til god dialog ninger, som er nødvendige for å opplyse saken, jf. og samhandling med de virksomhetene som skal lovforslaget § 9 første ledd. Andre aktører i en sak avgi opplysninger til Helsetilsynet. enn offentlige virksomheter slik de er definert i I likhet med lov om Statens kommisjon for § 2 omfattes ikke av plikten etter denne bestem- partnerdrap § 7, foreslår departementet at det tas melsen. Disse har en adgang, men ikke plikt, til å inn et unntak for opplysninger som i medhold av avgi forklaring for Helsetilsynet uten hensyn til domstolloven § 128 skal holdes hemmelige. Dette taushetsplikt etter lovforslaget § 10 første ledd, jf. er i tråd med forslaget til § 9 tredje ledd om at omtale under punkt 7.11. Helsetilsynet ikke skal motta opplysninger som er Etter departementets vurdering vil en tydelig gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttelses- lovfestet plikt, bidra til å trygge offentlige virk- instruksen. I tillegg foreslår departementet at det somheter på at de ikke bryter lovbestemt taus- lovfestes at politiet ikke kan pålegges å utlevere hetsplikt ved å gi Helsetilsynet tilgang til opplys- opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 23 ninger. I anmodningen må Helsetilsynet presisere andre ledd første punktum. Bestemmelsen angir hvilke opplysninger de trenger, slik at det er klart at politiets taushetsplikt også gjelder for «opplys- for mottaker hvilke opplysninger de kan utgi og ninger som det ut fra hensynet til etterforsk- slik at Helsetilsynet ikke mottar flere opplysnin- ningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og ger enn det som er nødvendig for undersøkelsen, etterretningsvirksomheten eller hensynet til poli- jf. lovforslaget § 9 femte ledd. Departementet pre- tiets operative virksomhet og organiseringen av siserer at tilgangen til taushetsbelagte opplys- denne er nødvendig å holde hemmelig». Ved en ninger er begrenset til de opplysninger som er inkurie ble ikke bestemmelsen foreslått i nødvendige for at Helsetilsynet skal kunne utføre høringsnotatet, men det kan få svært uheldige sine undersøkelser etter loven, og at innhentingen konsekvenser dersom politiet ikke kan nekte å må stå i rimelig forhold til det som søkes oppnådd. utlevere denne typen opplysninger. Helsetilsynets tilgang til opplysninger etter På bakgrunn av drøftelsen over, foreslår bestemmelsen, gjelder også hvis Helsetilsynet må departementet i lovforslaget § 9 en bestemmelse foreta en forundersøkelse for å avklare om en sak om at offentlige virksomheter, på anmodning fra skal undersøkes. I en forundersøkelse må imidler- Helsetilsynet plikter å utlevere opplysninger i en tid Helsetilsynet begrense informasjonsinn- sak uten hinder av taushetsplikt. hentingen til det som er nødvendig for å kunne ta Departementet opprettholder forslaget om at stilling til om de skal starte en undersøkelse. Det Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt skal er Helsetilsynet som tar stilling til hvilke opplys- gi Helsetilsynet de opplysninger som er nødven- ninger som er nødvendige. Eksempler på opplys- dige for at Helsetilsynet skal kunne utføre sine ninger det kan være nødvendig å innhente, er oppgaver etter loven, jf. lovforslaget § 9 andre deler av journaler fra helsetjenesten, saksdoku- ledd. Begrunnelsen for forslaget er at det i noen menter fra barnevernet, sosialtjenesten, barne- få tilfeller kan være behov for å innhente opplys- hager og skole mv., straffesaksdokumenter i ninger om for eksempel slektskapsforhold, adop- saker som politiet har meldt om, tilsynssaks- sjon eller foreldreansvar i sakene som under- dokumenter mv. Nødvendighetskravet må tolkes søkes. restriktivt proporsjonalt med graden av hvor Departementet viser til drøftelsen under punkt sensitive opplysningene som ønskes innhentet, er. 7.7.3 om politiets utlånsplikt, jf. forslaget til § 9 Politiet skal etter anmodning låne ut straffesakens tredje ledd. dokumenter til Helsetilsynet, jf. § 9 tredje ledd og Departementet opprettholder forslaget om en nærmere omtale i punkt 7.7.3. Ytterligere opplys- bestemmelse om at Helsetilsynet kan anmode 2024–2025 Prop. 141 L 49 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) om bistand fra andre offentlige virksomheter, og om Statens undersøkelseskommisjon for helse- benytte nødvendig sakkyndig bistand for å opp- tjenesten § 10, forsvarsundersøkelsesloven § 16, lyse saken. Det er få høringsinstanser som har taubaneloven § 23 f og jernbaneundersøkelses- uttalt seg direkte om forslaget, men de som har loven § 14. De uttaler at det er vanskelig å se at uttalt seg støtter forslaget. Helsetilsynet vil ha forklaring for denne undersøkelsesordningen skal behov for kompetanse på flere ulike saksområ- stå i noen annen stilling enn for undersøkelser der enn de har ressurser til å ansette. For å igangsatt etter nevnte lover. kunne opplyse sakene tilstrekkelig, er de derfor Bamble kommune, Foreningen Mot Psykisk avhengig av å kunne innhente bistand fra andre Vold, Helse Midt-Norge Regionalt Helseforetak, offentlige virksomheter eller sakkyndige. Etter Krisesentersekretariatet, Oslo kommune og Stine departementets vurdering bør denne adgangen Sofies Stiftelse mener det bør være forklarings- fremgå av loven. Taushetsplikten for de som plikt. utfører tjeneste eller arbeid for Helsetilsynet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Data- etter denne loven, vurderes ikke å være til tilsynet, Den norske legeforening, Norges institusjon hinder for at det sendes ut slik anmodning om for menneskerettigheter (NIM), Politidirektoratet, bistand, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd Pårørendealliansen, Riksadvokaten, Regionalt res- nr. 2 og 5. De som yter bistand til Helsetilsynet surssenter om vold, traumatisk stress og selvmords- etter denne loven, vil ha taushetsplikt etter lov- forebygging (RVTS Øst), Sandnes kommune og forslaget § 12. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark mener det Departementet viser til § 9 i lovforslaget. er tilstrekkelig med en hjemmel som gir adgang til å forklare seg uten hinder av taushetsplikt. NIM uttaler at en forklaringsadgang heller enn en 7.11 Adgang til å avgi forklaring forklaringsplikt, bedre bidrar til å ivareta andre rettigheter, som selvinkrimineringsvernet. 7.11.1 Forslaget i høringsnotatet Datatilsynet støtter også forslaget om at det I høringsnotatet ble det vist til at tilgang til opplys- kun lovfestes en adgang til å uttale seg, fordi det ninger om den enkelte sak vil være viktig for at er en viktig garanti for å sikre forklaringsobjektets undersøkelsesordningen i Helsetilsynet skal personvern. kunne få et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag. I Helsedirektoratet støtter at de fleste relevante tillegg til forslaget om at berørte virksomheter, til- offentlige myndigheter, offentlige ansatte og pro- synsmyndigheter og andre offentlige myndig- fesjonsutøvere vil ønske å uttale seg og gi nødven- heter uten hinder av taushetsplikt skal gi Helse- dige opplysninger i saker uten at de pålegges å tilsynet tilgang til opplysninger og dokumentasjon gjøre dette. De påpeker likevel at det også kan i en sak, foreslo departementet en adgang for være gode argumenter som taler for en for- enhver til å forklare seg uten hinder av taushets- klaringsplikt. Det vil kunne oppleves belastende plikt for Helsetilsynet. Departementet ba imidler- for offentlige ansatte og profesjonsutøvere å tid om høringsinstansenes syn på om det heller utlevere egen arbeidsplass, kollegaer eller seg burde være en forklaringsplikt. selv overfor Helsetilsynet. En slik belastning kan Departementet foreslo også at det lovfestes at bidra til at man ikke ønsker å forklare seg når de som forklarer seg for Helsetilsynet har rett til å dette er frivillig, eller at man kjenner på et press la seg bistå under forklaringen, med mindre dette fra kollegaer eller arbeidsgiver om å ikke forklare vesentlig forsinker saken. seg. En forklaringsplikt kan bidra til å redusere et Departementet foreslo en egen bestemmelse slikt press og sikre at alle som bør uttale seg om om barns rett til å bli hørt og uttale seg, jf. omtale saken, faktisk gjør det. under punkt 7.12. Krisesentersekretariatet anerkjenner at det er snakk om sensitive opplysninger. De mener imid- lertid at undersøkelsesordningens samfunnsnytte 7.11.2 Høringsinstansenes syn må veie tyngst, og at det er avgjørende at ordnin- Det er flere høringsinstanser som har uttalt seg til gen får tilgang til informasjon om hva som har spørsmålet om det bør være en forklaringsplikt skjedd i sakene som undersøkes. De er bekymret for Helsetilsynet eller om det er tilstrekkelig med for at ansatte i tjenestene kan la være å forklare en adgang til å forklare seg. seg på grunn av ressursmangel, hvis de ikke er Oslo statsadvokatembeter mener at det bør forpliktet til å gjøre det. være forklaringsplikt fordi det er vanlig overfor Flere høringsinstanser støtter forslaget om at andre undersøkelseskommisjoner, blant annet lov enhver uten hinder av taushetsplikt kan forklare 50 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) seg for Helsetilsynet, men forslaget har også møtt arbeid, og at ansatte i undersøkelsesordningen motstand. må presisere tydelig for de som vil forklare seg at Advokatforeningen er sterkt kritisk til at man det er opplysninger som kan være av betydning på generelt grunnlag gjør unntak fra lovbestemt for undersøkelsen de kan forklare seg om uten taushetsplikt for alle som forklarer seg for under- hinder av taushetsplikt. søkelsesordningen. Etter Advokatforeningens syn er det avgjørende at personer som for eksempel søker rettslig bistand, skal være helt 7.11.3 Departementets vurdering trygge på at informasjonen ikke føres videre Departementet opprettholder forslaget om at med mindre de selv ønsker det. Det samme vil enhver, uten hinder av taushetsplikt, har adgang gjelde andre profesjoner med lovbestemt taus- til å avgi forklaring for Helsetilsynet, jf. lovfor- hetsplikt, som for eksempel leger. De viser til at slaget § 10, men ordlyden er endret og det er gjort det er en risiko for at informasjon ikke deles fritt tilføyelser. Bestemmelsen er nødvendig for å sikre med de aktuelle profesjonene dersom trygg- Helsetilsynets undersøkelser et tilstrekkelig bredt heten til at informasjonen ikke deles videre med informasjonsgrunnlag slik at Helsetilsynet skal mindre klienten eller pasienten selv ønsker det, kunne avdekke årsaksfaktorer, bakenforliggende undergraves. Det vil kunne ha som konsekvens forhold og hendelsesforløp av betydning for at den rettshjelp eller helsehjelp profesjonene offentlige virksomheters arbeid i saker som gjel- kan bidra med, reduseres. Etter Advokatfore- der drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot ningens synspunkt er det tilstrekkelig at Helse- barn. Begrepet «forklaring» må forstås slik at det tilsynet får tilgang til informasjon fra politiet omfatter mer enn å gi faktaopplysninger om en samt andre offentlige myndigheter. De mener sak. Det omfatter også å gi sin vurdering eller sitt videre at det ikke er uttrykkelig vurdert hvilke inntrykk av en sak, blant annet om årsaks- nærmere bestemte opplysninger advokater kon- sammenhenger i en sak. kret skal besitte som er nødvendige å innhente, Departementet presiserer at adgangen til å eller i hvilken grad disse opplysningene er avgi forklaring uten hinder av taushetsplikt, er egnede. De foreslår at det kan være en løsning å begrenset til å gi opplysninger som er nødvendig innta et krav om samtykke fra den som er for undersøkelser etter denne loven. beskyttet etter EMK artikkel 6 og 8. I høringsbrevet ba departementet om Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at det høringsinstansenes syn på om det burde være en er viktig at lovforslaget «utformes på en måte som forklaringsplikt eller om det vil være tilstrekkelig sikrer at undersøkelsesordningen ikke kommer i med en adgang til å forklare seg. Hørings- konflikt med straffesaksbehandlingen», og anbe- instansene spriker i synet på om det bør innføres faler at det i proposisjonen foretas en mer en forklaringsplikt eller ikke. utfyllende vurdering av om unntakene fra advo- Etter en helhetlig vurdering har departe- katers taushetsplikt ligger innenfor rammene som mentet kommet til at det ikke er hensiktsmessig å EMK oppstiller. Advokatforeningen støtter Justis- foreslå en forklaringsplikt, men at det er til- og beredskapsdepartementets uttalelse. strekkelig med en adgang til å avgi forklaring uten Norges institusjon for menneskerettigheter hinder av taushetsplikt. En plikt til å forklare seg (NIM) savner en grundigere redegjørelse av vil ikke sikre at den som forklarer seg er sam- bestemmelsene i Grunnloven § 102 og EMK arbeidsvillig under forklaringen. Særlig vil det artikkel 8, og forslaget sett opp mot disse. NIM være tilfelle hvis opplysningene vedkommende viser særlig til vernet av advokaters taushetsplikt besitter vil stille vedkommende i et uheldig lys. i Grunnloven § 95, EMK artikkel 6 og 8, og viser Som flere høringsinstanser har uttalt vil en for- til at EMD har understreket at statene må klaringsadgang bedre ivareta andre rettigheter, etablere «safeguards» for å begrense inngrepets blant annet selvinkrimineringsvernet og retten til omfang. privatliv. Oppgavene etter denne loven er et viktig Barn av rusmisbrukere, Innlandet politidistrikt, samfunnsoppdrag, og etter departementets vurde- Politidirektoratet, Vest politidistrikt og Øst politi- ring vil de fleste offentlig ansatte og profesjons- distrikt støtter departementets forslag slik det var utøvere ønske å uttale seg til Helsetilsynet og gi formulert i forslag til § 9 i høringsnotatet. Den nødvendige opplysninger uten at de pålegges å norske legeforening støtter også forslaget. De gjøre det. Denne vurderingen får støtte fra flere mener det er positivt at det presiseres at unntaket høringsinstanser. Departementet legger videre til fra taushetsplikt kun gjelder så langt informasjo- grunn at Helsetilsynet er oppmerksom på viktig- nen er av betydning for undersøkelsesordningens heten av å skape forståelse for at det bes om opp- 2024–2025 Prop. 141 L 51 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) lysninger, slik at man gjennom dialog og vei- eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, ledning vil få de opplysninger det er behov for. eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. I Det omfatter også private personer dersom de kan vilkåret om at inngrepet må være nødvendig i et bidra til å opplyse saken. demokratisk samfunn ligger et krav om at inn- Departementet opprettholder forslaget om at grepet må være forholdsmessig sett i forhold til fritaket for taushetsplikt gjelder «enhver». Det målet som skal oppnås. gjelder først og fremst personer som har en Departementet viser til høringsuttalelsen fra direkte tilknytning til saken eller forholdet som Advokatforeningen, Justis- og beredskapsdeparte- skal undersøkes. Det kan imidlertid også være mentet og Nasjonal institusjon for menneskerettig- aktuelt å be om forklaring fra andre personer som heter (NIM) som mener at det i proposisjonen sitter på opplysninger som kan bidra til å avdekke bør foretas en mer utfyllende vurdering av om mulige bakenforliggende årsaker til hendelsen unntakene fra advokaters taushetsplikt ligger mv. innenfor rammene som EMK oppstiller. Etter «Enhver» omfatter også de som har lovpålagt departementets vurdering foreligger det til- taushetsplikt etter blant annet forvaltningsloven, strekkelige tungtveiende samfunnsinteresser politiregisterloven, barnevernsloven, krisesenter- som taler for inngrepet. Formålet med under- loven, helsepersonelloven og profesjonsbestemt søkelsene er å bidra til å forebygge drap, vold, taushetsplikt og taushetsplikt som forutsetnings- overgrep og omsorgssvikt mot barn gjennom å vis følger av straffeloven § 211. Fritaket for taus- avdekke systemsvikt i offentlige virksomheters hetsplikt vil også omfatte helsepersonell, prester, arbeid og i samhandlingen mellom offentlige forstandere i registrerte trossamfunn og advo- virksomheter. Departementet vurderer at unntak kater. Dette er grupper som i sitt arbeid er avhen- fra taushetsplikten er nødvendig for å sikre at gig av at befolkningen har tillit til at opplysninger Helsetilsynet skal kunne opplyse sakene ut fra et som betros dem behandles konfidensielt. For for- bredt informasjonstilfang. Det vil kunne være svarere i straffesaker foreslår departementet at nødvendig med supplerende forklaringer fra det gjøres unntak, jf. mer om dette i drøftelsen andre enn de som omfattes av lovforslaget § 9. nedenfor. Det er en viktig samfunnsinteresse å beskytte Departementet ser at forslaget vil kunne barn mot alvorlige krenkelser mot liv og helse. utfordre tilliten befolkningen har til at opplys- Dette er legitime formål etter EMK art. 8 nr. 2, og ninger betrodd disse profesjonene skal behand- staten har en forpliktelse til å beskytte privat- les konfidensielt, og at vernet som ligger i personer mot vold fra andre privatpersoner, for Grunnloven § 102, SP art. 17, EMK artikkel 6 og eksempel gjennom lovgivning mot vold, mishand- 8 særlig aktualiseres overfor disse gruppene. ling og drap. Advokater vil kunne bidra med opp- Samtidig vil forklaringer fra særlig helseperso- lysninger om for eksempel svikt i tjenesteytingen, nell, men også advokater, kunne være av stor som er viktig for Helsetilsynets arbeid med å betydning for Helsetilsynets arbeid med å identi- bidra til læring og forbedring. Departementet fisere lærings- og forbedringspunkter i forebyg- mener at dette tilsier at advokater bør kunne ging av drap, vold, overgrep og omsorgssvikt utlevere opplysninger til ordningen uten hinder mot barn. Særlig vil advokater i sin forklaring av taushetsplikten. Dette gjelder også opplys- kunne bidra med opplysninger om hvordan ulike ninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 aktører har håndtert en sak som undersøkes. første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd. Dette vil kunne være opplysninger som ikke nød- I forholdsmessighetsvurderingen står etable- vendigvis fremgår av sakens dokumenter, jf. lov- ringen av tilstrekkelige rettssikkerhetsmeka- forslaget § 9. nismer som hindrer misbruk sentralt, jf. EMDs Unntak fra advokaters taushetsplikt om retts- avgjørelse Buck mot Tyskland (41604/98) 28. lig bistand til klient er ansett som særlig inn- april 2005 avsnitt 45. Etter departementets vur- gripende etter EMK artikkel 6 og 8, jf. EMDs dom dering vil de rammene som foreslås for Helse- 6. desember 2012 i sak 12323/11 Michaud mot tilsynets arbeid bidra til ivaretakelse av person- Frankrike avsnitt 118 til 119. Det stilles derfor et vernet etter at opplysningene er utlevert til strengt krav til et legitimt formål, proporsjonalitet Helsetilsynet. De foreslåtte rammene gjør at en og klar lovhjemmel for at inngrepet kan aksepte- adgang til utlevering av taushetsbelagte opplys- res etter artikkel 8 nr. 2. Inngrepet må være nød- ninger ikke blir et uforholdsmessig inngrep i vendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den retten til privatliv, og til at tilliten til at opplys- nasjonale sikkerhet, offentlig trygghet eller lan- ninger som betros helsepersonell, advokater, dets økonomiske velferd, for å forebygge uorden prester mfl. behandles konfidensielt, ivaretas. 52 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Departementet viser særlig til at Helsetilsynet offentlige tjenester. Etter departementets vurde- selv pålegges en streng taushetsplikt, jf. lovfor- ring vil det kunne ha negative konsekvenser for slaget § 12, og vernet mot at opplysninger som Helsetilsynets arbeid, dersom de ikke får sam- avgis under forklaring skal kunne brukes som tykke til å innhente opplysninger fra for eksem- bevis i en straffesak, jf. lovforslaget § 14. pel ansatte i familievernet eller i helsetjenesten Departementet vurderer at dette tilsier at inn- som har vært involvert i en sak. grepet anses som forholdsmessig for å oppnå for- For advokater kan det stille seg noe anner- målet med loven. ledes, fordi advokater kan ha ulike roller i en sak Forholdsmessighetskravet må også vurderes som undersøkes. Særlig for forsvarere i straffe- konkret. Selv om inngrepet generelt er egnet til å saker, er det usikkert i hvilken grad opplysninger oppnå formålet, må det også være egnet i det fra en forsvarer om en klient vil være av betydning konkrete tilfellet. Departementet presiserer at det for Helsetilsynets undersøkelser etter denne kun kan gis opplysninger til Helsetilsynet om for- loven. Derimot kan det ikke i like stor grad ute- hold som er nødvendige for undersøkelser etter lukkes at barnets bistandsadvokat kan ha opplys- denne loven. Rekkevidden av dette må vurderes ninger som kan være av betydning for under- konkret fra sak til sak, men det vil være en høyere søkelsene, f.eks. om politiets eller barneverns- terskel jo mer sensitive forhold det er snakk om. tjenestens arbeid. For å ivareta hensynet til konfi- For eksempel vil det bare være aktuelt å gi helse- densialitet mellom forsvarer og klient i en straffe- opplysninger som har tilknytning til eller har sak, foreslår departementet i lovforslaget § 10 direkte relevans for hendelsen. Advokater kan ha første ledd tredje punktum at opplysninger som hatt ulike roller i sakene, for eksempel kom- noen har fått tilgang til i forbindelse med oppdrag muneadvokat, bistandsadvokat og forsvarer. I lys som forsvarer i straffesak ikke kan utleveres med av advokatens rolle må det i det enkelte tilfelle mindre den som har krav på hemmelighold sam- vurderes hvilke opplysninger som vil være nød- tykker. Dette er i tråd lov om Statens kommisjon vendige og forholdsmessige å dele. Det vil gene- for partnerdrap § 7. relt sett være mindre inngripende å dele generelle Lovforslaget innebærer som nevnt ikke en betraktninger rundt håndteringen av en sak enn plikt til å forklare seg for Helsetilsynet. Det er fortrolige opplysninger gitt fra klienter. Tilsva- altså fritt for advokater og andre personer som rende vurderinger gjør seg gjeldene for andre Helsetilsynet ønsker å innhente opplysninger fra, yrkesgrupper som prester, forstandere i regis- å avslå dette. Helsepersonell og annet personell trerte trossamfunn og helsepersonell mfl. Helse- som utfører tjeneste eller arbeid i helse- og tilsynet har et ansvar for å presisere for de som omsorgstjenesten har en vid opplysningsplikt til forklarer seg, at det kun er opplysninger som er Helsetilsynet etter helsetilsynsloven § 7 og helse- nødvendige for undersøkelsen de kan forklare seg personelloven § 30. Bestemmelsen om for- om uten hinder av taushetsplikt. klaringsadgang i lovforslaget § 10 medfører at der Advokatforeningen foreslår at det inntas krav Helsetilsynet undersøker saker etter denne loven om samtykke fra de som er vernet av taushets- og i denne forbindelse ber personell i helse- og plikten. Etter departementets syn vil utlevering omsorgstjenesten om å avgi forklaring, kan perso- av taushetsbelagte opplysninger basert på sam- nellet velge å ikke avgi slik forklaring. tykke vanskeliggjøre Helsetilsynets arbeid. Det Videre vil det oppstilles et forbud mot å kan potensielt være flere personer involvert i bruke opplysningene Helsetilsynet mottar som sakene som undersøkes, som det må innhentes bevis i senere straffesaker. Rammene som er satt samtykke fra, og muligens også avdøde perso- for Helsetilsynets arbeid, bidrar etter departe- ner. Det vil etter departementets vurdering ikke mentets vurdering til tilstrekkelig ivaretakelse av være praktisk om Helsetilsynet må innhente personvernet etter at opplysningene er gitt til samtykke fra alle involverte til å innhente taus- Helsetilsynet. Dette gjør at adgangen til å gi for- hetsbelagte opplysninger. Straffeprosessloven klaring uten hinder av taushetsplikt ikke blir et § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv og omfatter flere yrkesgrupper, som prester og for- ivaretar tilliten til at opplysninger som betros standere i registrerte trossamfunn, advokater, advokater, helsepersonell, prester, forstandere i forsvarere i straffesaker, meklere i ekteskaps- trossamfunn mfl. behandles konfidensielt. saker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre For at inngrepet skal være forholdsmessig, og sykepleiere. Barnevoldsutvalgets utredning stilles det også krav til en klar lovhjemmel. fant at i de fleste sakene utvalget gjennomgikk, Departementet foreslår derfor at ordlyden endres mottok barna eller familien oppfølging fra flere tilsvarende som § 7 første ledd i lov om Statens 2024–2025 Prop. 141 L 53 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) kommisjon for partnerdrap. Det vil si at departe- mentet foreslår at det inntas en henvisning til 7.12 Barns rett til å uttale seg straffeprosessloven § 119 første ledd og tviste- loven § 22-5 første ledd i lovforslaget § 10 første 7.12.1 Forslaget i høringsnotatet ledd. Videre presiseres som nevnt ovenfor at opp- I høringsnotatet foreslo departementet at det tas lysninger som noen har fått tilgang til i forbindelse inn en egen bestemmelse i loven om barns rett til med oppdrag som forsvarer i straffesak likevel å bli hørt og uttale seg i undersøkelse av en sak i ikke kan utleveres med mindre den som har krav tråd med barnekonvensjonen artikkel 12. Det ble på hemmelighold samtykker. Det presiseres også videre foreslått lovfestet at det skal være frivillig at det ikke kan utleveres opplysninger som er for barn å uttale seg, det skal oppleves trygt og underlagt taushetsplikt etter ekomloven § 3-10 barn må ikke utsettes for press. eller hemmelighold i medhold av domstolloven § 128. På denne bakgrunn vurderer departemen- tet at den foreslåtte lovbestemmelsen oppstiller et 7.12.2 Høringsinstansenes syn tilstrekkelig klart rettslig grunnlag for å gjøre Det er generelt bred støtte i høringen for å ta inn unntak fra taushetsplikten. en bestemmelse i loven om barns rett til å uttale Departementet viser til at tilsvarende adgang, seg. Flere av høringsinstansene kommer med inn- men ikke plikt, tidligere er blitt vedtatt blant annet spill og kommentarer til bestemmelsen. ved oppnevnelsen av Baneheia-utvalget, Ekstre- Barneombudet mener at det bør være en egen mismekommisjonen, NAV-granskningsutvalget, bestemmelse om at undersøkelsesordningen skal Barnevoldsutvalget og i lov om Statens kommisjon lytte til barn og unge også på generell basis. Barn for partnerdrap § 7. har rett til å bli hørt også på systemnivå, og barn Departementet opprettholder også forslaget med erfaring fra liknende saker vil være viktige om at de som forklarer seg for Helsetilsynet, har bidragsytere i ordningens arbeid. rett til å la seg bistå under forklaringen, med Forandringsfabrikken mener at barns rett til å mindre dette vesentlig forsinker undersøkelse av bli hørt som gruppe må inn i formålet til under- saken. I en undersøkelse etter denne loven vil søkelsesordningen. Forandringsfabrikken mener «enhver» ha adgang til å forklare seg for Helsetil- videre at det må komme tydelig frem at barn som synet. Det vil dermed også kunne være personer individ har en absolutt rett på informasjon og til å som ikke direkte er knyttet til hendelsen eller uttale seg i saker som gjelder dem uavhengig av saken som undersøkes som forklarer seg for samtykke fra de som har foreldreansvar, og uten Helsetilsynet. Siden det ikke foreslås en plikt til å at de informeres om samtalen på forhånd. forklare seg og forklaringer gitt til Helsetilsynet Norges institusjon for menneskerettigheter ikke skal kunne brukes som bevis i en straffesak, (NIM) ber departementet vurdere om tilsvarende mener departementet at behovet for å la seg bistå krav som i barnevernsloven § 1-4 og forskrift om rettslig eller på annen måte under forklaringen barns medvirkning i barnevernet, bør fremgå av ikke vil være like stort som for eksempel ved lovforslaget, eventuelt i forskrift. avhør for politiet. Stine Sofies Stiftelse uttaler at det må komme Helsetilsynet kan ha behov for opplysninger tydelig frem av lovteksten at barn kan snakke med tidlig i undersøkelse av en sak, og det vil kunne undersøkelsesordningen selv om foreldrene være uheldig dersom hele undersøkelsesarbeidet nekter, og at det ikke er behov for samtykke fra bremses i påvente av en bistandsperson. Det vises foreldrene eller barnevernstjenesten, dersom i denne forbindelse til at dersom valget av barnet er under barnevernets omsorg. bistandsperson fører til forsinkelser, vil det være Datatilsynet viser til at barn har krav på mulig for den som ønsker å forklare seg å la seg særskilt vern om sine personopplysninger, og at bistå av en annen. Det vil kun være vesentlige for- dette må hensyntas i vurderingene av om og hvor- sinkelser som gir rett til å nekte at en som skal for- dan barn skal avgi uttalelse til undersøkelses- klare seg å la seg bistå av en aktuell person. Hva ordningen. som anses som en vesentlig forsinkelse må vurde- Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) res konkret. Helsetilsynet må i vurderingen veie støtter bestemmelsen i lovforslaget og mener det den som vil forklare seg sitt behov for å la seg er viktig at barn involveres i beslutninger som bistå av en bestemt person opp mot den ulempe angår dem. Ombudet understreker at barn kan ha den aktuelle forsinkelsen vil innebære for under- ulike forutsetninger for å forstå beslutninger og søkelsesarbeidet. informasjon, og alder og modenhet er noen vik- Departementet viser til § 10 i lovforslaget. tige forutsetninger. I tillegg kan språkutford- 54 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) ringer, kulturforskjeller eller funksjonsned- sen må ses i sammenheng med lovforslaget § 8 settelser utgjøre en barriere i barnets mulighet til om underretting og mulighet til å forklare seg. å uttale seg, og tilegne seg informasjon om egen Departementet ønsker med bestemmelsen å situasjon. Det er derfor viktig at det gjøres en kon- tydeliggjøre det enkelte barns selvstendige rett til kret vurdering av behovet for tilrettelegging for å medvirke i saker som berører dem, jf. barne- hvert enkelt barn. LDO viser til at dette kan konvensjonen artikkel 12 og Grunnloven § 104. gjøres ved at det brukes faglig kompetent perso- Retten til å medvirke er ikke en plikt for barnet, nell, tolk eller andre hjelpemidler for å sikre at men en rettighet. Det innebærer at barnet skal barnet forstår informasjonen som blir gitt, og for å informeres om rettigheten og muligheten til å med- sikre at barnet får uttale seg der det er relevant. virke, men det er opp til barnet om det ønsker å En slik tilnærming vil være i tråd med CRPD uttale seg. I lys av høringsinnspillene foreslår artikkel 7. departementet at det fremgår av lovbestemmelsen Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) at Helsetilsynet skal legge til rette for at barnet får foreslår samisk representasjon for å sikre samisk tilstrekkelig og tilpasset informasjon og fritt kan gi kulturell kunnskap på alle nivåer i undersøkelses- uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, ordningen. NASAK mener det bør legges spesiell og barnets meninger skal vektlegges i samsvar vekt på å ivareta samiske barns rettigheter og med barnets alder og modenhet. inkludere urfolksretten i alle aspekter av ord- Departementet understreker at retten til å ningen. uttale seg gjelder uavhengig av om foreldrene sam- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trauma- tykker til det. Dette anses å være i tråd med barne- tisk stress (NKVTS) viser til at undersøkelsesord- konvensjonen artikkel 12 nummer 1 om at barnet ningen må sikre fagpersoner med spesiell kompe- «fritt» skal kunne gi uttrykk for sine synspunkter. tanse på samtaler med barn og tolk eller andre Departementet mener også at foreldrene ikke kan hjelpemidler ved behov. kreve å være til stede under samtalen. Dette for at Landsforeningen for barnevernsbarn uttaler at barnet skal kunne uttale seg mest mulig «fritt». barn må sikres en reell mulighet til å bli hørt i Samtidig kan det i praksis være behov for at Helse- undersøkelser som angår dem, og at undersøkel- tilsynet kontakter barnet via foreldrene, særlig hvis sesordningen må utarbeide barnefaglige metoder barnet er lite. Det vises også til at foreldre vil bli for samtaler med barn, spesielt for yngre barn og gjort kjent med undersøkelsen som berørt eller barn med traumeerfaringer. pårørende, jf. omtale under punkt 7.9 om underret- Hjelp meg stoppe volden understreker i sitt ning og mulighet til å uttale seg. Helsetilsynet må høringsinnspill at belastningen for de barna og de være tydelige i sin kommunikasjon med både familiene som utsettes for undersøkelsene er barnet og foreldrene om at barnet har en ubetinget sterkt undervurdert. De mener at det for hver sak rett til å uttale seg. I tråd med Grunnloven og må vurderes om det er til barnets beste å infor- barnekonvensjonen, foreslår departementet ingen mere dem om at det er startet en undersøkelse, nedre aldersgrense for når barn skal bli hørt. Det spesielt siden verken barna eller foreldrene kan som må vektlegges er om barnet er i stand til å nekte at deres personopplysninger brukes av danne seg egne meninger, jf. barnekonvensjonen Helsetilsynet. De foreslår også at det kan presi- artikkel 12 nr. 1. seres i loven at barna skal snakke om sine opp- Som flere av høringsinstansene påpeker vil det levelser med ulike instanser, og at de ikke skal være viktig at samtalene med barnet gjennom- snakke om hva de er utsatt for fra andre. Det kan føres på en barnefaglig forsvarlig måte og at være retraumatiserende for barna om de skal barnet opplever det trygt. snakke om dette. Departementet erkjenner at det vil kunne være Også Kripos understreker behovet for å være belastende og retraumatiserende for barn å uttale bevisst på den mulige belastningen det kan være seg til Helsetilsynet, særlig om de har vært gjen- for barn og andre sårbare å bli intervjuet eller nom tilrettelagte avhør tidligere. Det er likevel vik- avhørt flere ganger om samme tema. tig å sikre at barn som ønsker å uttale seg får muligheten. Å få informasjon fra berørte barn kan bidra til å belyse saken, særlig om hvordan barnet 7.12.3 Departementets vurdering har opplevd kontakten med ulike hjelpetjenester. Departementet fastholder forslaget om en egen Det er politiets oppgave å etterforske hva barnet bestemmelse om barns rett til å uttale seg, men faktisk har vært utsatt for og hvem som utøvde den foreslår noen endringer i ordlyden i tråd med straffbare handlingen. Helsetilsynet skal særlig høringsinnspill, jf. lovforslaget § 11. Bestemmel- avklare om det foreligger svikt eller andre 2024–2025 Prop. 141 L 55 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) kritikkverdige forhold på systemnivå i en eller førte til at det offentlige hjelpeapparatet sviktet flere offentlige virksomheter og i samhandlingen de samiske voldsutsatte i Tysfjord. Sakene der- mellom offentlige virksomheter. fra viser hvordan grov omsorgssvikt, vold og Departementet mener det ikke er nødvendig seksuelle overgrep har foregått over flere år, med nærmere regulering av barns prosessuelle uten at offentlige hjelpeinstanser har grepet rettigheter overfor Helsetilsynet. Departementet inn. Tysfjordsakene har mange dimensjoner, viser til at ulike kompetansemiljøer har utviklet også ikke-samiske. Det samiske perspektivet veiledninger og råd for tjenester om hvordan sam- på sakene er likevel viktig for å forstå hvor det taler med barn om sensitive tema bør gjennom- har sviktet – hjelpeapparatet har manglet inn- føres. Disse kan være et utgangspunkt for Helse- sikt i samiske språk, kultur og tradisjoner. I til- tilsynets arbeid med å legge til rette for samtaler legg har samiske kommunikasjonsmåter for- med barn. Kripos, som har en egen avhørsgruppe sterket konsekvensene hjelpeapparatets man- som jobber med barn, vil kunne bidra med råd og gel på kunnskap fikk.» veiledning til Helsetilsynet. Det samme gjelder Statens barnehus. Departementet legger til grunn Tilrettelegging for samiske barn kan gjøres gjen- at det i mange av sakene som er aktuelle for ord- nom å sikre at samiske barn kan bruke sitt språk ningen, også vil foreligge tilrettelagte avhør av for eksempel ved bruk av tolk om de skal uttale barnet fra Statens barnehus som vil være en viktig seg til Helsetilsynet. Helsetilsynets ansvar for informasjonskilde i saken. bruk av tolk følger av tolkeloven. Som flere av høringsinstansene har påpekt har Helsetilsynet kan også innhente råd og veiled- barn ulike forutsetninger for å forstå beslutninger ning fra etablerte kompetansemiljøer når det gjel- og informasjon. Viktige forutsetninger er alder og der kompetanse om samisk kultur og samiske modenhet. I tillegg vil departementet understreke samfunnsforhold. Aktuelle kompetansemiljø med behovet for at Helsetilsynet også tilrettelegger for samisk kompetanse som Helsetilsynet kan sam- at språk, kulturforskjeller eller funksjonsned- arbeide med er f.eks. Nasjonalt samisk kompetan- settelse ikke utgjør barrierer for barnets mulighet sesenter (NASAK), Samisk nasjonal kompetanse- til å uttale seg, og tilegne seg informasjon. Dette tjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), er i tråd med barnekonvensjonen artikkel 30 som Alternativ til Vold Finnmark og Statens barnehus i omhandler at alle barn har rett til å bruke sitt Finnmark. Ved undersøkelse av saker som gjelder språk, sin egen kultur og religion. samiske barn, vil det være aktuelt å undersøke om Tilrettelegging kan gjøres ved bruk av faglig samiske barns rett til å snakke på samisk og bli kompetent personell, tolk eller andre hjelpe- møtt med samisk kulturforståelse i hjelpe- midler. Dersom Helsetilsynet ikke selv besitter tjenestene er ivaretatt. nødvendig kompetanse, kan det innhentes bistand Barnekonvensjonen gir barn rett til å bli hørt i utenfra, jf. lovforslaget § 9 fjerde ledd. alle forhold som angår dem, og retten gjelder både Samiske barn har etter menneskerettslige for- enkeltbarn, og for barn som gruppe på systemnivå. pliktelser rett til å bruke sitt språk og sin kultur, Både Barneombudet og Forandringsfabrikken og staten er forpliktet til å legge forholdene til mener at barns rett til å bli hørt på systemnivå bør rette for dette, jf. Grunnloven § 108 og ILO-kon- inntas som en bestemmelse i denne loven. Når det vensjonen nr. 169. Helsetilsynets må derfor i gjelder barns rett til medvirkning på systemnivå, undersøkelse av saker som gjelder samiske barn, understreker departementet at det er viktig at ta hensyn til deres kulturelle og språklige bak- Helsetilsynet legger til rette for gode medvirk- grunn. ningsprosesser med barn på systemnivå i arbeidet Ifølge Sametinget viser forskning at 49 prosent med å etablere og videreutvikle undersøkelses- av samiske kvinner opplever vold i et livsløps- ordningen, men departementet ser ikke behov for perspektiv. En betydelig andel har opplevd vold å regulere dette nærmere. Departementet legger før fylte 18 år. Samtidig har de samiske sam- til grunn at Helsetilsynet utvikler gode fremgangs- funnene erfart alvorlige overgrepssaker mot barn, måter og systemer der barns generelle erfaringer jf. de såkalte Tysfjord sakene som i stor grad og meninger blir lagt vekt på. Hvordan barns rett til omhandlet overgrep mot samiske barn. Norges medvirkning på systemnivå skal gjennomføres rent institusjon for menneskerettigheter skriver i rap- praktisk bør etter departementets syn overlates til porten Vold og overgrep i samiske samfunn (2018): Helsetilsynet å vurdere nærmere. Departementet viser til at Helsetilsynet i arbeidet med å etablere «NIM mener at Tysfjordsakene er et eksempel undersøkelsesordningen, har gjennomført inn- på hvordan flere av svakhetene vi påpeker, spillsmøter med ulike bruker-, pårørende- og 56 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) interesseorganisasjoner, inkludert organisasjoner virksomhet og organiseringen av denne er nød- for barn og unge og ulike kompetansemiljøer om vendig å holde hemmelig. Det vil kunne få store barn og unge for å få innspill både til utforming av konsekvenser dersom denne typen opplysninger ordningen og om hvordan den kan bidra til for- utleveres fra undersøkelsesordningen fordi ord- bedring og læring. Det har også vært gjennomført ningen vurderer at opplysningene er nødvendige innspillsmøter med samiske kompetansemiljøer. for å forklare årsaken til hendelsen. Departementet legger til grunn at Helsetilsynet Videre ble det foreslått at bestemmelsen om også fremover vil legge til rette for barns med- taushetsplikt er ikke er til hinder for at opplys- virkning på systemnivå, i tråd med barne- ningene bringes videre i den grad den som har konvensjonen artikkel 12. krav på taushet samtykker, dersom opplysningene Departementet viser til § 11 i lovforslaget. har statistisk form eller dersom de er alminnelig tilgjengelig andre steder. 7.13 Undersøkelsesordningens taushetsplikt 7.13.2 Høringsinstansenes syn Alle høringsinstansene som har uttalt seg til for- 7.13.1 Forslaget i høringsnotatet slaget, støtter at det lovfestes en egen bestem- Departementet foreslo i høringsnotatet en egen melse om taushetsplikt for de som utfører tjeneste bestemmelse om at enhver som utfører tjeneste eller arbeid i Helsetilsynet etter denne loven. eller arbeid for Helsetilsynets undersøkelses- Flere høringsinstanser har imidlertid innspill til ordning skal ha taushetsplikt etter forvaltnings- bestemmelsen. loven. Det ble foreslått at forvaltningsloven § 13 b Datatilsynet støtter forslaget om at den første ledd nr. 6 ikke skal gjelde. strengere taushetsplikten skal gjelde i tilfeller der Det ble videre foreslått at når Helsetilsynets undersøkelsesordningen mottar opplysninger som undersøkelsesordning mottar opplysninger som er underlagt strengere taushetsplikt enn det som er underlagt en strengere taushetsplikt enn det følger av forvaltningsloven. De viser til at taushets- som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende plikt er et bærende element i tilliten til offentlige strenge taushetsplikt gjelde for dem som utfører hjelpeinstanser og andre aktører, og en av sam- tjeneste eller arbeid for undersøkelsesord- funnets viktigste personverngarantier. Videre leg- ningen. Departementet foreslo unntak fra den ger Datatilsynet til grunn at unntakene fra taushets- strengere taushetsplikten dersom tungtveiende plikt vil være forbeholdt nødrettslignende situasjo- offentlige hensyn tilsier at de bør gis videre, eller ner. dersom opplysningene er nødvendige for å for- Kripos støtter ikke forslaget om å gjøre unntak klare årsaken til hendelsen i den alvorlige saken. fra forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 6 fordi I høringsnotatet ble det vist til at det foreligger det medfører at Helsetilsynets undersøkelsesord- tungtveiende offentlige hensyn dersom hen- ning ikke har adgang til å anmelde eller gi opplys- synene og interessene som taler for å sette taus- ninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller hetsplikten til side, veier vesentlig tyngre enn vedkommende kontrollmyndighet etter bestem- hensynene som taler for å bevare taushet. Om en melsen. De er prinsipielt imot en slik begrensning situasjon tilsier at taushetsplikten kan settes til i lovverket. Kripos uttaler videre: side må bero på en konkret vurdering av den aktuelle situasjonen og unntaket må brukes med «Dersom departementet velger å gå videre varsomhet. med forslaget til unntak fra forvaltningsloven I høringsnotatet ble det videre foreslått at § 13 første ledd nr. 6 må det understrekes – ansatte i Helsetilsynets undersøkelsesordning som det fremgår i merknadene til bestemmel- skal ha taushetsplikt om alle opplysninger som sen – at unntaket ikke påvirker ansatte i under- fremkommer under forklaring for ordningen. søkelsesordningens plikt til å varsle i medhold Det ble også foreslått at de foreslåtte unnta- av avvergeplikten i straffelovens § 196 eller kene ikke skal gjelde for opplysninger mottatt av meldeplikten etter barnevernsloven § 13-2.» politiet. Bakgrunnen for forslaget om unntak er at det følger av politiregisterloven § 23 andre ledd at Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) taushetsplikten også gjelder for opplysninger som viser til at øvrige organer som departementet det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelt sammenligner ordningen med, har strengere sak, hensynet til spanings- og etterretnings- regler for tilgangen til taushetsbelagt informasjon virksomheten eller hensynet til politiets operative enn det som skal gjelde for undersøkelsesord- 2024–2025 Prop. 141 L 57 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) ningen. De etterspør en bedre begrunnelse for Departementet opprettholder forslaget om at hvorfor det ser ut til å være en bredere adgang til unntaket i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 å dele taushetsbelagt informasjon for under- ikke skal gjelde for Helsetilsynets arbeid med søkelsesordningen enn for tilsvarende organer, undersøkelser etter denne loven. Forvaltnings- som for eksempel partnerdrapskommisjonen. De loven § 13 b første ledd nr. 6 gir adgang til å gi viser til at partnerdrapskommisjonen ikke har opplysninger om lovbrudd videre til påtalemyn- adgang til å videreformidle taushetsbelagt infor- digheten eller vedkommende kontrollmyndighet. masjon utover det som følger av eksisterende En slik begrensning vurderes som viktig for å regelverk, som den generelle avvergingsplikten i sikre informasjonstilfanget til Helsetilsynets straffeloven § 196. NIM mener at det å åpne for en arbeid etter denne loven. Dette vil stride mot bredere adgang til å dele taushetsbelagt informa- forutsetningen om at Helsetilsynet ikke skal bidra sjon fremstår som en unødvendig uthuling av til å konstatere skyld og ansvar. I tillegg vil taushetspliktreglene. NIM påpeker at en snevrere bestemmelsen komme i konflikt med forbudet adgang til å dele taushetsbelagt informasjon mot bruk av opplysninger som bevis i en senere videre fra undersøkelsesordningen, kan bidra til straffesak, jf. lovforslaget § 14. Departementet ser at flere velger å benytte seg av forklarings- at Kripos er imot forslaget, men viser til at til- adgangen, noe som igjen vil øke undersøkelses- svarende bestemmelse inngår i flere lover som ordningens effektivitet og gjennomslagskraft. gjelder informasjonstilgang til kommisjoner og Muslimsk dialognettverk støtter forslaget om granskningsutvalg, blant annet lov om Statens taushetsplikt for alle som utfører arbeid for under- kommisjon for partnerdrap. søkelsesordningen, men ber om ytterligere presi- Departementet foreslår videre at forvaltnings- seringer av unntakene fra taushetsplikten. De er loven § 13 a nr. 1 og § 13 d ikke skal gjelde for opp- kjent med tilsvarende problemstillinger i forbin- lysninger som er utlevert fra politiet etter §§ 9 delse med taushetsplikt for imamer i moskeene, eller 10. Dette er i tråd med lov om Statens kom- og mener det er viktig med tydelige retningslinjer misjon for partnerdrap § 10 første ledd. Forslaget for når og hvordan unntakene skal anvendes. innebærer at opplysninger Helsetilsynet har mot- Helsedirektoratet ønsker også en tydeligere tatt fra politiet ikke skal kunne utleveres til beskrivelse av i hvilke situasjoner unntaket om at forskning. For disse opplysningene reguleres den strengere taushetsplikten ikke gjelder når adgangen til utlevering til forskning av politi- «tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplys- registerloven § 33 og politiregisterforskriften ningene bør kunne gis videre eller opplysningene § 27-2. Det er ikke ønskelig at myndigheten til å er nødvendige for å forklare årsaken til hendel- beslutte utlevering av disse opplysningene til sen», kommer til anvendelse. forskning flyttes bare fordi informasjonsmengden er blitt utlevert til Helsetilsynet. Videre opprettholder departementet forslaget 7.13.3 Departementets vurdering om at mottatte opplysninger som er underlagt en Departementet opprettholder forslaget om at strengere taushetsplikt enn etter forvaltnings- loven bør ha en egen bestemmelse om taushets- lovens regler, vil være undergitt tilsvarende plikt for de som utfører tjeneste eller arbeid for strenge taushetsplikt som etter vedkommende Helsetilsynet etter denne loven, jf. lovforslaget særlov. Dette vil for eksempel gjelde opplysninger § 12. Taushetsplikten omfatter ikke bare personer mottatt fra helsepersonell eller ansatte ved familie- som har et fast ansettelsesforhold i Helsetilsynet, vernkontorer som er undergitt en strengere taus- men også personer som bistår Helsetilsynet med hetsplikt, jf. helsepersonelloven §§ 21 flg. og arbeid etter denne loven, som for eksempel familievernkontorloven § 5. For slike opplysnin- sakkyndige. ger skal de strengere taushetspliktreglene også Departementet legger til grunn at taushets- gjelde for de som utfører tjeneste eller arbeid for plikt er en grunnleggende forutsetning for å sikre Helsetilsynet etter denne loven. Som en snever Helsetilsynet tilgang til relevante opplysninger unntaksregel opprettholder departementet for- etter denne loven. Taushetsplikten er også viktig slaget om at denne typen opplysninger kan bringes for å etablere tillit og åpenhet i undersøkelses- videre dersom tungtveiende offentlige hensyn til- arbeidet, og for å verne om retten til privatliv. Alle sier det, eller opplysningene er nødvendige for å høringsinstanser som har uttalt seg til forslaget, forklare årsaken til hendelsen i en alvorlig sak. støtter at det lovfestes en egen bestemmelse om Dersom den loven som inneholder strengere taus- taushetsplikt for de som utfører tjeneste eller hetsbestemmelser selv ikke inneholder unntak fra arbeid etter denne loven. taushetsplikten, ville enhver form for videre- 58 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) formidling av disse opplysningene være umulig. I Av hensyn til politiets og påtalemyndighetens noen tilfeller ville denne mangelen på fleksibilitet arbeid, foreslår departementet i § 12 fjerde ledd at kunne få uønskede konsekvenser. unntaket i andre og tredje ledd ikke skal gjelde for Departementet opprettholder også forslaget i opplysninger mottatt av politiet. Etter politi- høringsnotatet om at enhver som utfører tjeneste registerloven § 23 andre ledd har de som er ansatt eller arbeid for Helsetilsynet etter denne loven i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller skal ha taushetsplikt om alle opplysninger som påtalemyndigheten, taushetsplikt om opplysnin- fremkommer under forklaring for ordningen. ger som det, ut fra hensynet til etterforskningen i Bestemmelsen går lengre enn taushetsplikten den enkelte sak, hensynet til spanings- og etter- som foreslås i lovforslaget § 12 første og andre retningsvirksomheten, eller hensynet til politiets ledd. Begrunnelsen for forslaget er at noen opp- operative virksomhet og organiseringen av denne, lysninger som Helsetilsynet mottar, vil kunne er nødvendig å holde hemmelig. Hvis Helse- være sentrale deler av et årsaksbilde, uten at de er tilsynet utleverer denne typen opplysninger fordi omfattet av forvaltningslovens og særlovgiv- de vurderer at opplysningene er nødvendige for å ningens regler om taushetsplikt. Dette kan være forklare årsaken til hendelsen, vil det kunne få opplysninger om navn og adresse til involverte store konsekvenser for politiets og påtalemyndig- personer i en sak, beskrivelse av (kritikkverdige) hetens arbeid. forhold ved en virksomhet eller arbeidsgiver osv. I forslaget til § 12 femte ledd fremgår det videre En slik taushetsplikt som omfatter alle opplys- at taushetsplikt etter andre og tredje ledd ikke er til ninger som fremkommer under forklaringen vil hinder for at opplysningene bringes videre i den bidra til å sikre at relevante personer i en sak grad den som har krav på taushet samtykker, opp- velger å forklare seg om alle sider i en sak for lysningene har statistisk form eller opplysningene Helsetilsynet. Departementet foreslår at også er alminnelig tilgjengelig andre steder. I slike til- slike opplysninger bør kunne gis videre dersom feller vil det ikke foreligge noen berettigede tungtveiende offentlige interesser tilsier det eller grunner til å bevare taushetsplikten. dersom opplysningene er nødvendige for å for- Departementet viser til lovforslaget § 12. klare årsaken til hendelsen i en alvorlig sak. Helsedirektoratet og Muslimsk dialognettverk ber om ytterligere presiseringer av unntakene 7.14 Behandling av fra taushetsplikten som foreslås i § 12 andre personopplysninger ledd. Unntakene fra taushetsplikten etter andre og tredje ledd gjelder i de tilfeller der tungt- 7.14.1 Gjeldende rett veiende offentlige hensyn tilsier at opplysnin- Lov 15. juni 2018 nr. 38 Lov om behandling av gene bør kunne gis videre eller opplysningene er personopplysninger (personopplysningsloven) avgjørende for å forklare hva som er årsaken til gjennomfører i norsk rett Europaparlaments- og hendelsen. I tillegg kan det være tungtveiende rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 hensyn som tilsier at opplysningene bør gis om vern av fysiske personer i forbindelse med videre. I sistnevnte tilfelle må hensynene som behandling av personopplysninger og om fri taler for å sette taushetsplikten til side veie utveksling av slike opplysninger samt om opp- vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å heving av direktiv 95/46/EF (personvernforord- bevare taushet. Et eksempel på det siste kan ningen) med de tilpasningene som følger av ved- være at det foreligger risiko for nye alvorlige legg XI, protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig, jf. hendelser. De forhold og situasjoner som unn- lovens § 1. takene fra taushetsplikt etter andre og tredje Etter personopplysningsloven § 2 gjelder loven ledd er ment å omfatte vil ikke nødvendigvis og personvernforordningen ved helt eller delvis være sammenfallende med situasjoner avverg- automatisert behandling av personopplysninger og ingsplikten etter straffeloven § 196 skal dekke. ved ikke-automatisert behandling av personopplys- Taushetsplikten er sentral for å skape tillit og ninger som inngår i eller skal inngå i et register. trygghet for de som gir opplysninger til Helse- Etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 1 er tilsynet. For ikke å undergrave taushetsplikten, personopplysninger enhver opplysning om en iden- er det viktig at unntaket fra taushetsplikten tifisert eller identifiserbar fysisk person. Person- brukes med varsomhet. Departementet viser til vernforordningen kommer i utgangspunktet ikke at lov om Statens undersøkelseskommisjon for til anvendelse for personopplysninger om avdøde helse- og omsorgstjenesten § 12 andre og tredje personer, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. ledd har tilsvarende unntak. 1, jf. fortalepunkt 27. Dette utgangspunktet modifi- 2024–2025 Prop. 141 L 59 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) seres imidlertid dersom en opplysning om en død Artikkel 10 gir nærmere regler om behandling person samtidig er en opplysning om en levende av personopplysninger om «straffedommer og lov- person, jf. Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behand- overtredelser eller tilknyttede sikkerhetstiltak». ling av personopplysninger (personopplysnings- Det følger av bestemmelsen at behandling av slike loven) og samtykke til deltakelse i en beslutning i personopplysninger bare kan utføres under en EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) offentlig myndighets kontroll, eller dersom nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i behandlingen er tillatt i henhold til unionsretten EØS-avtalen punkt 4.5.3 s. 26. eller medlemsstatenes nasjonale rett som sikrer Etter artikkel 4 nr. 6 er et register enhver nødvendige garantier for de registrertes rettig- strukturert samling av personopplysninger som heter og friheter. er tilgjengelig etter særlige kriterier, enten sam- Artikkel 5 nr. 1 bokstav b fastsetter at person- lingen er plassert sentralt, er desentralisert eller opplysninger skal «samles inn for spesifikke, spredt på et funksjonelt eller geografisk grunnlag. uttrykkelig angitte og berettigede formål og ikke Personvernforordningen oppstiller prinsipper viderebehandles på en måte som er uforenlig med for behandling av personopplysninger i artikkel 5 disse formålene» (formålsbegrensningsprinsippet). nr. 1. Der slås det blant annet fast at personopplys- Dette innebærer at personopplysninger som er ninger skal behandles på en lovlig, rettferdig og samlet inn til ett formål, i utgangspunktet bare kan åpen måte med hensyn til den registrerte. For at behandles for et annet formål dersom viderebe- en behandling av personopplysninger skal være handlingen for et annet formål er forenlig med det lovlig, må det foreligge et behandlingsgrunnlag. opprinnelige innsamlingsformålet. Dersom det nye Etter artikkel 6 nr. 1 bokstav e er behandling av formålet er uforenlig med innsamlingsformålet, må personopplysninger lovlig dersom «behandlingen viderebehandlingen ha grunnlag i EØS-avtalen, er nødvendig for å utføre en oppgave i allmenn- nasjonal rett eller samtykke, jf. artikkel 6 nr. 4. hetens interesse eller utøve offentlig myndighet Bestemmelser i EØS-avtalen, nasjonal rett som som den behandlingsansvarlige er pålagt». For at åpner for viderebehandling må utgjøre «et nødven- dette behandlingsgrunnlaget skal kunne benyttes, dig og forholdsmessig tiltak i et demokratisk sam- må det foreligge et såkalt supplerende rettslig funn for å sikre oppnåelse av målene nevnt i artik- grunnlag fastsatt i EØS-avtalen eller nasjonal rett, kel 23 nr. 1». Artikkel 5 nr. 1 bokstav e angir at per- jf. artikkel 6 nr. 3 bokstav a og b og Prop. 56 LS sonopplysninger skal lagres slik at det ikke er (2017–2018) punkt 6.3.2. mulig å identifisere de registrerte i lengre perioder Artikkel 9 oppstiller særskilte regler for enn det som er nødvendig for formålene som per- behandling av såkalte særlige kategorier av per- sonopplysningene behandles for (lagringsbegrens- sonopplysninger (tidligere kalt sensitive person- ningsprinsippet). Andre prinsipper for behandling opplysninger). Dette gjelder blant annet helseopp- av personopplysninger i personvernforordningen lysninger, opplysninger om rasemessig eller artikkel 5 nr. 1 er blant annet prinsippet om at etnisk opprinnelse, politisk oppfatning og religion. personopplysningene skal være adekvate, rele- Etter artikkel 9 nr. 1 er behandling av slike per- vante og begrenset til det som er nødvendig for for- sonopplysninger som hovedregel forbudt, men målet de behandles for (dataminimeringsprin- etter artikkel 9 nr. 2 bokstav g vil behandling av sippet), jf. bokstav c, og prinsippene om integritet slike særlige kategorier av personopplysninger og konfidensialitet, jf. bokstav f. være lovlig dersom: Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for og må påvise at prinsippene for behandling av per- «Behandlingen er nødvendig av hensyn til vik- sonopplysninger overholdes, jf. personvernforord- tige allmenne interesser, på grunnlag av ningen artikkel 5 nr. 2. unionsretten eller medlemstatenes nasjonale Etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 7 rett som skal stå i et rimelig forhold til det mål er behandlingsansvarlig «en fysisk eller juridisk som søkes oppnådd, være forenlig med det person, en offentlig myndighet, en institusjon grunnleggende innholdet i retten til vern av eller ethvert annet organ som alene eller sammen personopplysninger og sikre egnede og sær- med andre bestemmer formålet med behand- lige tiltak for å verne den registrertes grunn- lingen av personopplysninger og hvilke midler leggende rettigheter og interesser.» som skal benyttes». Etter personvernforord- ningen artikkel 24 nr. 1 skal den behandlings- Innføring av krav om anonymisering og taushets- ansvarlige gjennomføre egnede tekniske og orga- plikt er eksempler på slike egnede tiltak, jf. Prop. nisatoriske tiltak for å sikre og påvise at behand- 56 LS (2017–2018) punkt 7.1.3 s. 40–41. lingen utføres i samsvar med forordningen. 60 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) personopplysningene som er del av undersøkelses- 7.14.2 Forslaget i høringsnotatet ordningens arbeid, og legger til grunn at arkiv- Etablering av en undersøkelsesordning i Helse- loven med forskrifter vil gjelde for undersøkelses- tilsynet innebærer at Helsetilsynet får en ny opp- ordningen. Organisasjonen Hjelp meg stoppe gave som går utover de oppgavene og den myndig- volden støtter Datatilsynets høringsuttalelse. heten Helsetilsynet har i dag. I høringsnotatet ble Den norske legeforeningen viser til at Helse- det foreslått en bestemmelse om at Helsetilsynet tilsynet som behandlingsansvarlig har et selv- kan behandle de personopplysningene som er stendig ansvar for å sikre at kravet om nødvendig- nødvendige for formålet med undersøkelses- het er oppfylt, og viser til prinsippet om datamini- ordningens arbeid uten samtykke fra den som opp- mering i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 lysningene gjelder. Bestemmelsen omfatter også bokstav c. Det er viktig at de ansatte i ordningen personopplysninger som nevnt i personvernfor- har et bevisst forhold til nødvendighetskriteriet, ordningen artikkel 9 og 10. ettersom de selv velger hvilke saker som er rele- Det ble foreslått at Helsetilsynet skal være vante for deres arbeid. behandlingsansvarlig for behandling av person- opplysninger etter loven. Ettersom personvernfor- ordningens bestemmelser i utgangspunktet ikke 7.14.4 Departementets vurdering kommer direkte til anvendelse for opplysninger For at Helsetilsynet skal kunne utøve sine opp- om avdøde personer, ble det foreslått lovfestet at gaver etter loven, har de behov for et bredt tilfang personopplysninger om avdøde personer skal av informasjon, herunder personopplysninger, fra lagres slik at det ikke er mulig å identifisere de flere ulike offentlige virksomheter. Samtykke registrerte lenger enn det som er nødvendig for anses ikke som tilstrekkelig behandlingsgrunnlag Helsetilsynets arbeid. for Helsetilsynets behandling av personopplysnin- Departementet foreslo ikke å konkretisere ger for å gjennomføre undersøkelsene etter lov- nærmere i loven hvem det kan behandles opplys- forslaget. Det er heller ikke hensiktsmessig at ninger om, fordi det ikke er mulig å gi en uttøm- Helsetilsynets anonymiserer alle personopplys- mende beskrivelse av hvilke personer i en sak ningene de mottar. Departementet legger til det kan være nødvendig å behandle personopp- grunn at behandlingsgrunnlaget for Helsetilsy- lysninger om. Det kan ut fra omstendighetene i nets behandling av personopplysninger er person- en sak være behov for å behandle opplysninger vernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e. De om barnet, men også om foreldrene, eventuelle ulike oppgavene som er tillagt Helsetilsynet andre primære omsorgspersoner og personer utgjør, slik departementet ser det, et supplerende med en mer perifer tilknytning til barnet og fami- rettsgrunnlag etter personvernforordningen artik- lien. kel 6 nr. 1 bokstav e, jf. nr. 3 bokstav b. I tillegg foreslår departementet en bestemmelse om at Helsetilsynet kan behandle personopplysninger, 7.14.3 Høringsinstansenes syn inkludert personopplysninger som nevnt i person- Det er få høringsinstanser som har kommentert vernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nød- forslaget. vendig for å utføre oppgaver etter lovforslaget. Datatilsynet støtter å samle reguleringen av Bestemmelsen tydeliggjør at de konkrete opp- undersøkelsesordningens arbeid i en lov, men gavene som ellers fremgår av lovforslaget, er mener loven i størst mulig grad må fastsette ram- styrende for hvilke personopplysninger som kan mer for innsamling, oppbevaring, deling og annen behandles. Nødvendigheten av den aktuelle behandling av personopplysninger. Datatilsynet behandlingen vil måtte vurderes konkret. ser behovet for at undersøkelsesordningen må For at Helsetilsynet skal kunne utøve sine opp- kunne behandle opplysninger som nevnt i person- gaver etter loven, må de kunne behandle en rekke vernforordningen artikkel 9 og 10, men mener personopplysninger, også særlige kategorier av likevel at forslaget til § 15 i høringsnotatet ikke er personopplysninger som helseopplysninger og tilfredsstillende. Etter Datatilsynets syn må det gis opplysninger om straffedommer. Slike opplysnin- en opplisting av ulike opplysningskategorier i ger vil blant annet fremgå av pasientjournaler, selve lovteksten, men opplistingen behøver imid- dokumenter i barnevernssaker og straffesaker, lertid ikke å være uttømmende. som Helsetilsynet foreslås å få tilgang til etter Datatilsynet viser til at departementet i anmodning, jf. lovforslaget § 9. For å kunne identi- høringsnotatet, med unntak av utkastet til § 15 fisere egnede forebyggende tiltak tilpasset ulike tredje ledd, ikke foreslår særlige slettefrister for sakskomplekser er det etter departementets vur- 2024–2025 Prop. 141 L 61 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) dering nødvendig at også særlige kategorier av sen om gjennomføring av undersøkelsene er uan- personopplysninger kan behandles. Slike person- sett styrende for hvilke opplysninger som kan opplysninger vil kunne bidra til å kaste lys over behandles. Det avgjørende vil være om personopp- årsaksfaktorer og utgjøre relevante bakenforlig- lysningene er nødvendige å behandle i den enkelte gende forhold i den enkelte saken. Departemen- undersøkelsessaken. tet mener at selv om Helsetilsynets behandling av Datatilsynet viser videre til at lovforslaget ikke personopplysninger kan være inngripende, er inneholder bestemmelser om lagringstid, forhol- samfunnsnytten av behandlingen så stor at den det til arkivlovgivningen og andre tiltak for å begrunner dette. Det vises til at drap, vold, over- ivareta personvernet. Etter departementets vurde- grep og omsorgssvikt mot barn er svært alvorlige ring gir personopplysningslovens bestemmelser handlinger, og det anses viktig å få et bredere tilstrekkelige regler om lagring og sletting av kunnskapsgrunnlag for bedre å kunne forebygge Helsetilsynets opplysninger etter denne loven, slike handlinger. Viktige allmenne interesser til- med unntak av opplysninger om avdøde personer. sier derfor at Helsetilsynet skal kunne behandle Helsetilsynet kan kun behandle personopplysnin- slike opplysningskategorier. ger så lenge det er nødvendig for å utføre opp- De som utfører tjeneste eller arbeid for Helse- gaver de er tillagt etter lovforslaget. Å supplere tilsynet pålegges streng taushetsplikt, og ordnin- den relative slettefristen etter personvernfor- gens rapporter skal være anonymiserte. I tillegg ordningen med en absolutt slettefrist ville etter oppstilles det et forbud mot å bruke opplysnin- departementets syn satt uhensiktsmessige gene som bevis i straffesak. Lovforslaget inne- begrensninger for Helsetilsynets arbeid. For at holder dermed enkelte egnede og særlige tiltak til den samme relative slettefristen skal gjelde for vern om den registrertes rettigheter som person- opplysninger om avdøde personer, opprettholder vernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g kre- departementet forslaget om at personopplys- ver, og disse tiltakene vurderes å være tilstrekke- ninger om avdøde personer skal lagres slik at det lige for å verne den registrertes grunnleggende ikke er mulig å identifisere de registrerte lenger rettigheter og interesser. enn det som er nødvendig for Helsetilsynets Når det gjelder Datatilsynets uttalelse om at arbeid. Dette er i tråd med lov om Statens kommi- det må gis en opplisting av ulike kategorier av sjon for partnerdrap § 9. opplysninger i selve lovteksten, så er departe- Departementet viser for øvrig til at arkivloven mentet av den oppfatning at det ikke lar seg gjøre gjelder for Helsetilsynet. å angi på forhånd hvilke personopplysninger eller Departementet foreslår, som i høringsnotatet, personopplysningskategorier som det vil være at behandlingsansvaret etter loven legges til nødvendig for Helsetilsynet å behandle etter Helsetilsynet. Ingen høringsinstanser har hatt inn- denne loven. Særtrekk ved de enkelte sakene vil i vendinger mot dette. praksis bli styrende, og noe av formålet med Departementet viser til § 13 i lovforslaget. undersøkelsene er nettopp å kartlegge hvilke bak- enforliggende forhold som kan være av betydning i det forebyggende arbeidet. 7.15 Forbud mot bruk av opplysninger Heller ikke hvem det kan innhentes og behand- som bevis i straffesak les opplysninger om, er det mulig å gi en uttøm- mende beskrivelse av. Det kan ut fra omstendighe- 7.15.1 Gjeldende rett tene i saken være behov for å behandle opplysnin- Straffeprosessloven § 118 og tvisteloven § 22-3 ger om personer i tillegg til det konkrete barnet inneholder bevisforbud i henholdsvis straffesaker saken gjelder. Det kan for eksempel være person- og sivile saker om opplysninger undergitt lov- opplysninger om foreldrene eller eventuelle andre bestemt taushetsplikt som følge av tjeneste eller primære omsorgspersoner, men det kan ikke ute- arbeid for stat eller kommune eller andre nærmere lukkes at det i en konkret sak kan være nødvendig angitte arbeidsforhold. Uten samtykke fra departe- å behandle personopplysninger om personer som i mentet kan retten ikke ta imot forklaring fra et utgangspunktet har en mer perifer tilknytning til vitne, eller på annen måte få fremlagt bevis som barnet og familien. inneholder slike opplysninger. Det fremgår av Departementet foreslår på denne bakgrunn § 118 første ledd tredje punktum at departementet ingen opplisting av opplysningskategorier eller per- bare kan nekte samtykke når «åpenbaringen vil soner det kan behandles opplysninger om. Lovens kunne utsette staten eller allmenne interesser for formålsbestemmelse, bestemmelsen om hvilke skade eller virke urimelig overfor den som har saker Helsetilsynet kan undersøke og bestemmel- krav på hemmelighold». En tilnærmet likelydende 62 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) bestemmelse følger av tvisteloven § 22-3 andre partnerdrap, også må gjelde et bevisforbud i ledd andre punktum. Dersom samtykke gis, vil sivile saker. Kripos viser til sitt høringssvar av ansatte i tjenestene i utgangspunktet ha plikt til å 30. juli 2024 til forslag til lov om Statens kommi- avgi forklaring på vanlig måte. sjon for partnerdrap om at de i utgangspunktet Helsetilsynet har hjemmel etter flere lover til er negative til en bevisforbudsregel som kan ha å kreve å få utlevert taushetsbelagte opplys- til følge at opplysninger av sentral betydning for ninger, blant annet i barnevernsloven § 17-4 og oppklaring og iretteføring av svært alvorlig kri- helsetilsynsloven § 7. Opplysningsplikten etter minalitet ikke skal kunne brukes som bevis. Den helsetilsynsloven § 7 gjelder enhver som utfører norske legeforening og Den norske tannlegefore- tjeneste eller arbeid i helse- og omsorgstjenesten ning støtter departementets forslag om at det (dvs. både virksomheter og personell), og er ikke innføres en bestemmelse som gir forbud begrenset til de opplysninger som «tilsynsmyn- mot bruk av opplysninger i senere sivil sak eller digheten mener er nødvendige for å kunne forvaltningssak. Den norske tannlegeforening utføre sine oppgaver i medhold av lov, forskrift understreker at det må være en høy terskel for at eller instruks». Opplysningsplikten for personell undersøkelser og forklaringer skal føre til admi- i helse- og omsorgstjenesten står også i helseper- nistrative reaksjoner mot helsepersonell. Regio- sonelloven § 30, spesialisthelsetjenesteloven nalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og § 6-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-9, selvmordsforebygging (RVTS Midt) støtter presi- som viser til bestemmelsene i helsetilsynsloven seringen om at forbudet mot bevis i en senere § 7. Etter lov om Statens undersøkelseskommi- straffesak kun gjelder den som har gitt opplys- sjon for helse- og omsorgstjenesten § 10 har ninger, og ikke andre personer eller virksomhet enhver, uten hensyn til taushetsplikten, plikt til å som har uttalt seg i saken. forklare seg for undersøkelseskommisjonen om opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen. 7.15.4 Departementets vurdering Lov om Statens undersøkelseskommisjon for Departementet opprettholder forslaget om en helse- og omsorgstjenesten § 17 inneholder et for- bestemmelse om forbud mot bruk som bevis i bud mot bruk av bevis i senere straffesak, mens senere straffesak. lov om Statens kommisjon for partnerdrap § 12 En slik bestemmelse vil etter departementets har et forbud mot bruk av bevis i senere straffe- vurdering kunne fremme trygghet og vilje til å for- sak eller sivil sak. klare seg fritt uten frykt for represalier, og er etter departementets vurdering nødvendig for å sikre Helsetilsynet best mulig tilgang til opplysninger. 7.15.2 Forslaget i høringsnotatet Uten et slikt forbud kan det tenkes at personer For å fremme trygghet og vilje til å forklare seg med relevant informasjon ikke vil gi opplysninger fritt uten frykt for represalier, foreslo departe- i frykt for at opplysningene kan bli brukt mot ved- mentet i høringsnotatet en bestemmelse om for- kommende i en senere straffesak. Bevisforbudet bud mot bruk som bevis i senere straffesaker. er også ett av flere foreslåtte tiltak for å bidra til at Det ble i høringsnotatet ikke foreslått forbud inngrepet i privatlivet ikke blir større enn nødven- mot bruk som bevis i senere sivile saker, fordi dig, og for å verne den registrertes grunn- vedtak om tilbakekall eller andre begrensninger i leggende rettigheter og interesser under behand- autorisasjonen etter helsepersonelloven kapittel lingen av personopplysninger. 11 er enkeltvedtak etter forvaltningsloven som I høringsnotatet drøftet departementet om det kan påklages til Statens helsepersonellnemnd. også burde være et bevisforbud i sivile saker, men Nemndas vedtak kan bringes inn for retten, som foreslo det ikke. I drøftelsen ble hensynet til at kan prøve alle sider av saken, jf. helsepersonel- helsepersonell fritt skal kunne forklare seg uten loven § 71. Idet Statens helsepersonellnemnds frykt for represalier veid opp mot hensynet til vedtak bringes inn for retten, vil det være en sivil pasientsikkerhet, kvalitet i helse- og omsorgs- sak som behandles etter tvistelovens regler. tjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten, jf. helsetilsynsloven § 1 og helsepersonelloven § 1. Få høringsinstanser har 7.15.3 Høringsinstansenes syn uttalt seg til dette. Kripos og Riksadvokaten mener Det er få høringsinstanser som har uttalt seg. at det også må være et forbud mot bevis i sivile Kripos og Riksadvokaten mener at det i tråd saker, mens Den norske legeforeningen og Den med forslag til lov om Statens kommisjon for norske tannlegeforening støtter departementets 2024–2025 Prop. 141 L 63 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) forslag om at det ikke bør innføres en bestem- forklaringsplikt, og at både helsepersonell og melse som gir forbud mot bruk av opplysninger i andre yrkesgrupper kan velge å ikke snakke med senere sivil sak eller forvaltningssak. Helsetilsynet ved undersøkelser etter denne loven. Departementet opprettholder standpunktet og Bestemmelsen avgrenses til at opplysninger foreslår at det ikke innføres et bevisforbud i sivile Helsetilsynet har mottatt i sitt arbeid etter denne saker. Forslaget er i tråd med lov om Statens loven, ikke kan brukes som bevis i en eventuell undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgs- senere straffesak. I forslaget som var på høring, tjenesten § 17 som kun hjemler et forbud mot gjaldt bevisforbudet i en senere straffesak «mot den bruk av bevis i straffesaker. som har gitt opplysningene». Dette er snevrere enn Etter departementets vurdering er det avgjø- det som følger av lov om Statens kommisjon for rende at hensynet til pasientsikkerhet og tillit til partnerdrap, og departementet foreslår å endre ord- helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten lyden slik at bevisforbudet gjelder generelt, og ikke ivaretas. Departementet foreslår derfor i lov- bare i saker mot den som har gitt opplysningene. forslaget § 16 at Helsetilsynet kan melde fra til Bestemmelsen medfører imidlertid ikke noe relevante myndigheter hvis de avdekker alvorlige generelt bevisforbud for visse opplysninger bare forhold hos enkeltpersoner eller tjenester, jf. fordi disse på et tidspunkt er blitt formidlet til omtale av dette under punkt 7.17. Ifølge Helse- Helsetilsynet. Bevisforbudet er heller ikke til tilsynets høringsuttalelse, omtalt i punkt 7.17.2, hinder for at en person som gir informasjon til viser erfaringen fra varselordning om alvorlige Helsetilsynet, ellers må forklare seg om samme hendelser i helse- og omsorgstjenesten, at varslene forhold etter de alminnelige reglene om bevis- svært sjelden fører til administrative reaksjoner tilgang i en annen sammenheng. Tilsvarende kan mot helsepersonell. Selv om det antageligvis sjel- det tenkes at dokumenter som blir oversendt den vil oppstå tilfeller hvor Helsetilsynet mottar Helsetilsynet, også kan måtte legges fram av informasjon som nødvendiggjør at de informerer andre instanser som bevis i en senere straffesak. relevant myndighet etter lovforslaget § 16, er hen- Slike dokumenter kan også bli oversendt politiet synet til at Helsetilsynet ivaretar sin dobbeltrolle og dermed bli en del av en straffesak. Dette vil da viktig. Det er derfor et spørsmål om Helsetilsynet skje helt uavhengig av oversendelsen til Helsetil- kan gi helsepersonell en garanti mot at opplys- synet, og vil måtte avgjøres ut fra alminnelige ninger de gir ikke vil bli brukt i en senere sivil regler om bevistilgang. Forbudet innebærer imid- sak. Etter departementets vurdering kan ikke lertid at opplysningene ikke vil kunne kreves Helsetilsynet gi en slik garanti til helsepersonell. fremlagt som bevis for en norsk domstol fra perso- Departementet har derfor kommet til at hensynet ner underlagt lovens taushetspliktbestemmelse. til pasientsikkerhet og tilliten til helsepersonell og Bestemmelsen er en særregel som skal gå helse- og omsorgstjenesten, må veie tyngre enn at foran reglene i straffeprosessloven § 118. Bevis- helsepersonell fritt skal kunne forklare seg uten forbudet er ett av flere tiltak som vil bidra til at inn- frykt for represalier. Dette er hensyn, som etter grepet i privatlivet ikke blir større enn nødvendig departementets vurdering, må veie tyngre enn og til å verne den registrertes grunnleggende hensynet til likhet med lov om Statens kommisjon rettigheter og interesser under behandlingen av for partnerdrap. personopplysninger. Det er andre yrkesgrupper enn helsepersonell Departementet viser til § 14 i lovforslaget. som gis adgang til å avgi forklaring for Helse- tilsynet etter lovforslaget § 10, som det kan være grunn til å gi et vern mot at opplysningene de gir 7.16 Forbud mot sanksjoner fra blir brukt i en senere sivil sak. I høringsnotatet arbeidsgiver vurderte departementet om personer uten autori- sasjon skal gis et slikt vern, men valgte å ikke 7.16.1 Forslaget i høringsnotatet foreslå ulike bestemmelser for ulike yrkesgrup- Det ble i høringsnotatet foreslått å lovfeste et for- per. Departementet opprettholder denne vurder- bud mot sanksjoner fra arbeidsgiver som følge av ingen, fordi det i praksis kan være vanskelig å arbeidstakerens forklaring til Helsetilsynet etter håndtere ulikt regelverk for ulike yrkesgrupper. denne loven. Begrunnelsen for forslaget er å sikre Departementet mener at det er tilstrekkelig for åpenhet om og tillit til at den som forklarer seg å ivareta helsepersonell og andres vern mot ikke trenger å frykte sanksjoner fra arbeidsgiver selvinkriminering, at bevisforbudet avgrenses til på grunnlag av opplysninger som kommer frem straffesaker. Avgrensningen må også ses i sam- under en forklaring. Det ble videre foreslått at for- menheng med at departementet ikke foreslår en budet ikke gjelder tiltak som arbeidsgiver iverk- 64 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) setter for å forbedre arbeidstakerens kvalifikasjo- kommende er pålagt. Av hensyn til sikkerhet og ner eller dersom de mottatte opplysningene viser kvalitet i tjenesteutøvelsen, er det derfor avgjø- at arbeidstakeren ikke oppfyller de helsemessige rende at arbeidsgiver kan iverksette tiltak for å kravene for å inneha sin stilling, eller at arbeids- forbedre arbeidstakerens kvalifikasjoner eller takeren har opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse kompetanse. med hendelsen eller forholdet. Videre foreslås det at forbudet heller ikke gjel- der tiltak som følge av at de mottatte opplysningene viser at arbeidstakeren ikke oppfyller de helse- 7.16.2 Høringsinstansenes syn messige kravene for å inneha sin stilling, eller sank- Det er kun Den norske legeforening og Den norske sjoner som følge av de mottatte opplysningene tannlegeforening som uttaler seg til forslaget. De viser at arbeidstakeren har opptrådt grovt uakt- støtter intensjonen, men savner en omtale av for- somt i forbindelse med hendelsen eller forholdet. holdet til arbeidsmiljøloven og ulovfestede Vilkåret om grov uaktsomhet trekker en nedre normer som arbeidsgivers styringsrett. Den grense for adferdsnormen. Videre presiseres det i norske legeforening viser til at en sanksjon fra bestemmelsen at forbudet mot sanksjoner heller arbeidsgivers side kan være alt fra lovregulerte ikke gjelder dersom omstendigheter knyttet til sanksjoner som oppsigelse og avskjed til ulov- arbeidstakeren eller dennes handlinger og unn- festede som formell advarsel og mer subtile i kate- latelser som er blitt kjent på annen måte enn gorien «gjengjeldelse» etter reglene om varsling. gjennom arbeidstakerens forklaring etter § 10. De legger til grunn at bestemmelsen ikke er ment Departementet viser til § 15 i lovforslaget. å utvide den arbeidsrettslige adgangen til å ilegge sanksjoner i et ansettelsesforhold, men mener dette bør avklares og omtales nærmere. 7.17 Informasjon til relevant offentlig myndighet 7.16.3 Departementets vurdering 7.17.1 Forslaget i høringsnotatet Departementet foreslår å lovfeste et forbud mot I høringsnotatet ble det foreslått en bestemmelse sanksjoner fra arbeidsgiver som følge av arbeids- om at Helsetilsynet, innenfor rammen for taus- takerens forklaring til Helsetilsynet etter denne hetsplikt, kan melde fra til relevante myndigheter loven, slik at personer som forklarer seg for hvis de i undersøkelse av en sak oppdager alvor- Helsetilsynet ikke skal frykte arbeidsrettslige lige forhold knyttet til en eller flere virksomheter sanksjoner som følge av sin forklaring. eller tjenestepersoner og profesjonsutøvere. Det Departementet viser til at tilsvarende bestem- ble presisert at forslaget til bestemmelse er en melse er inntatt i blant annet lov om Statens sikkerhetsventil som er begrenset til alvorlige for- undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgs- hold hos enkeltpersoner eller tjenester, og som er tjenesten, lov om varsling, rapportering og under- nødvendig for å ivareta pasient- og brukersikker- søkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser heten eller barns rettssikkerhet. m.m. (jernbaneundersøkelsesloven) og lov om luftfart (luftfartsloven). Forslaget må ses i sammenheng med forslaget 7.17.2 Høringsinstansenes syn til §§ 9 og 10 som er begrunnet i hensynet til at Det er få høringsinstanser som uttaler seg om for- Helsetilsynet skal kunne få best mulig tilgang til slaget. opplysninger. Hensynet bak forslaget om forbud Datatilsynet forutsetter at forslaget er for- mot sanksjoner fra arbeidsgiver, er å forhindre at beholdt nødrettslignende situasjoner og Den nor- arbeidstakere vil være tilbakeholdne med å gi ske legeforeningen viser til at det er avgjørende at opplysninger i frykt for konsekvenser fra arbeids- bestemmelsen praktiseres som en snever sikker- givers side. hetsventil. Stine Sofies Stiftelse støtter forslaget og I likhet med lov om Statens undersøkelses- mener bestemmelsen er helt nødvendig for å kommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 18, ivareta barns rettssikkerhet. Pasient- og bruker- foreslår departementet i bestemmelsens andre ombudet uttaler at det må tydeliggjøres at ledd at forbudet ikke gjelder tiltak som arbeids- undersøkelsesordningen er uavhengig av den giver iverksetter for å forbedre arbeidstakerens myndighetsutøvelsen som Helsetilsynet ellers kvalifikasjoner og kompetanse. Arbeidsgivere utøver, og at varsler og undersøkelser i denne har et ansvar for at ansatte har den nødvendige sammenhengen ikke kan ende i administrative kompetansen til å utføre de arbeidsoppgaver ved- reaksjoner mot enkeltpersonell. 2024–2025 Prop. 141 L 65 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) passer ikke like godt på andre sektorer som f.eks. mener at forslaget åpner for en bredere adgang til å skole, barnehage og justissektoren. Departementet dele taushetsbelagt informasjon og fremstår som foreslår derfor å endre ordlyden slik at den i større en unødvendig uthuling av taushetspliktreglene. grad tilpasses de offentlige myndigheter det kan NIM har forståelse for at det kan være et behov for være relevant for Helsetilsynet å melde fra til. å ha en sikkerhetsventil i loven, særlig tilpasset Departementet foreslår at ordlyden i lovforslaget Helsetilsynets «andre rolle», utover de generelle § 16 endres til «sikkerhet og kvalitet i tjenestene reglene om avvergingsplikt og meldeplikt. Samti- eller barns rettssikkerhet». Vilkåret innebærer at dig er det vanskelig å se at det er en vesentlig for- det må være en stor grad av sannsynlighet at det skjell mellom formålene til undersøkelses- kan inntreffe alvorlige hendelser dersom relevant ordningen og partnerdrapskommisjonen som myndighet ikke setter i verk tiltak. Forslaget er skulle tilsi slike forskjeller i regelverket. NIM stiller videre begrenset til underretning om alvorlige for- spørsmål ved om en slik sikkerhetsventil snarere hold til offentlige myndigheter. bidrar til å svekke vernet etter EMK artikkel 8 og 6. Det er en sentral oppgave for Helsetilsynet Dette vil særlig gjelde for opplysninger som er etter denne loven å avklare om det foreligger svikt underlagt streng taushetsplikt. eller andre kritikkverdige forhold, jf. lovforslaget Helsetilsynet viser til at de siden 2010 har ført § 5 andre ledd. Det kan derfor ikke utelukkes at tilsyn etter alvorlige hendelser i helse- og Helsetilsynet i undersøkelse av en sak, oppdager omsorgstjenesten, og at tilsynene helt siden opp- alvorlige forhold knyttet til en eller flere offentlige starten har vært innrettet mot virksomhetenes virksomheter eller tjenestepersoner og profe- ansvar. I perioden 2012–2021 har det vært svært sjonsutøvere. Etter departementets vurdering bør få varsler som har ledet til administrative reak- Helsetilsynet, som en sikkerhetsventil, ha mulig- sjoner fra tilsynsmyndighetene. På bakgrunn av het til å melde fra til relevant offentlig myndighet i dette, vil det etter deres erfaring, kun være et slike tilfeller. fåtall saker der det vil være aktuelt å underrette Pasient- og brukerombudet uttaler at det må om eventuelle alvorlige forhold som avdekkes i være tydelig at undersøkelser ikke kan ende i løpet av en undersøkelse. Oslo statsadvokat- administrative reaksjoner mot enkeltpersonell. embeter viser til at undersøkelsesordningen skal Det følger av lovforslaget § 5 andre ledd at Helse- gjennomgå avsluttede straffesaker, inkludert tilsynet i sine undersøkelser etter denne loven henlagte saker. Hvis det fremkommer nye opp- «skal særlig avklare om det foreligger svikt eller lysninger gjennom undersøkelsene som er egnet andre kritikkverdige forhold på systemnivå…», og til å oppklare saken, legger de til grunn at politi videre følger det av § 5 tredje ledd at Helsetilsynet og påtalemyndighet må få tilgang til disse opplys- ikke skal ta stilling til sivilrettslig ansvar eller ningene og ha mulighet til å bruke dem, jf. van- strafferettslig skyld i sine undersøkelser etter lige regler om opphevelse av forvaltningsmessig denne loven. Til tross for at Helsetilsynet i sine taushetsplikt. undersøkelser etter denne loven skal ha et virk- somhetsfokus, og ikke skal se etter feil og svikt hos enkeltpersoner, kan det som nevnt ikke ute- 7.17.3 Departementets vurdering lukkes at de mottar opplysninger om alvorlige for- Departementet foreslår å lovfeste at Helsetilsynet hold om blant annet helsepersonell som de må kan gi informasjon til relevant offentlig myndighet kunne følge opp. Hensynet og tilliten til at Helse- om alvorlige forhold som avdekkes i en under- tilsynet ivaretar sin dobbeltrolle og utfører sin lov- søkelse. En tilsvarende bestemmelse er hjemlet i pålagte oppgave etter blant annet helsepersonel- lov om Statens undersøkelseskommisjon i helse- loven kapittel 11, er viktig uavhengig av hvor de og omsorgstjenesten § 14. Bestemmelsen er en får informasjonen fra. Departementet foreslår der- sikkerhetsventil, og informasjonsadgangen er for ikke å lovfeste sanksjonsfrihet på bakgrunn av begrenset til alvorlige forhold hos enkeltpersoner informasjon Helsetilsynet mottar i sine under- eller tjenester, og må være nødvendig for å ivareta søkelser etter denne loven. En lovfesting av sank- sikkerhet og kvalitet i tjenestene eller barns retts- sjonsfrihet på bakgrunn av informasjon de mottar sikkerhet. som ledd i undersøkelser etter denne loven vil I høringsnotatet ble det foreslått at informa- rettslig sett kun være illusorisk, da tilsynsmyndig- sjonsadgangen må være nødvendig for å ivareta hetene vil kunne motta samme informasjon på pasient- og brukersikkerheten eller barns rett- annen måte. Helsetilsynets høringsuttalelse viser sikkerhet. Begrepet «pasient- og brukersikkerhet» dessuten at det ikke er grunn til å tro at en adgang forbindes med helse- og omsorgstjenesten, og til å gi informasjon til relevant offentlig myndig- 66 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) het, i noen særlig grad vil resultere i administra- det bør meddeles relevante offentlige myndigheter tive reaksjoner mot enkeltpersonell. Jf. også drøf- før den endelige rapporten foreligger. telsen i punkt 7.15.4 om hvorfor departementet Departementet viser til lovforslaget § 16. ikke foreslår forbud mot bruk som bevis i sivile saker. Norges institusjon for menneskerettigheter 7.18 Unntak fra innsyn i dokumenter (NIM) mener forslaget åpner for en bredere fra politiet adgang til å dele taushetsbelagt informasjon og fremstår som en unødvendig uthuling av taushets- 7.18.1 Gjeldende rett pliktreglene. Til dette, viser departementet til at Åpenhet og transparens er grunnleggende prin- de som utfører arbeid eller tjeneste i Helsetilsynet sipper i forvaltningen. Det følger av Grunnloven etter denne loven må overholde taushetsplikten § 100 femte ledd at alle har rett til innsyn i statens etter § 12 i den underretningen som gis, og at dokumenter, men at begrensninger i denne retten bestemmelsen ikke utgjør et eget unntak fra kan fastsettes i lov ut fra hensyn til personvern og taushetsplikten. Opplysninger om at offentlig andre tungtveiende grunner. EMD har i sin retts- ansatte, helsepersonell og enkelte andre yrkes- praksis oppstilt kriterier for når ytrings- og infor- grupper det er knyttet særlig tillit til (blant annet masjonsfriheten etter EMK artikkel 10 også inne- advokater og revisorer) har begått feil eller lov- bærer en plikt for myndighetene til å gjøre infor- brudd i forbindelse med utføringen av arbeidet masjon tilgjengelig for offentligheten. Høyesterett sitt, er generelt ikke omfattet av taushetsplikt har lagt til grunn at EMK artikkel 10 kan komme etter forvaltningsloven. Årsaken til feilen eller lov- til anvendelse for krav om innsyn i straffesaks- bruddet, kan imidlertid være unntatt fra taushets- dokumenter, jf. Rt. 2013 s. 374, Rt. 2015 s. 1467 og plikt, for eksempel hvis feilen skyldes personlige HR-2021-526-A. forhold som rusmiddelbruk. Helsetilsynets under- Innsynsretten er gjennomført og nærmere retning må gis innenfor rammen for taushetsplikt regulert i offentleglova, som vil gjelde også for etter § 12, men likevel på en slik måte at det er Helsetilsynets undersøkelser etter denne loven, jf. mulig for relevant offentlig myndighet å følge opp offentleglova § 2 første ledd bokstav a. Det inne- underretningen. bærer at Helsetilsynets saksdokumenter, jour- Dersom slike opplysninger kommer fram i for- naler og liknende registre skal være åpne for inn- bindelse med at personen selv forklarer seg for syn, med mindre annet bestemmes i eller i med- Helsetilsynet etter denne loven, må videre bruk av hold av lov, jf. offentleglova § 3. opplysningene like fullt vurderes opp mot selvinkri- Som utgangspunkt vil dokumenter, uttalelser mineringsvernet etter Grunnloven og EMK. og annen informasjon tilsendt Helsetilsynet etter Bestemmelsen er en sikkerhetsventil, og denne loven, også løpende vurderinger og rappor- departementet legger til grunn at Helsetilsynet vil ter Helsetilsynet selv forfatter, bli omfattet av praktisere adgangen til å gi informasjon til rele- lovens saksdokumentbegrep, jf. offentleglova § 4. vant offentlig myndighet i tråd med det. Departe- Offentleglova kapittel 3 inneholder regler om unn- mentet viser for øvrig til at ansatte i Helsetilsynet tak fra innsynsretten. Det vil særlig være unn- som gjennomfører undersøkelsene vil ha avverg- takene om taushetsbelagte opplysninger i § 13 og ingsplikt etter straffeloven § 196 og meldeplikt til organinterne dokumenter i §§ 14 og 15 som er barnevernet etter barnevernsloven § 13-2, og må praktisk viktige unntaksbestemmelser for doku- melde fra til politiet eller barnevernstjenesten der- menter Helsetilsynet utarbeider og mottar som som de oppdager at barn utsettes for handlinger ledd i sitt arbeid etter denne loven. som omfattes av avvergings- og meldeplikten. Offentleglova gjelder ikke for politiet og Helsetilsynet kan ikke varsle politiet ved mistanke påtalemyndighetenes oppgaver etter straffepro- om straffbare handlinger som ikke er omfattet av sessloven, jf. offentleglova § 2 fjerde ledd tredje avvergingsplikten etter straffeloven § 196. Dette punktum. Som følge av dette er det ikke adgang til følger av lovforslaget § 12 første ledd andre punk- å kreve innsyn etter offentleglova i straffesaks- tum om at forvaltningsloven § 13 b første ledd dokumenter når de befinner seg hos politiet og nr. 6 ikke gjelder. påtalemyndigheten. Retten til innsyn i straffesaks- Det må antas at det i enkelte saker kan ta lang dokumenter er regulert i straffeprosessloven, tid før en endelig rapport er ferdigstilt. Departe- politiregisterloven og politiregisterforskriften, mentet presiserer at forslaget til bestemmelse som omtales nedenfor. innebærer at Helsetilsynet fortløpende må vurdere Personvernforordningen artikkel 15 etablerer om opplysninger som kommer frem under arbei- en rett for den registrerte til å få den behandlings- 2024–2025 Prop. 141 L 67 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) ansvarliges bekreftelse på om personopplysninger syn i opplysninger det er påkrevd å om vedkommende behandles, og dersom dette er hemmeligholde av hensyn til forebygging, tilfellet, innsyn i personopplysningene og andre etterforskning, avsløring og rettslig forfølg- opplysninger om behandlingen. Personvernforord- ning av straffbare handlinger i personopplys- ningen artikkel 23 åpner for at den registrertes ningsloven § 16 første ledd bokstav b for even- rettigheter etter artikkel 15 kan innskrenkes i lov tuelle opplysninger som er taushetsbelagt etter på nærmere angitte vilkår i visse situasjoner. Slike politiregisterloven § 23 annet ledd. Ved tvil om unntak er i norsk rett nedfelt i personopplysnings- det kan gis innsyn i opplysninger mottatt fra loven § 16, og omfatter blant annet opplysninger politiet bør det legges opp til at avgiver av opp- som det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til lysningene i politiet må kontaktes.» forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger og opplys- Politidirektoratet og Riksadvokaten viser til Kripos ninger som i lov eller med hjemmel i lov er under- sitt innspill og slutter seg til det som fremkommer lagt taushetsplikt, jf. første ledd bokstav b og d. der. Både Politidirektoratet og Riksadvokaten I en avsluttet straffesak har både siktede, for- uttaler at loven bør regulere krav om innsyn slik nærmede, etterlatte og enhver annen med rettslig det er i lov om Statens kommisjon for partnerdrap interesse rett til utskrift av dokumentene fra poli- § 11, og at krav om innsyn i straffesaksdoku- tiet og påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven menter som undersøkelsesordningen mottar bør § 28 og politiregisterforskriften § 27-1. Dersom rettes til påtalemyndigheten. begjæringen avslås, kan spørsmålet begjæres forelagt retten for avgjørelse, jf. straffeprosess- loven § 28 syvende ledd. Innsynsretten omfatter 7.18.4 Departementets vurdering ikke opplysninger av særlig personlig art om sik- På bakgrunn av innspill fra Kripos, Politidirektora- tede, slik som personaliarapporten etter påtale- tet og Riksadvokaten foreslår departementet at instruksen § 8-15, opplysninger om personunder- begrensinger i innsynsretten bør reguleres i søkelser foretatt etter påtaleinstruksen kapittel 14, loven. og psykiatriske erklæringer, jf. straffeprosess- Undersøkelser av saker om drap, vold, over- loven § 28 andre ledd og politiregisterforskriften grep og omsorgssvikt mot barn må antas å ha § 27-1 andre ledd, jf. § 25-3. Bestemmelsene gjel- offentlig interesse, samtidig som Helsetilsynet der heller ikke for dokumenter som inneholder etter denne loven vil behandle store mengder taushetsbelagte personopplysninger fra annet sensitive og taushetsbelagte opplysninger. offentlig organ som organet ikke har innhentet for Helsetilsynets saksdokumenter, journaler og bruk i straffesaken. liknende registre vil være åpne for innsyn, med mindre annet bestemmes i eller i medhold av lov, jf. offentleglova § 3. Etter offentleglova § 2 fjerde 7.18.2 Forslaget i høringsnotatet ledd tredje punktum gjelder imidlertid ikke I høringsnotatet ble ikke begrensninger i innsyns- offentleglova for politiet og påtalemyndighetenes retten drøftet, og det ble følgelig heller ikke fore- oppgaver etter straffeprosessloven. Som følge av slått unntak fra innsyn i dokumenter som Helse- dette er det ikke rett til innsyn etter offentleglova i tilsynet mottar etter denne loven. straffesaksdokumenter når de befinner seg hos politiet og påtalemyndigheten. Etter departementets vurdering bør det ikke 7.18.3 Høringsinstansenes syn gis en utvidet rett til innsyn i opplysninger i Kripos uttaler følgende: straffesaksdokumenter hos Helsetilsynet, sam- menlignet med innsynsrettighetene som gjelder «Kripos legger til grunn at behandlingen av overfor avgiverne, det vil si politi og påtale- opplysninger i undersøkelsesordningen for myndighet, når disse behandler de samme opplys- øvrig følger personopplysningslovens og ningene. Departementet foreslår derfor at offent- personvernforordningens bestemmelser, for leglovas bestemmelser ikke skal gjelde for straffe- eksempel om personopplysningssikkerhet mv. sakens dokumenter når disse er lånt ut til Helse- For det tilfellet at undersøkelsesordningen tilsynet fra politiet. I tråd med lov om Statens kom- skulle motta en innsynsbegjæring etter person- misjon for partnerdrap foreslår departementet at vernforordningen i opplysninger som er mot- dette unntaket inntas i offentleglova istedenfor tatt fra politiet, legger Kripos til grunn at under- loven her. Begrunnelsen er at virkeområdet til søkelsesordningen anvender unntaket for inn- offentleglova, av hensyn til klarhet for de som 68 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) ønsker å be om innsyn, i størst mulig grad bør taktes for vurdering av hvilke opplysninger som fremgå av offentleglova selv. det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til Forslaget innebærer ikke en egentlig begrens- kriminalitetsbekjempelsen. ning i retten til innsyn i straffesaksdokumenter, På denne bakgrunn foreslår departementet en men skal sikre at straffeprosesslovens regulering endring i offentleglova slik at det fremgår at lov ikke uthules. Departementet vurderer det som 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i uheldig dersom offentleglovas regler skal komme offentleg verksemd skal § 2 fjerde ledd fjerde til anvendelse kun fordi straffesaksdokumentene punktum lyde: er utlevert til Helsetilsynet, når offentleglova ikke gjelder for politiet og påtalemyndighetens straffe- «Lova gjeld ikkje for dokument som blir saksbehandling. behandla av Etterretningstenesta etter etter- Tilsvarende som for innsyn etter offentleglova, retningstjenesteloven eller for straffesaks- mener departementet at den registrerte ikke bør dokument som blir lånte ut frå politiet til gis større rett til innsyn etter personvernforord- Statens kommisjon for partnardrap eller til Sta- ningen hos Helsetilsynet, enn det vedkommende tens helsetilsyn etter barnevoldsundersøkelses- ville fått ved å henvende seg til avgiveren. Fordi loven § 9.» det ofte gjelder særlige taushetspliktsbestemmel- ser for de opplysningene som politiet behandler, Videre foreslår departementet en bestemmelse i foreslår departementet at retten til innsyn etter lovforslaget § 17 om at retten til innsyn etter per- personvernforordningen artikkel 15 ikke skal sonvernforordningen artikkel 15 ikke skal omfatte omfatte opplysninger Helsetilsynet får utlevert fra opplysninger Statens helsetilsyn får utlevert fra politiet. Departementet har lagt vekt på at dersom politiet etter § 9. Forslaget tilsvarer § 11 i lov om Helsetilsynet skal behandle begjæringer om inn- Statens kommisjon for partnerdrap. syn i disse opplysningene, må politiet uansett kon- Departementet viser til § 17 i lovforslaget. 2024–2025 Prop. 141 L 69 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) 8 Økonomiske og administrative konsekvenser I statsbudsjett for 2025 er det satt av 10 mill. kro- undersøkelsesordningen for kommunesektoren ner til undersøkelsesordningen i Helsetilsynet generelt og isolert sett ikke vil være vesentlige, da over budsjettet til Barne- og familiedeparte- det vil være få kommuner som berøres hvert år. mentet. Departementet legger til grunn at dette Summen av slike endringer vil likevel kunne ha vil dekke kostnader i 2025 til ansatte i Helsetilsy- noen konsekvenser. For den enkelte virksomhet net som skal arbeide i ordningen, innhenting av (statlig eller kommunal) som skal utlevere infor- sakkyndig bistand og øvrige administrative kost- masjon i en sak, vil det påløpe noen utgifter nader. Helsetilsynet har i påvente av ny lov fått i knyttet til å samle inn og utlevere informasjon. oppdrag å etablere en midlertidig undersøkelses- Departementet legger imidlertid til grunn at ordning innenfor gjeldende juridiske rammer fra Helsetilsynet vil få deler av informasjonen den 1. januar 2025. Dette arbeidet er i full gang. trenger fra tilsynsrapporter og straffesaksdoku- Den permanente undersøkelsesordningen vil menter som allerede foreligger. Departementet først være i full drift når ny lov om undersøkelses- legger videre til grunn at de alvorlige sakene som ordningen er behandlet og vedtatt av Stortinget. er aktuelle å undersøke, i stor grad også vil være Helsetilsynet har gjort en nærmere vurdering saker som kommunene allerede har dialog med av hva ordningen vil koste i året når den er i full tilsynsmyndighetene om og som derfor lettere drift, blant annet på bakgrunn av grunnleggende kan dokumenteres og redegjøres for. kompetansebehov i en ny ordning. Helsetilsynet Det stilles i lovforslaget ikke krav om at virk- vurderer at det vil være behov for minimum 7 stil- somhetene skal utarbeide rapporter og det er fri- linger som samlet representerer bred tverrfaglig villig for ansatte i virksomhetene om de vil for- kompetanse fra ulike sektorer og offentlige virk- klare seg for Helsetilsynet. Ettersom omfanget av somheter. I tillegg vil Helsetilsynet ha behov for å saker som undersøkes per år vil være begrenset, kjøpe tjenester fra sakkyndige. Samlet har Helse- vurderer departementet ikke konsekvensene for tilsynet beregnet at Helsetilsynet vil ha behov for den enkelte virksomhet som vesentlige. Et viktig 15 mill. kroner i året ved full drift. Antallet saker formål med loven er at virksomheter skal kunne som skal undersøkes, må uansett tilpasses de til bli bedre på å avverge, avdekke og forebygge enhver tid gjeldende budsjettrammene. Eventu- alvorlige hendelser i fremtiden. Noe som, i tillegg elle økninger i budsjettrammene til Helsetilsynet til å være bra for barn, vil kunne være ressurs- må vurderes i den ordinære budsjettprosessen. besvarende for kommunene i fremtiden. Kommunesektorens organisasjon (KS) støtter Det er vanskelig å vurdere på det nåværende ikke etableringen av en ny undersøkelsesordning, tidspunkt hvordan lovforslaget vil treffe politiet og og mener dette ikke er et hensiktsmessig tiltak for statsforvaltere, som blant annet får en meldeplikt å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt. KS etter lovforslaget. Basert på innspillene og vurde- viser blant annet til at en ny undersøkelsesordning ringene fra Politidistriktene og Kripos i høringen, vil øke presset på allerede knappe ressurser i konkluderer Politidirektoratet med at oppgave- kommunale oppveksttjenester og statlige tiltak. KS belastningen knyttet til saker til undersøkelse tro- understreker at kommuner som utsettes for under- lig ikke medfører økonomiske eller administrative søkelser vil måtte bruke betydelige ressurser på å konsekvenser for politiet av vesentlig betydning. dokumentere, rapportere og redegjøre for ulike Den største usikkerheten knytter seg til etter- forhold overfor det nye organet. levelsen av meldeplikten. Det er vanskelig å anslå konkrete budsjett- Departementet foreslår at rammene for messige konsekvenser for kommunene generelt hvilke saker politiet og statsforvalteren skal eller for den enkelte virksomhet (statlig eller kom- melde om og innholdet i meldeplikten reguleres munal) som skal utlevere opplysninger i en sak nærmere i forskrift, jf. punkt 7.7.3 og 7.8.3. En som undersøkes. Departementet vurderer at de sentral føring vil være at meldeplikten utformes økonomiske og administrative konsekvensene av slik at merbelastningen for politiet og statsfor- 70 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) valtere blir minst mulig. Departementet foreslår i deltakelse. I ytterste konsekvens fører volden til lovforslaget en hjemmel til i forskrift å regulere tap av liv. I tillegg til store personlige konsekven- bestemmelsen om meldeplikt, jf. lovforslaget § 7 ser for barn og familier som utsettes for vold, femte ledd. overgrep og omsorgssvikt, så er de samfunns- Om det er behov for ytterligere midler til poli- økonomiske konsekvensene også store. tiet og statsforvalteren må vurderes i de ordinære Formålet med loven er å bidra til å identifisere budsjettprosessene, og i lys av arbeidet med å systemsvikt og lærings- og forbedringspunkter i utarbeide forskrift for meldeplikten. Dersom stats- offentlige virksomheters arbeid for å forebygge forvalteren får økte merutgifter som følge av drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. loven, skal utgiftene kompenseres over stats- Kun en liten forebyggingsgevinst vil være nok til budsjettet. at tiltaket har en positiv samfunnsøkonomisk Vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt mot effekt. Dersom man lykkes bedre med forebyg- barn har store konsekvenser for de som rammes. ging, vil det bidra til reduserte kostnader knyttet Det skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og til helsemessige utgifter, tapt arbeidsfortjeneste, tap av velferd, og begrenser den enkeltes livs- utgifter til kriminalomsorg og rettsvesen mv. utfoldelse og mulighet for en aktiv samfunns- 2024–2025 Prop. 141 L 71 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) 9 Merknader til de enkelte bestemmelsene Politiets og påtalemyndighetens arbeid i saker Til § 1 om drap, vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt Paragrafen er omtalt under punkt 7.1. mot barn omfattes i utgangspunktet av lovens Paragrafen angir formålet med loven. For- virkeområde. Helsetilsynet skal imidlertid ikke målet med loven er å bidra til å identifisere undersøke politiets og påtalemyndighetens etter- systemsvikt og lærings- og forbedringspunkter i forskning av slike saker, herunder måten etter- offentlige virksomheters arbeid for å forebygge forskningen er utført på. Helsetilsynet kan likevel drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. undersøke om politiet og påtalemyndigheten har Ved å identifisere systemsvikt i en eller flere iverksatt forebyggende beskyttelsestiltak for å offentlige virksomheter skal loven bidra til læring verne barn mot handlinger nevnt i § 4, som og forbedring slik at offentlige virksomheter skal voldsalarm, besøksforbud, elektronisk kontroll av kunne bli bedre på å avverge, avdekke og fore- besøksforbud og oppfølgingssamtaler, samt bygge slike alvorlige handlinger i fremtiden. undersøke hvordan disse tiltakene ble brukt. Poli- Hva som menes med «offentlige virksom- tiets samarbeid med andre virksomheter, som heter» fremgår av § 2 med merknader. f.eks. barnevernet, kan også undersøkes. Paragrafen tydeliggjør at formålet er å bidra til I andre ledd fremgår det at private retts- læring og forbedring, og ikke fordeling av skyld subjekter som yter tjenester på vegne av det og ansvar i enkeltsaker. Dette er også presisert i offentlige, likestilles med offentlige virksomheter § 5 tredje ledd. Formålsbestemmelsen legger etter denne loven. Private rettssubjekter som yter føringer for tolkningen av lovens øvrige bestem- tjenester eller utfører oppdrag på vegne av det melser. offentlige, vil for eksempel være private barne- hager, skoler og barnevernsinstitusjoner. Til § 2 Paragrafen er omtalt under punkt 7.2. Til § 3 Paragrafen angir lovens saklige virkeområde. Paragrafen er omtalt under punkt 7.3. Det følger av første ledd at loven gjelder Helse- Det følger av paragrafen at loven gjelder i tilsynets undersøkelser av offentlige virksom- Norge, medregnet Svalbard og Jan Mayen. Det heters arbeid i saker der barn har blitt utsatt for betyr at loven gjelder undersøkelser av offentlige drap, vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. virksomheters arbeid på fastlandet, Svalbard og Offentlige virksomheter omfatter både offent- Jan Mayen i saker om drap, vold, overgrep og lige virksomheter som yter tjenester og offentlige omsorgssvikt mot barn. virksomheter som utøver myndighet. Helse- Helsetilsynet kan undersøke offentlige virk- tilsynet kan undersøke offentlige virksomheter på somheters arbeid i saker hvor barn med tilhørighet ulike forvaltningsnivåer. Dette omfatter blant i Norge har blitt utsatt for alvorlige handlinger i annet helse- og omsorgstjenester, sosiale og utlandet. Eksempler på dette kan være saker der arbeidsrettede tjenester (Nav), barnevern, barn blir bortført, tvangsgiftet i utlandet, etterlatt familievern, krisesentre, flyktningetjenesten, eller tatt ut av landet mot sin vilje og det er grunn til barnehager, skoler, skolefritidsordning og andre å anta at offentlige virksomheter i Norge kunne tjenester for barn med særskilte behov. Offentlige eller burde ha forhindret dette. Det er altså offent- virksomheter som utøver myndighet er f.eks. poli- lige virksomheters arbeid i Norge som omfattes av tiet, ulike tilsynsmyndigheter eller Barneverns- lovens virkeområde og som kan undersøkes. og helsenemnda. Helsetilsynet kan ikke under- Helsetilsynet har ikke myndighet til å undersøke søke domstolens virksomhet. andre lands myndigheters håndtering av en sak. 72 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) valteren har fattet avgjørelse i en sak eller når Til § 4 statsforvalteren har besluttet å ikke føre tilsyn i en Paragrafen er omtalt under punkt 7.4 og angir henvendelse de mottar. hvilke saker Helsetilsynet kan undersøke. I fjerde ledd fremgår det at Helsetilsynet også Det følger av første ledd bokstav a at Helse- kan undersøke saker som er rettskraftig avgjort, tilsynet kan undersøke offentlige virksomheters endelig henlagt eller ferdigbehandlet av stats- arbeid i saker der barn har blitt drept eller forsøkt forvalteren før lovens ikrafttredelse. I utgangs- drept. punktet skal Helsetilsynet kun undersøke saker Av første ledd bokstav b følger det at Helse- som er meldt inn av politiet eller statsforvalteren tilsynet kan undersøke offentlige virksomheters etter § 7. Politiet og statsforvalteren får ingen plikt arbeid i saker der barn har blitt utsatt for andre til å melde om saker som er endelig avgjort før lovbrudd med dødsfølge. lovens ikrafttredelse, jf. § 7. Helsetilsynet må i dia- Etter første ledd bokstav c kan Helsetilsynet log med politiet og statsforvalteren avgjøre hvilke også undersøke offentlige virksomheters arbeid i saker som er endelig avgjort før lovens ikraft- saker der barn har blitt utsatt for lovbrudd som tredelse, som kan være aktuelle å undersøke. nevnt i straffeloven kapittel 24 til 26, når saken har hatt alvorlige konsekvenser for barns liv og helse. Det følger av første ledd bokstav d at Helse- Til § 5 tilsynet kan undersøke offentlige virksomheters Paragrafen er omtalt under punkt 7.5. arbeid i saker der barn er utsatt for alvorlig Det følger av første ledd at Helsetilsynet skal omsorgssvikt. Alvorlig omsorgssvikt forstås slik undersøke saker som nevnt i § 4 med sikte på å det fremgår av Prop. 169 L (2016–2017) Endringer avdekke årsaksfaktorer, bakenforliggende forhold i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og hendelsesforløp av betydning for offentlige og forelder) punkt 14.6.2 s. 125–126, og merk- virksomheters arbeid for å forebygge drap, vold, naden til barnevernsloven § 6-4. Alvorlig omsorgs- overgrep og omsorgssvikt mot barn. I dette ligger svikt omfatter blant annet seksuelle overgrep, at Helsetilsynet må se på bakenforliggende årsaker kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og menneske- til at svikt kan ha skjedd i saker som nevnt i § 4. handel. Begrepet omfatter også «emosjonell Dette innebærer en metodeutvidelse ut over ordi- omsorgssvikt» og alvorlige mangler ved den dag- nært tilsynsarbeid. lige omsorgen. Alvorlig omsorgssvikt omfatter Av andre ledd følger det at undersøkelsene også tilfeller der et barn lider av en livstruende særlig skal avklare om det foreligger svikt eller eller annen alvorlig sykdom eller skade og for- andre kritikkverdige forhold på systemnivå i en eldrene ikke sørger for at barnet kommer til nød- eller flere offentlige virksomheter og i samhand- vendig undersøkelse eller behandling. Det samme lingen mellom offentlige virksomheter. Presise- gjelder der foreldrene ikke sørger for at et sykt, ringen signaliserer at fokuset skal rettes mot sys- funksjonsnedsatt eller spesielt hjelpetrengende tem fremfor enkeltpersoner, og at undersøkelsene barn får dekket sitt særlige behov for behandling er sektorovergripende. Kunnskap om systemsvikt eller opplæring. vil kunne gjøre virksomhetene selv i stand til å ta Med barn menes personer under 18 år, men grep for å forebygge og avdekke kritikkverdige undersøkelsene kan i særskilte tilfeller inkludere forhold. saker der fornærmede er over 18 år. Det kan være Tredje ledd fastslår at Helsetilsynet i sine saker der hendelsesforløpet strekker seg over tid undersøkelser etter denne loven ikke skal ta stil- og handlingene ble påbegynt før barnet fylte 18 år. ling til eller uttale seg om sivilrettslig ansvar eller I andre ledd går det frem at undersøkelse av strafferettslig skyld. Sivilrettslig ansvar kan f.eks. saker som har blitt etterforsket av politiet først være erstatningsansvar eller arbeidsrettslige kan skje når straffesaken er rettskraftig avgjort sanksjoner. eller endelig henlagt. Politiet melder da saken til Det følger av fjerde ledd første punktum at Helsetilsynet i henhold til § 7. Henlagte saker må Helsetilsynet innenfor rammene av det som følger være endelig avgjort og klageadgangen uttømt før av § 4 selv skal avgjøre hvilke saker som skal disse kan omfattes av Helsetilsynets undersøkel- undersøkes, tidspunktet for og omfanget av ser. undersøkelsen samt hvordan den skal gjennom- Etter tredje ledd kan saker som har vært gjen- føres. Avgjørelsen om dette er ikke enkeltvedtak stand for tilsyn hos statsforvalteren først under- og kan ikke påklages etter forvaltningsloven. søkes når de er ferdigbehandlet av statsforvalte- Bestemmelsen gir Helsetilsynet fleksibilitet i valg ren. En tilsynssak er ferdigbehandlet når statsfor- av arbeidsmåter og metodikk for undersøkelsene. 2024–2025 Prop. 141 L 73 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Det følger av fjerde ledd andre punktum at (grov frihetsberøvelse), § 257 (menneskehandel), Helsetilsynet ikke kan instrueres i faglige spørs- § 262 andre ledd (brudd på ekteskapsloven mv., mål i sitt arbeid etter denne loven. barneekteskap) § 264 (grove trusler), § 272 (grov I femte ledd gis departementet hjemmel til i for- kroppskrenkelse), § 273 (kroppsskade), § 277 skrift å gi nærmere bestemmelser om Helse- (medvirkning til selvmord og til selvpåført betyde- tilsynets undersøkelser etter paragrafen. lig skade på kropp eller helse), § 282 (mishandling i nære relasjoner), § 284 (kjønnslemlestelse), § 288 (hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.), § 291 Til § 6 (voldtekt), § 295 (misbruk av overmaktsforhold og Paragrafen er omtalt under punkt 7.6. lignende), § 296 (seksuell omgang med innsatte For at undersøkelsene skal bidra til læring, mv. i institusjon), § 299 (voldtekt av barn under forbedring og endring av praksis, følger det av 14 år), § 302 (seksuell omgang med barn mellom første ledd at Helsetilsynet innenfor rammen av 14 og 16 år), § 312 (incest) og § 314 (seksuell taushetsplikt etter § 12 skal formidle sine analyser omgang mellom andre nærstående). og funn til offentlige virksomheter som har vært Første ledd tredje punktum regulerer hva gjenstand for undersøkelse. politiets melding til Helsetilsynet skal inneholde. Videre følger det av andre ledd at Helsetilsynet Meldingen skal inneholde en kort omtale av hva skal offentliggjøre anonymiserte rapporter. Rap- saken gjelder, hvilke straffebud saken gjelder og portene skal beskrive eventuell systemsvikt og hvordan saken er avgjort. inneholde anbefalinger om tiltak som kan gjøre Det følger av andre ledd at statsforvalteren offentlige virksomheter bedre i stand til å fore- skal gi melding til Helsetilsynet om saker som bygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot nevnt i § 4 første ledd bokstav c og d. Det vil si barn. Dette kan f.eks. være anbefalinger om saker der barn har blitt utsatt for lovbrudd som endringer i praksis eller regelverk. nevnt i straffeloven kapittel 24 til 26, når saken har Rapportene må være tilstrekkelig anonymisert hatt alvorlige konsekvenser for barns liv og helse, slik at personer sakene omhandler ikke blir identi- eller der barn har vært utsatt for alvorlig omsorgs- fisert. For å ivareta kravet om anonymisering kan svikt. Alvorlig omsorgssvikt forstås slik det frem- rapportene omhandle flere saker. går av Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barne- vernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og for- elder) punkt 14.6.2 s. 125–126, og merknaden til Til § 7 barnevernsloven § 6-4. Se omtalen av begrepet i Paragrafen er omtalt under punkt 7.7 og 7.8. merknaden til § 4 første ledd bokstav d. Stats- Paragrafen angir hvilke saker politiet og stats- forvalteren får ingen plikt til å melde om saker forvalteren skal melde til Helsetilsynet. Helse- som er ferdigbehandlet før lovens ikrafttredelse, tilsynet skal i utgangspunktet kun åpne under- jf. merknaden til § 4 fjerde ledd. søkelse av saker de får melding om av politiet eller Etter andre ledd andre punktum skal stats- statsforvalteren etter denne bestemmelsen, jf. forvalters melding inneholde en kort omtale av merknaden til § 4 fjerde ledd. hva saken gjelder. Etter første ledd første punktum skal politiet gi Det følger av tredje ledd at melding etter første melding om alle saker nevnt i § 4 første ledd bok- ledd gis når straffesaken er rettskraftig avgjort stav a og b til Helsetilsynet. Det vil si saker som eller endelig henlagt. For saker som er henlagt, er gjelder drap og forsøk på drap på barn, og andre det et krav at påtalemyndigheten anser at det er lovbrudd med dødsfølge. I tillegg kan politiet også klar sannsynlighetsovervekt for at barnet er utsatt melde om saker nevnt i § 4 første ledd bokstav c. for lovbrudd som nevnt i § 4 første ledd bokstav a Det vil si saker der barn har blitt utsatt for lov- til c. brudd som nevnt i straffeloven kapittel 24 til 26, I fjerde ledd går det frem at statsforvalteren når saken har hatt alvorlige konsekvenser for skal gi melding når tilsynssaken er ferdigbehand- barns liv og helse, jf. første ledd andre punktum. let. Se merknaden til § 4 tredje ledd om hva som Politiet får ingen plikt til å melde om saker som er menes med at en tilsynssak er ferdigbehandlet. rettskraftig avgjort eller endelig henlagt før lovens Etter femte ledd kan departementet i forskrift ikrafttredelse, jf. merknaden til § 4 fjerde ledd. gi nærmere regler om politiets og statsforvalters Eksempler på saker politiet kan melde om etter meldeplikt etter paragrafen. I forskriften kan det første ledd andre punktum vil være saker som reguleres nærmere hvilke saker som omfattes av gjelder brudd på følgende straffebestemmelser: meldeplikten og hvilken informasjon meldingen § 252 (grov tvang), § 253 (tvangsekteskap), § 255 skal inneholde. 74 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) eller muntlig. Dersom adgangen til å uttale seg Til § 8 om saken ikke benyttes innen rimelig tid, kan Paragrafen er omtalt under punkt 7.9 og gjelder undersøkelsene ferdigstilles. Helsetilsynets underretning om igangsatt under- søkelse. Etter første ledd første punktum skal Helse- Til § 9 tilsynet så vidt mulig underrette berørte perso- Paragrafen er omtalt under punkt 7.10. ner og offentlige virksomheter samt andre som Første ledd første punktum regulerer Helse- kan tenkes å kunne opplyse saken. Presiseringen tilsynets adgang til å innhente taushetsbelagte «så vidt mulig» sikter til der det ikke er mulig å opplysninger for å opplyse saker som skal under- oppnå kontakt med de som skal underrettes. søkes etter denne loven. På anmodning fra Helse- Underretningsplikten gjelder kun i de tilfeller tilsynet skal offentlige virksomheter uten hinder hvor Helsetilsynet finner grunn til å undersøke av taushetsplikt gi Helsetilsynet opplysninger i en en sak. sak som undersøkes. Helsetilsynets tilgang til Hvilke offentlige virksomheter som bør under- opplysninger etter bestemmelsen, gjelder også rettes må vurderes konkret fra sak til sak. Helse- hvis Helsetilsynet må foreta en forundersøkelse tilsynet skal ikke bare kontakte offentlige virk- for å avklare om en sak skal undersøkes. Det somheter og personer som er omtalt i straffe- følger av første ledd andre punktum at det ikke saken eller tilsynssakens dokumenter, men kan kan utleveres opplysninger som er underlagt plikt også kontakte andre det er grunn til å anta har til hemmelighold i medhold av domstolloven § 128. eller burde hatt kjennskap til saken. Utleveringsplikten gjelder ikke opplysninger Berørte personer kan foruten det konkrete nevnt i politiregisterloven § 23 andre ledd første barnet være søsken, foreldre eller andre med for- punktum, jf. første ledd tredje punktum. eldreansvar og andre familiemedlemmer. Det skal I anmodningen kan det settes en frist for inn- legges til rette for at barnet får uttale seg, jf. § 11. I sending av etterspurte opplysninger. Bestemmel- dette ligger også en plikt til å underrette barnet på sen åpner ikke for innhenting av enhver informa- en egnet måte når undersøkelsen starter. Det kan sjon. Det er de opplysninger som er nødvendig for i praksis være behov for at Helsetilsynet kontakter at Helsetilsynet skal utføre sine undersøkelser barnet via foreldrene, særlig hvis barnet er lite. etter denne loven som kan innhentes, jf. femte Helsetilsynet må være tydelige i sin kommunika- ledd. Eksempler på opplysninger kan være pasient- sjon med både barnet og foreldrene at barnet har journaler, møtereferater og andre interne doku- en ubetinget rett til å uttale seg. menter, uttalelser fra privatpersoner og offentlige I underretningen bør det opplyses om at det virksomheter i tilsynssaker, barnevernsdokumen- ikke er forklaringsplikt, men en adgang til å for- ter mv. Utlån av straffesaksdokumenter er regu- klare seg om saken uten hinder av taushetsplikt, lert i tredje ledd. jf. § 10. I underretningen til berørte offentlige Det følger av andre ledd at Folkeregisteret virksomheter, bør det også opplyses om at Helse- etter anmodning og uten hinder av taushetsplikt tilsynet etter anmodning og uten hinder av taus- skal gi Helsetilsynet tilgang til opplysninger i en hetsplikt skal gis tilgang til opplysninger og doku- sak som undersøkes. Dette kan f.eks. være opp- mentasjon i saken, jf. § 9. lysninger om slektskapsforhold, adopsjon eller Det følger av første ledd andre punktum at slik foreldreansvar. underretning skal gis så snart som mulig. Det er Det følger av tredje ledd at politiet etter anmod- ikke stilt formkrav til hvordan underretningen gis. ning skal låne ut straffesaksdokumenter til Helse- Dette kan skje på den mest hensiktsmessige måte tilsynet. Det betyr at Helsetilsynet må levere for eksempel ved e-post, brev eller telefon. Det straffesaksdokumentene tilbake til politiet, og skal gis særskilt underretning til dem under- ikke avlevere dem til Arkivverket. Straffesaks- søkelsen angår. Dette innebærer at det ikke er til- dokumentene skal ikke arkiveres i Helsetilsynet. strekkelig at informasjon om at undersøkelse Unntakene fra politiets utlånsplikt er nevnt i settes i verk er allment kjent gjennom media eller tredje ledd. Helsetilsynet skal ikke motta materiale på annen måte. som er underlagt formålsbegrensninger etter Det er ingen forklaringsplikt for Helsetilsynet, straffeprosessloven § 216 i, jf. § 215 a fjerde ledd men etter andre ledd skal de som er nevnt i første tredje punktum, § 216 m sjette ledd, § 216 o femte ledd gis adgang til å uttale seg om saken. Det er ledd første punktum og § 222 d femte ledd andre ingen formkrav knyttet til uttaleretten, og det er punktum. Helsetilsynet skal heller ikke motta saks- opp til de som vil uttale seg om de gjør det skriftlig opplysninger som er unntatt fra innsyn etter straffe- 2024–2025 Prop. 141 L 75 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) prosessloven § 242 a, eller som er gradert etter I første ledd tredje punktum er det gjort unntak sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen, eller for opplysninger som noen har fått tilgang til i for- dokumenter som inneholder opplysninger som kan bindelse med oppdrag som forsvarer i straffesak. føre til at identiteten til vitner som har forklart seg Slike opplysninger kan likevel bare utleveres der- anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a eller § 234 som den som har krav på hemmelighold sam- a, blir kjent for Helsetilsynet. tykker. Det følger av fjerde ledd at Helsetilsynet kan I første ledd fjerde punktum presiseres det at anmode om bistand fra andre offentlige virksom- det ikke kan utleveres opplysninger som er under- heter for å opplyse en sak som undersøkes. Helse- lagt taushetsplikt etter ekomloven § 3-10 eller tilsynet kan også innhente nødvendig spesialist- hemmelighold i medhold av domstolloven § 128. kompetanse og be om sakkyndig bistand og Det følger av paragrafens andre ledd at den uttalelser. Disse vil da ha taushetsplikt om det de som forklarer seg har rett til å la seg bistå under får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid, jf. forklaringen. Det vil være opp til den enkelte selv § 12. å avgjøre om vedkommende vil la seg bistå og av Femte ledd presiserer at tiltak etter denne para- hvem. Som eksempel kan vedkommende la seg grafen bare kan utføres i den utstrekning det er bistå av advokat, en tillitsvalgt eller et familiemed- nødvendig for at Helsetilsynet skal kunne gjen- lem. Det er et vilkår for rettigheten at valget av nomføre sine undersøkelser etter denne loven og bistand ikke vesentlig forsinker undersøkelsen. at tiltaket må stå i rimelig forhold til det som Vedkommende må selv dekke utgiftene ved slik søkes oppnådd. Det vil si at det kun er de opplys- bistand. ninger som er nødvendige for å gjennomføre undersøkelse av en sak som kan innhentes uten hinder av taushetsplikt Til § 11 Helsetilsynet må i anmodningen angi så pre- Paragrafen er omtalt under punkt 7.12. sist som mulig hvilke opplysninger de trenger. Første ledd fastslår at barn som er berørt av en undersøkelse etter denne loven, har rett til å uttale seg til Helsetilsynet. Denne retten samsvarer med Til § 10 barnekonvensjonen artikkel 12 og Grunnloven Paragrafen er omtalt under punkt 7.11. § 104, og må praktiseres i tråd med disse bestem- Første ledd første punktum fastslår at enhver melsene. Det er frivillig for barn å uttale seg, og uten hinder av taushetsplikt kan avgi forklaring til retten til å uttale seg gjelder uavhengig av om for- Helsetilsynet om opplysninger som er nødvendige eldrene samtykker til det. Foreldrene kan ikke for undersøkelser etter denne loven. Det inne- kreve å være til stede under samtalen. bærer en adgang til å avgi forklaring, men ikke en Andre ledd hjemler Helsetilsynets plikt til å til- plikt. Det er opp til den som innehar opplys- rettelegge for at barnet får tilstrekkelig og tilpas- ningene, om vedkommende vil gi Helsetilsynet til- set informasjon og fritt kan gi uttrykk for sine gang til dem. meninger. Samtaler med barnet må gjennomføres De som utfører tjeneste eller arbeide for på en barnefaglig forsvarlig måte som hensyntar Helsetilsynet etter denne loven må presisere for barnets alder og modenhet. Barnet skal bli lyttet de som vil forklare seg at adgangen til å forklare til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar seg uten hinder av taushetsplikt kun gjelder infor- med barnets alder og modenhet. Etter barne- masjonen som er nødvendig for undersøkelsene. konvensjonen artikkel 30 har barn som tilhører en Adgangen til å avgi forklaring uten hinder av minoritet eller urfolk rett til å bruke sitt eget taushetsplikten gjelder enhver, og omfatter de språk, sin egen kultur og praktisere sin religion. som har lovpålagt taushetsplikt etter blant annet Barnets rett til å uttale seg må gå frem av forvaltningsloven, barnevernsloven, familievern- underretningen etter § 8 og gis orientering om til kontorloven, helsepersonelloven, krisesenter- de som forklarer seg for Helsetilsynet etter § 10. loven og taushetsplikt som forutsetningsvis følger av straffeloven § 211. Adgangen gjelder dermed blant annet for ansatte i offentlig virksomheter, Til § 12 samt helsepersonell, prester, forstandere i tros- Paragrafen er omtalt under punkt 7.13. samfunn og advokater. Adgangen gjelder også Første ledd første punktum slår fast at enhver opplysninger som nevnt i straffeprosessloven som utfører tjeneste eller arbeid for Helsetilsynet § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd, etter denne loven, har taushetsplikt etter forvalt- jf. første ledd andre punktum. ningsloven om det vedkommende får kjennskap til 76 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) under utførelse av sitt arbeid. Første ledd andre under slik forklaring kan videreformidles dersom punktum gjør unntak fra forvaltningsloven § 13 b tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplys- første ledd nr. 6. Dette må ses i sammenheng med ningene bør kunne gis videre eller opplysningene vernet mot bruk av opplysninger som bevis i er nødvendige for å forklare årsaken til hendelsen, straffesak som følger av lovforslaget § 14. Unntaket jf. omtalen av dette under merknaden til andre påvirker ikke Helsetilsynets plikt til å varsle i med- ledd. hold av avvergingsplikten i straffeloven § 196 eller Det følger av fjerde ledd at unntakene i taus- meldeplikten etter barnevernsloven § 13-2. hetsplikten etter andre og tredje ledd ikke gjelder Første ledd tredje punktum innebærer at opp- for opplysninger som er utlevert fra politiet. lysninger Helsetilsynet har mottatt fra politiet ikke Etter femte ledd er taushetsplikt som nevnt i kan utleveres til forskning. Etter samme punktum andre og tredje ledd ikke til hinder for at opplys- gjelder heller ikke unntaket fra taushetsplikten ningene bringes videre i den grad den som har etter forvaltningsloven § 13 a nr. 1 for opplys- krav på taushet samtykker, opplysningene har ninger som Helsetilsynet har mottatt fra politiet. statistisk form eller opplysningene er alminnelig Unntakene omfatter både opplysninger som inn- tilgjengelige andre steder. går i straffesaksdokumenter Helsetilsynet har mottatt til utlån fra politiet i henhold til § 9 tredje ledd og andre opplysninger politiet har gitt i med- Til § 13 hold av § 9 første ledd. Paragrafen er omtalt under punkt 7.14. Det følger av andre ledd at når personer som Første ledd slår fast at Helsetilsynet kan nevnt i første ledd mottar opplysninger som er behandle personopplysninger som er nødvendige undergitt strengere taushetsplikt enn det som for å utføre oppgaver etter denne loven. Hvilke følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende opplysninger dette konkret vil kunne være, må strenge taushetsplikt gjelde. vurderes i lys av oppgavene som er tillagt Helse- Helsetilsynet kan gjøre unntak fra dette hvis tilsynet etter loven. Paragrafen åpner også for at tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplys- Helsetilsynet kan behandle særlige kategorier av ningene bør kunne gis videre eller opplysningene personopplysninger og personopplysninger om er nødvendige for å forklare årsaken til hendelsen. straffedommer og lovovertredelser eller til- Det foreligger tungtveiende offentlige hensyn der- knyttede sikkerhetstiltak, jf. personvernforord- som hensynene og interessene som taler for å ningen artikkel 9 og 10. sette taushetsplikten til side veier vesentlig tyngre Andre ledd utpeker Helsetilsynet som behand- enn hensynene som taler for å bevare taushet. Et lingsansvarlig for opplysninger som behandles eksempel kan være at det foreligger risiko for nye etter denne loven. alvorlige hendelser. Dette vil ikke nødvendigvis Det følger av tredje ledd at personopplysninger være sammenfallende med situasjoner om avdøde personer skal lagres slik at det ikke er avvergingsplikten etter straffeloven § 196 skal mulig å identifisere de registrerte i lengre perio- dekke. Hvorvidt en situasjon tilsier at taushets- der enn det som er nødvendig for Helsetilsynets plikten kan settes til side må basere på en konkret arbeid etter loven. Bakgrunnen for bestemmelsen vurdering av den aktuelle situasjonen. Det må er at personvernforordningens bestemmelser i utøves varsomhet fra Helsetilsynets side ved bruk utgangspunktet ikke kommer direkte til anven- av dette unntaket slik at taushetsplikten ikke delse for opplysninger om avdøde personer. uthules. Det er bare anledning til å utlevere de Uttrykket «personopplysninger» skal forstås som opplysningene som er nødvendige for å avverge i personvernforordningen artikkel 4 nr. 1. skade eller forklare årsaken til hendelsen. Det følger av tredje ledd at personer som nevnt i første ledd i tillegg har taushetsplikt om alle opp- Til § 14 lysninger som er fremkommet under forklaring for Paragrafen er nærmere omtalt under punkt 7.15. Helsetilsynet. Denne taushetsplikten går lengre Paragrafen innebærer at opplysninger som enn det som følger av forvaltningslovens bestem- Helsetilsynet mottar etter §§ 9 og 10 og som er melser og særlovgivningens regler om taushets- underlagt taushetsplikt, ikke vil kunne kreves plikt. Det kan være opplysninger om navn og fremlagt fra Helsetilsynet som bevis i en senere adresse til involverte personer i en sak, straffesak. Bestemmelsen er en særregel som beskrivelse av (kritikkverdige) forhold ved en skal gå foran reglene i straffeprosessloven § 118. offentlig virksomhet eller arbeidsgiver osv. Det Bevisforbudet gjelder generelt, og ikke bare i følger videre av tredje ledd at opplysninger avgitt saker mot den som har gitt opplysningene. 2024–2025 Prop. 141 L 77 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Bestemmelsen er ikke til hinder for at opp- det kan inntreffe alvorlige hendelser dersom det lysninger som politiet har fått på selvstendig ikke settes i verk tiltak. grunnlag eller via andre kilder, brukes i en senere Spørsmålet om relevant offentlig myndighet straffesak. Bestemmelsen medfører ikke noe skal underrettes, må vurderes fortløpende under- generelt bevisforbud for visse opplysninger og er veis i undersøkelsesarbeidet. Bestemmelsen ikke til hinder for at en person som gir informa- stiller ingen formkrav til hvordan underretning sjon til Helsetilsynet, ellers må forklare seg om skal gis. Underretningen må gis innen rammen samme forhold etter de alminnelige reglene om for taushetsplikt etter § 12, men må gis på en slik bevistilgang i en annen sammenheng. Tilsvarende måte at det er mulig for relevant offentlig myndig- kan det tenkes at dokumenter som blir oversendt het å følge opp underretningen for å ivareta Helsetilsynet, også kan måtte legges fram av sikkerhet og kvalitet i tjenestene eller barns retts- andre instanser som bevis i en senere straffesak. sikkerhet. Slike dokumenter kan også bli oversendt politiet Bestemmelsen er begrenset til å gi under- og dermed bli en del av en straffesak. Dette vil da retning om alvorlige forhold til offentlige myndig- skje helt uavhengig av oversendelsen til Helsetil- heter. Bestemmelsen angir ikke hvilke offentlige synet, og vil måtte avgjøres ut fra alminnelige myndigheter som kan informeres. Dette kan være regler om bevistilgang. kommunale eller statlige myndigheter eller rele- vant tilsynsmyndighet, og må vurderes konkret i den enkelte sak. Helsetilsynet kan ikke varsle poli- Til § 15 tiet ved mistanke om straffbare handlinger som Paragrafen er omtalt under punkt 7.16. ikke er omfattet av avvergingsplikten etter straffe- Første ledd hjemler et forbud mot sanksjoner loven § 196 etter bestemmelsen. De som utfører fra arbeidsgiver som følge av arbeidstakerens for- tjeneste eller arbeide for Helsetilsynet etter denne klaring til Helsetilsynet etter § 10. loven har også plikt til å varsle i medhold av I andre ledd bokstav a fremgår det at forbudet avvergingsplikten i straffelovens § 196 eller ikke gjelder tiltak som arbeidsgiver iverksetter for meldeplikten etter barnevernsloven § 13-2, jf. å forbedre arbeidstakerens kvalifikasjoner eller merknaden til § 12. kompetanse. Forbudet gjelder heller ikke tiltak De som utfører tjeneste eller arbeid for som følge av at de mottatte opplysningene viser at Helsetilsynet etter denne loven må overholde arbeidstakeren ikke oppfyller de helsemessige taushetsplikten i § 12 i den underretningen som kravene for å inneha sin stilling, jf. andre ledd bok- foretas etter bestemmelsen. Bestemmelsen er stav b. Etter andre ledd bokstav c gjelder ikke for- således ikke et eget unntak fra taushetsplikten. budet sanksjoner som følge av at de mottatte opp- Etter § 12 første ledd kan informasjon gis videre i lysningene viser at arbeidstakeren har opptrådt henhold til de generelle unntakene i forvalt- grovt uaktsomt i forbindelse med hendelsen eller ningsloven med unntak av forvaltningsloven forholdet. Vilkåret om grov uaktsomhet trekker § 13 b nr. 6 og forvaltningsloven § 13 a nr. 1 og en nedre grense for atferdsnormen. Forbudet § 13 d for opplysninger som er utlevert fra poli- gjelder heller ikke dersom Helsetilsynet blir kjent tiet etter §§ 9 eller 10. Dette betyr blant annet at med omstendigheter knyttet til arbeidstakeren opplysninger kan videreformidles for det formål eller dennes handlinger eller unnlatelser på annen de er innhentet for. For taushetsplikt knyttet til måte enn gjennom arbeidstakerens forklaring forklaringer gitt etter § 10 kan opplysninger gis etter § 10, jf. andre ledd bokstav d. videre dersom tungtveiende offentlige hensyn til- sier at opplysningene bør gis videre, jf. § 12 tredje ledd. Til § 16 Paragrafen er omtalt under punkt 7.17. Det følger av paragrafen at Helsetilsynet Til § 17 innenfor rammen av taushetsplikt etter § 12 skal Paragrafen er omtalt under punkt 7.18. holde relevante offentlige myndigheter under- Paragrafen begrenser den registrertes rett til rettet om alvorlige forhold som avdekkes i løpet innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 i av undersøkelsen, og sine egne foreløpige vurde- opplysninger Helsetilsynet får utlevert fra politiet. ringer av disse. Bestemmelsen er en sikkerhets- Unntaket omfatter både opplysninger som inngår ventil. At det er nødvendig for sikkerhet og kvali- i straffesaksdokumenter Helsetilsynet har mottatt tet i tjenestene og barns rettssikkerhet innebærer til utlån fra politiet etter § 9 tredje ledd og andre at det må være en stor grad av sannsynlighet at opplysninger politiet har utlevert i medhold av § 9 78 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) første ledd. Dersom den registrerte ønsker å få Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres det innsyn i disse opplysningene, vil vedkommende i endringer i offentleglova § 2 fjerde ledd fjerde stedet måtte be om innsyn hos politiet eller påtale- punktum slik at straffesaksdokumenter som lånes myndigheten. ut fra politiet til Helsetilsynet etter denne loven unntas fra offentleglovas virkeområde. Innsyn i disse dokumentene vil følge reglene i straffe- Til § 18 prosessloven og politiregisterforskriften. Bestem- Det følger av § 18 at loven gjelder fra den tiden melsen innebærer at det ikke vil kunne gis innsyn Kongen bestemmer. Kongen kan sette de enkelte i straffesaksdokumenter etter offentleglova, og at bestemmelsene i kraft til forskjellig tid. slike henvendelser i stedet vil måtte rettes til poli- tiet eller påtalemyndigheten. Til § 19 Paragrafen er omtalt under punkt 7.18. 2024–2025 Prop. 141 L 79 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Barne- og familiedepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgs- svikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven). Vi HARALD, Norges Konge, stadfester: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) i samsvar med et vedlagt forslag. 80 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Forslag til lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) § 1 Lovens formål å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt Lovens formål er å bidra til å identifisere mot barn. systemsvikt og lærings- og forbedringspunkter i Undersøkelsene skal særlig avklare om det offentlige virksomheters arbeid for å forebygge foreligger svikt eller andre kritikkverdige forhold drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. på systemnivå i en eller flere offentlige virksom- heter og i samhandlingen mellom offentlige virk- § 2 Saklig virkeområde somheter. Loven gjelder Statens helsetilsyns under- Statens helsetilsyn skal i sine undersøkelser av søkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker etter denne loven ikke ta stilling til eller saker der barn har blitt utsatt for drap, vold, over- uttale seg om sivilrettslig ansvar eller strafferetts- grep eller alvorlig omsorgssvikt. lig skyld. Private rettssubjekter som yter tjenester på Statens helsetilsyn skal innenfor rammene av vegne av det offentlige, skal likestilles med offent- § 4 selv avgjøre hvilke saker som skal undersøkes, lige virksomheter etter denne loven. tidspunktet for og omfanget av undersøkelsen samt hvordan den skal gjennomføres. Statens § 3 Geografisk virkeområde helsetilsyn kan ikke instrueres i faglige spørsmål i Loven gjelder i Norge, medregnet Svalbard og sitt arbeid etter denne loven. Jan Mayen. Departementet kan gi forskrift om Statens helsetilsyns undersøkelser etter paragrafen her. § 4 Hvilke saker Statens helsetilsyn kan undersøke Statens helsetilsyn kan undersøke offentlige § 6 Formidling og rapportering virksomheters arbeid i saker der barn har blitt Statens helsetilsyn skal innenfor rammen av a. drept eller forsøkt drept taushetsplikt etter § 12 formidle sine analyser og b. utsatt for andre lovbrudd med dødsfølge funn til offentlige virksomheter som har vært gjen- c. utsatt for lovbrudd som nevnt i straffeloven stand for undersøkelse. kapittel 24 til 26, når saken har hatt alvorlige Statens helsetilsyn skal offentliggjøre anony- konsekvenser for barns liv og helse miserte rapporter på bakgrunn av sine under- d. utsatt for alvorlig omsorgssvikt søkelser etter denne loven. Rapportene skal Undersøkelse av saker som har blitt etter- beskrive eventuell systemsvikt og inneholde anbe- forsket av politiet, kan først skje når straffesaken falinger om tiltak som kan gjøre offentlige virk- er rettskraftig avgjort eller endelig henlagt. somheter bedre i stand til å forebygge drap, vold, Saker som har vært gjenstand for tilsyn hos overgrep og omsorgssvikt mot barn. statsforvalteren, kan først undersøkes når de er ferdigbehandlet av statsforvalteren. § 7 Melding til Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn kan også undersøke saker Politiet skal gi melding til Statens helsetilsyn om som er rettskraftig avgjort, endelig henlagt eller alle saker som nevnt i § 4 første ledd bokstav a og b. ferdigbehandlet av statsforvalteren før lovens I tillegg kan politiet melde om saker som nevnt i § 4 ikrafttredelse. første ledd bokstav c. Meldingen skal inneholde en kort omtale av hva saken gjelder, hvilke straffebud § 5 Gjennomføring av undersøkelsene saken gjelder og hvordan saken er avgjort. Statens helsetilsyn skal undersøke saker som Statsforvalteren skal gi melding til Statens nevnt i § 4 med sikte på å avdekke årsaksfaktorer, helsetilsyn om saker som nevnt i § 4 første ledd bakenforliggende forhold og hendelsesforløp av bokstav c og d. Meldingen skal inneholde en kort betydning for offentlige virksomheters arbeid for omtale av hva saken gjelder. 2024–2025 Prop. 141 L 81 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) Meldingen etter første ledd gis når straffe- Tiltak etter denne paragrafen kan bare utføres saken er rettskraftig avgjort eller endelig henlagt. i den utstrekning det er nødvendig for at Statens Henlagte saker kan bare meldes inn dersom helsetilsyn skal kunne gjennomføre sine under- påtalemyndigheten anser at det er klar sann- søkelser etter denne loven og tiltaket står i rimelig synlighetsovervekt for at et barn er utsatt for lov- forhold til det som søkes oppnådd. brudd som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c. Meldingen etter andre ledd skal gis når en til- § 10 Adgang til å avgi forklaring synssak er ferdigbehandlet av statsforvalteren. Enhver kan uten hinder av taushetsplikt, avgi Departementet kan gi forskrift om meldeplikt forklaring til Statens helsetilsyn om opplysninger etter denne paragrafen. som er nødvendige for undersøkelser etter denne loven. Dette gjelder også opplysninger som nevnt § 8 Underretning og mulighet til å uttale seg i straffeprosessloven § 119 første ledd og tviste- Når Statens helsetilsyn har iverksatt under- loven § 22-5 første ledd. Opplysninger som noen søkelse av en sak etter denne loven, skal Statens har fått tilgang til i forbindelse med oppdrag som helsetilsyn så vidt mulig underrette berørte perso- forsvarer i straffesak, kan likevel bare utleveres ner og offentlige virksomheter samt andre som dersom den som har krav på hemmelighold, sam- kan tenkes å kunne opplyse saken. Slik under- tykker. Det kan ikke utleveres opplysninger som retning skal gis så snart som mulig. er underlagt taushetsplikt etter ekomloven § 3-10 Innen undersøkelsen avsluttes, skal personer eller plikt til hemmelighold i medhold av domstol- og virksomheter som nevnt i første ledd gis loven § 128. adgang til å uttale seg om saken. Enhver som forklarer seg for Statens helse- tilsyn, har rett til å la seg bistå under forklaringen, § 9 Tiltak for å fremskaffe opplysninger med mindre dette vesentlig forsinker saken. Statens helsetilsyn skal etter anmodning og uten hinder av taushetsplikt gis tilgang til opp- § 11 Barns rett til å uttale seg lysninger fra offentlige virksomheter i en sak som Barn som er berørt av en undersøkelse etter undersøkes etter denne loven. Det kan ikke denne loven, har rett til å uttale seg. utleveres opplysninger som er underlagt plikt til Statens helsetilsyn skal legge til rette for at hemmelighold i medhold av domstolloven § 128. barnet får tilstrekkelig og tilpasset informasjon og Plikten til å gi tilgang til opplysninger gjelder ikke fritt kan gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 23 bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i andre ledd første punktum. samsvar med barnets alder og modenhet. Statens helsetilsyn skal etter anmodning og uten hinder av taushetsplikt gis tilgang til opp- § 12 Taushetsplikt lysninger i Folkeregisteret i en sak som under- Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for søkes. Statens helsetilsyn etter denne loven, har taus- Politiet skal etter anmodning låne ut straffe- hetsplikt etter forvaltningsloven om det vedkom- sakens dokumenter til Statens helsetilsyn, med mende får kjennskap til under utførelsen av sitt unntak av materiale som er underlagt formåls- arbeid. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 begrensninger etter straffeprosessloven § 216 i, jf. gjelder likevel ikke. Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 § 215 a fjerde ledd tredje punktum, § 216 m sjette og § 13 d gjelder ikke for opplysninger som er ledd, § 216 o femte ledd første punktum og § 222 d utlevert fra politiet etter §§ 9 eller 10. femte ledd andre punktum. Statens helsetilsyn Når personer som nevnt i første ledd mottar skal ikke motta saksopplysninger som er unntatt opplysninger som er undergitt strengere taushets- fra innsyn etter straffeprosessloven § 242 a, eller plikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal som er gradert etter sikkerhetsloven eller tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde, med beskyttelsesinstruksen. Statens helsetilsyn skal mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at ikke motta dokumenter som inneholder opplys- opplysningene bør kunne gis videre eller opplys- ninger som kan føre til at identiteten til vitner som ningene er nødvendige for å forklare årsaken til har forklart seg anonymt, jf. straffeprosessloven hendelsen. § 130 a eller § 234 a, blir kjent for Statens helse- Personer som nevnt i første ledd har i tillegg tilsyn. taushetsplikt om alle opplysninger som er frem- Statens helsetilsyn kan anmode om bistand fra kommet under forklaring for Statens helsetilsyn, andre offentlige virksomheter og benytte nødven- med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier dig sakkyndig bistand for å opplyse saken. at opplysningene bør kunne gis videre eller opp- 82 Prop. 141 L 2024–2025 Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) lysningene er nødvendige for å forklare årsaken til c. sanksjoner som følge av at de mottatte opplys- hendelsen. ningene viser at arbeidstakeren selv har opp- Unntakene fra taushetsplikten etter andre og trådt grovt uaktsomt i forbindelse med den tredje ledd gjelder ikke for opplysninger som er alvorlige hendelsen eller det alvorlige for- utlevert fra politiet. holdet Taushetsplikt som nevnt i andre og tredje ledd d. dersom omstendigheter knyttet til arbeids- er ikke til hinder for at opplysningene bringes takeren eller dennes handlinger eller unn- videre i den grad den som har krav på taushet latelser er blitt kjent på annen måte enn samtykker, opplysningene har statistisk form eller gjennom arbeidstakerens forklaring etter § 10. opplysningene er alminnelig tilgjengelig andre steder. § 16 Informasjon til relevant offentlig myndighet Statens helsetilsyn skal innenfor rammen av § 13 Behandling av personopplysninger taushetsplikt etter § 12 holde relevante offentlige Statens helsetilsyn kan behandle personopp- myndigheter underrettet om alvorlige forhold lysninger som er nødvendige for å utføre opp- som avdekkes i løpet av undersøkelsen, og sine gaver etter denne loven. Dette gjelder også egne foreløpige vurderinger av disse, i den grad personopplysninger som nevnt i personvern- dette anses nødvendig for sikkerhet og kvalitet i forordningen artikkel 9 og 10. tjenestene eller barns rettssikkerhet. Statens helsetilsyn er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter denne § 17 Begrensninger i innsynsretten loven. Retten til innsyn etter personvernforordningen Personopplysninger om avdøde personer skal artikkel 15 omfatter ikke opplysninger Statens lagres slik at det ikke er mulig å identifisere de helsetilsyn får utlevert fra politiet etter § 9. registrerte lenger enn det som er nødvendig for arbeidet til Statens helsetilsyn etter denne loven. § 18 Ikraftsetting Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. § 14 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmel- straffesak sene til forskjellig tid. Opplysninger Statens helsetilsyn mottar etter §§ 9 og 10 kan ikke brukes som bevis i en senere § 19 Endringer i andre lover straffesak. Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til inn- § 15 Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver syn i dokument i offentleg verksemd: En arbeidstaker som avgir forklaring etter § 10, skal ikke som følge av dette utsettes for noen § 2 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde: form for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. Lova gjeld ikkje for dokument som blir behandla Første ledd gjelder ikke av Etterretningstenesta etter etterretnings- a. tiltak som arbeidsgiveren iverksetter med tjenesteloven, eller for straffesaksdokument som hovedformål å forbedre arbeidstakerens kvali- blir lånte ut frå politiet til Statens kommisjon for fikasjoner og kompetanse partnardrap eller til Statens helsetilsyn etter barne- b. tiltak som følge av at de mottatte opplys- voldsundersøkelsesloven § 9. ningene viser at arbeidstakeren ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha sin stilling Bestilling av publikasjoner Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon – 05/2025 N E MER K VA E S T Trykksak 2041 0446